Martinehalvs beskrev på fredag den ville voksenkulturen, som er blitt en del av barnekulturen vår i Norge.

Fantastisk skrevet martehalv, jeg elsket det, og en halv million nordmenn med meg! Takk, for at du sier det som det er!

Selv bor vi på «landet» ifølge 15 åringen, og jeg la merke til at en del voksne i mitt nærmiljø delte bloggen til martehalv.

Beit meg også merke i alle de kritiske og undrende kommentarer, som hevdet at vi vel ikke har det sånn her på «landet?»

Det er befriende og herlig å lese de kritiske og undrende kommentarene, for i deres «verden» er ikke dette et problem. Det finnes heldigvis fortsatt noen som ikke kjenner presset! Barna deres er ikke blitt presentert for presset. De er ikke en del av det, de kjenner det ikke, og søker ikke denne kulturen.

Dessverre er det ikke slik for store deler av de unge her på «landet!» Og her er er vi tilbake til det martehalv hevder: Problemet er vårt kjære foreldre. Jeg snakker like mye til meg selv, mamma til en på 13 og en på 15! Vi overfører presset på våre unger.

VI MÅ SETTE GRENSER FOR GALSKAPEN!

Vi må våkne! Være forbilder. Snakke om galskapen, som om det er galskap! Gi unga ekte vare. Ekte verdier å leve for! Sette grenser for den syke utviklingen! Grenser er beskyttelse! La unga arve klær, la unga spare til ting, sette grenser for hva som er sykelig dyrt og hva som faktisk ikke er greit å kjøpe! Lære barna å og jobbe og å spare!

Her på «landet» er problemet i mindre grad en østover! Jeg er glad jeg flyttet fra Oslo i denne sammenheng, så barna slapp å vokse opp i materialismen høysete. Det er forskjell! 

Samfunnet preger oss, og tenk da hvilken kraft det har til å forme våre barn! Det er skremmende å tenke på! Og som Martine sa, vi må våkne! På tide å skape en bevisst motkultur!