I dag kommer en oppmuntring, en oppfordring og en utfordring. Først har jeg lyst til å fortelle deg at du er god nok.
Hodet ditt prøver kanskje å fortelle deg noe annet. Hvem har regien over deg, og hva fyller du hodet ditt med?
Sosiale medier forteller oss mange løgner og mye blankpolert sannhet. Det kan lett føre til at man aldri føler at man når opp eller strekker til.
Hadde en interessant samtale med en av mine beste venner her om dagen. Vi samtalte om typen mennesker som er opptatt av «å bli sett med de rette personene». Kan virke som disse menneskene søker etter en anerkjennelse som ligger hos andre. Når du tenker over det, så er det egentlig bare trist. For hvilke prosesser er det egentlig som skjer inne i oss mennesker, om vår verdi skal styres av andre mennesker med status?
Tror du skjønner hvor jeg vil. Og mine tanker rundt det, er at hele greia er bare trist. Og jeg får vondt av deg som har det slik.
Jeg vil gjerne fortelle deg at du er god nok. Sånn du er! Kast maska. Være deg selv, for du er helt unik. Kanskje føler ikke du at du betyr noe for verden, men for en av dine medmennesker kan du være hele verden.
Når jeg dør så håper jeg at det folk skal huske av meg, var at jeg elsket mennesker, og gjorde en innsats for å andre. Familien min og mine nære venner, er det aller kjæreste jeg har, og målet mitt er å omslutte dem.
Hva ønsker du at folk skal tenke om deg?
