LØVETANNSBARNA

 

 

Å tilgi er kanskje noe av det vanskeligste vi mennesker gjør! Det kan være ydmykende og hardt, men trolig et av de viktigste valgene vi tar!

Livet gir og livet tar! Lite visste vi, i allefall jeg, om smerte, sorg og tap da jeg mottok vitnemål i 9.klasse på ungdomsskolen.

La meg gjøre en viktig korrigering! Noen visste det. DET, det som er vanskelig å sette ord på, smerten. Noen fikk en brutal start. Noen fikk bagasjen full lenge før vi andre var kjønnsmodne! Noen måtte ta støyten tidlig,  lærte sine strategier for å overleve og dekke over smerten. De ordnet på familiens fasade, så ikke verden raste sammen. De var limet, og ble voksne så altfor fort!

Løvetannsbarna. MINE HELTER!

De kjempet seg gjennom oppveksten tross umulige vekstvilkår. Disse barna med rene superkrefter. De fant frem urkraften og kjempet! System og oversikt ble livsviktig! Kontroll over situasjonen ble en overlevelsesstrategi! Lite visste vi hva de gjennomgikk. Og spørsmålet er om vi noen gang vil forstå det på riktig.

Hvordan skal et løvetannsbarn klare å tilgi? Er ikke det en utopi? Tilgi en mor som slo? Tilgi en far som drakk? Tilgi foreldre som aldri satt deg først? Tilgi foreldre som skrek og gjorde deg redd? Tilgi en foreldre som manipulerte deg til å hate? Er det å forvente? Er det sunt å tilgi disse?

Ifølge filosofisk forskning så er det liten tvil! Nettopp fordi det å gå rundt å bære på noe uoppgjort og vondt tærer deg i stykker som mennesket!

Å tilgi er et valg! Et valg du må ta! Et valg som kan sette deg fri! Tilgivelsen oppløser bitterhet, og gir hjertet rom til å vokse! Forskerne på feltet kaller det jeg her omtaler en terapeutisk, ubetinget tilgivelse. For din egen sjelefred på en måte.

Misforstå meg rett, det er med stor respekt, for dere som har kjempet, jeg skriver. Husk dere er mine helter! Det er ikke lett! Jeg sier ikke at det er lett! Men det gir håp om en bedre fremtid!

Når bagasjen blir for tung, må vi stoppe opp i livet, ta ut noe, pakke om for å gjøre ferden videre lettere!

Til deg som ikke går under kategorien løvetannsbarn, men som allikevel strever med å tilgi! Kanskje er du dønn skuffet! Knust. Forlatt. Forhatt. Bitterheten spiser deg om du ikke tar valget! Støtt deg til flokken din! Vær med mennesker som drar deg i riktig retning! Og tilgi!

Avslutter med et av mine favorittdikt!

Tilgivelse fra “NÅ”

av Michael de Vibe og Ragnar Karem

 

Å tilgi er ikke å glemme!

Å tilgi er egentlig å huske,

at ingen er perfekt,

At vi alle snubler, når vi så gjerne

ville stå oppreist.

At hver av oss sier ting vi skulle

ønske vi ikke hadde sagt.

 

At vi alle kan glemme at kjærlighet

er viktigere enn å ha rett.

At vi er så mye mer enn våre feil.

At vi ofte er vennlige og omsorgsfulle.

At å akseptere en annens feil,

kan hjelpe oss å akseptere våre egne.

 

Å tilgi er å huske, at sjansen er ganske

høy for at vi snart trenger å bli tilgitt selv.

At livet noen ganger gir oss mer enn

vi makter å håndtere.

 

Å tilgi er å huske, at vi har plass i vårt

hjerte til å begynne på nytt,

På nytt

Og på nytt

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg