Kan du tenke deg noen finere ord enn “Jeg elsker deg”? Kan du tenke deg noen tryggere ord enn “Jeg vil alltid være hos deg”! Kan du tenke deg noen mer sjarmerende ord enn “Du er det beste som har hendt meg”? Kan du tenke deg noen deiligere ord enn “Du er det vakreste jeg vet om”? Kan du tenke deg noen mer trøstende ord enn “Jeg vil alltid være hos deg”?

Jeg kunne fortsatt. For de av dere som følger meg, så har dere fått med dere at jeg mest sannsynlig er født litt for langt nord.

Altså, det jeg mener, er at vi nordmenn, vi skal ikke si for mye. Vi må for all del ikke vise at vi er fryder oss, gleder oss, elsker og er stolte av hverandre! Vi holder kortene tett inntil brystet. Tryggest sånn! 

Her er kjernen i min norske nordidentitetskrise. Føler meg unorsk! Elsker når Cubanerne kommer bort til meg på gata i Havana, klemmer meg og sier “velkommen til mitt land.”

Jeg elsker å høre at folk bryr seg om hverandre. Elsker at folk tør å uttrykke det! Elsker folk som viser det i praksis! Enkelte mennesker i vårt samfunn, har skapt en forestilling, om at vi er mye mer «dannet» om vi holder igjen gode ord og gjerninger.

Totalt misforstått spør du meg! Tror verden og vi nordmenn (ja sørlendinger også) trenger å høre de gode ordene. Vi trenger å høre at vi er ønsket og elsket!

I dag er utfordringen ganske enkel. Fortell folk rundt deg hva de betyr for deg!  Fortell at du bryr deg om dem. Fortell at de betyr noe i livet ditt!

Hva har du å tape?
Stolthet for å ha gjort noe fantastisk?