Vet ikke med deg, men isolasjonstiden har gjort noe med meg. Jeg føler meg annerledes. Fokuset spisser seg, hva bruker jeg livet mitt på? Uendelige timer uten stress. Timer til å reflektere over årene som har løpt av sted.
Du gjør deg opp noen refleksjoner over hvilke mennesker du ønsker skal ha innflytelse på deg. Hva er bra for sjelen og hjertet. Hva vil du bli påvirket av?
Med respekt for alle som befinner seg i en vanskelig situasjon med sykdom eller økonomi, så må jeg få lov å løfte blikket.
Jeg tror at for vår generasjon, kan isolasjonstiden bli en tid for å ta nye valg og gjøre noen prioriteringer.
Vi voksne tenker at vi må passe på barna våre, bevare de fra dårlig påvirkning. Og jeg lurer på; Har vi gått i blinde med tanke på oss selv?
Har du reflektert over hva du blir påvirket av? Har du bestemt deg for hvem du vil skal ha innflytelse i ditt liv?
De to siste kveldene har jeg vært med unike mennesker. Positive, inspirerende folk, fulle av pasjon for det de lever for. Folk som ikke har glede av å snakke om andre mennesker. Folk som lever for noe større enn seg selv.
Det gjør noe med hjertet mitt. Jeg blir takknemlig av å ha disse menneskene i livet mitt!
Diktet av @axelfrones måtte jeg lese noen ganger da jeg fikk det. Hva er det han egentlig mener? Poesi er jo vakkert, for vi kan legge hva vi vil i det. Og når jeg leser dette, så tenker jeg at disse menneskene jeg snakker om, de gjør meg hel, når jeg får dele livet med dem.
De påvirker meg i en retning jeg vil gå. Det er som om bitene i et puslespill finner sin plass. Man begynner å drømme drømmer man har drømt tidligere. Drømmer man kanskje trodde aldri ble noe av!
Takk skjønne venner og takk Axel Frønes! Du inspirerer meg igjen og igjen og igjen!
