I lunsjen i går satt jeg og pratet med en av mine skjønne nye kollegaer om frivillig arbeid. Det er herlig med nye mennesker som kommer som et friskt pust inn i tilværelsen din. Mennesker som byr på seg selv, og som engasjerer seg i samfunnet og lokalmiljøet. Jeg beundrer slike folk.

Til deg som lurer, jeg har mange slike engasjerte i lærerkollegiet. Tror nødvendigheten av å bidra til et varmere og rikere samfunn ligger nedtegnet i en god del av lærergjengen.

Tilbake til lunsjen; Samtalen vår gikk på hva vi fylte livet vårt med. Vi er begge engasjert i frivillig arbeid, og vi elsker det.

Livet går i sesonger. Enkelte perioder har man nok med å komme seg gjennom jobb og gjøremål.

MEN å fylle livet med engasjement for andre det har jeg klokketro på.

Dagens oppmuntring går til deg som egentlig vil engasjere deg, men er litt redd. Jeg tror at om du gjør det, så kommer du til å oppleve at det gir livet mening og perspektiv.

 Jeg heier på deg!