Jeg er mett. Har i grunn følt meg mett de siste fire ukene. Ved et måltid planlegger vi det neste. Vi baker, steker og koker. Vi er privilegert! Bor i fine hus, kjøper stadig nytt interiør. Bygger uteområder, for å klargjøre oss for en sommer, hvor middelhavseventyr trolig må avlyses. En sommer vi må være hjemme.
🏠HJEMME⛺️
På langfredag så jeg på Trygve Skaug sin konsert for Moria. Jeg vippset en liten slump, og gråt noen tårer. Jeg respekterer den mannen.
📸redd barnas Instagram
Representanten for «Dråpen i havet» fortalte på konserten, at i flyktningleiren må 1300 flyktninger dele på en vask. I vasken er det kun kaldt vann, og de har ikke såpe. Jeg tipper at alle i leiren drømmer om å være hjemme. I en trygg, varm seng. I en sofakrok foran peisen, hvor de kunne gå bort til kaffemaskinen og putte i en ampull. Et sted de var trygge. Vi lever i en drøm i Norge, materialistisk sett. Er vi rikere enn de i flyktningleiren i Moria?
«Hjemme – er der hjertet ditt er», sies det så vakkert. Hvor er ditt hjerte? Hvor mye av hjertet ditt legger du igjen hjemme? En klok fyr sa «bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det!»
Hvordan bevarer du hjertet ditt i denne rare tiden i samfunnet vårt? Bryr du deg om din neste? Om din familie? Ofrer du noen tanker eller slanter til Moria, eller andre mennesker i nød. For dem er smitten det samme som å tape kampen.
Det å kjenne på å være mett i dobbel forstand tror jeg er sunt. Vi nordmenn lever i en drømmeverden sammenlignet med andre land. Vi må løfte blikket, og bevare hjertet.
Jeg tror Gud ser etter om vi har hjerter som vil. Jeg tror han elsker at vi ikke gir opp, men at vi har hjerter som starter på nytt og på nytt, når vi mislykkes. Hjerter som ønsker å leve for noe større enn seg selv og vårt neste måltid!
