I dag kan jeg ikke være stille. I går kveld hørte jeg for første gang sangen LEVE.
Hør den gjerne før du leser videre.
Sangen berørte meg så sterkt, at jeg fikk vondt i brystet. Jeg blir fysisk dårlig av å bli presentert for denne delen av «vår verden». At det virkelig er slik.
Hvor er hjertene våre?
Tenker du over hvor heldig du er som kan leve fritt? Tenker du over at ting ikke er like enkelt for alle i vårt samfunn? Vet du at rasisme foregår i vårt land?
Bryr du deg?
Med blogginnlegget i dag ønsker jeg å si at det er på tide at vi STÅR OPP! Reiser oss opp mot urettferdighet, mot hat og rasisme.
Ikke si at det ikke er noe vits!
Det er en vits. La oss sammen lage et statement. La oss gjøre noe. Dele sangen på alle sosiale kanaler.
Stå for noe.
Ikke gidd å komme med argumentet at du ikke er aktiv på sosiale medier. Da er det på tide å bli det, iallefall for et innlegg eller to.
Musikken forener oss.
La oss ta opp kampen sammen! (Leve.)
I Kjærlighet til alle mine venner som opplever det som en kamp «å leve». ♥️
