Jesus var i Israel med disiplene sine, han helbredet syke, oppvekket døde og fortalt om sin far, på en helt ny måte. Jesus hadde fortalt disiplene at han vil lide og dø i Jerusalem. Allikevel dro han til byen for å feire påske. Jesus red inn i Jerusalem på et esel, mens folkene som bodde der jublet. De ropte Hosianna, som betyr “frels oss” og de viftet med palmegrener.
Har bare lyst til å presisere; Jesus hadde fortalt disiplene at han vil lide og dø i Jerusalem. Vet ikke hva denne fortellingen gjør med deg? Jesus visste hva han gjorde. Allikevel dro han inn til byen.
Aner ikke hvilken relasjon du har til fyren? Kanskje vokste du opp i tensing, sang av full hals med et åpent sinn, sammen med andre konfirmanter. Hvilket senere endret seg. Sjelen din lukket seg, fordi Jesus ble puttet inn i rammer du ikke ønsket å omfavne.
Eller kanskje er du typen som fikk Jesus «tredd ned over ørene som en altfor trang genser»? Du kjenner du får klaustrofobi bare du hører navnet, for oppveksten gav deg aldri noe valg?
Kanskje gikk du mektig på trynet? Gjorde alt hva boka forteller deg at du ikke skulle? Dermed har du selv trukket deg vekk? Du tror ikke du er god nok. Føler deg ikke verdig.
Kanskje har du vokst opp i et hjem, hvor det å tro på noe overnaturlig er naivt. Verdensbildet ditt er formet av det vitenskapen kan bevise. Å tro ville blitt stemplet som en svakhet.
Vi har alle vår historie med ulik bagasje. Vi har alle hjerter som kan velge. Jeg tenker på at han visste så godt hva han gikk til, da han red inn i Jerusalem. Han ble hyllet som konge, og sveket fire dager etterpå. Han visste hva som kom til å skje. Det gjør meg ydmyk og takknemlig. Det å tenke på at han som har skapt meg, elsker meg så høyt. Han møter fienden og kampen, for å bevise det! For en fyr!
Ha en velsignet palmesøndag! Jeg starter den med å lovsynge! Oh sing er en annen favoritt i huset om dagen!
