Jeg hadde en hjertevarm samtale med noen kollegaer denne uken! Vi snakket om livet, om motgang og medgang. Gjengen jeg drøftet livet med, har alle vært ute i motvind og støtt på noen grunner.

Vi snakket om det utfordrende livet, og overførte raskt tankene våre til de unge, foreldrerollen og  skoleliv. Vi var alle enige om at vi ikke må gå i fella! Vi må ikke gi barna våre et bilde av at livet bare er lyserosa skyer, med flyvende unicorn som serverer de, og passer på at livet deres er behagelig hver dag.

Kjære leser, misforstå meg rett! VI ELSKER UNGER! Vi tror på fremtiden. Vi tror på mennesket. Vi forstår at barna må oppleve trygghet og få primærbehovene dekket. Det er dedikerte, varme lærere jeg snakker med.

MEN vi brenner bare for at vi som foreldre og lærere MÅ hjelpe barna å tåle! Vi må ruste de for fremtiden!

I samfunnet i dag er statistikken nedslående med tanke på psykisk helse og samlivsbrudd. Vi vet at mange vil møte på sykdom, og generell motgang i livet! 

Livet vil vekke de unge håpefulle en vakker dag. Noen vil møte det hardt og brutalt. Noen mer skånsomt. 

Vi må gi de redskap og strategier for å takle motgang. Det er VÅRT ANSVAR! Et barn trenger å høre «Nei!» Et barn trenger å bli justert og korrigert! Det gir karakter! Tenk tilbake på din egen barndom. Et barn må tåle å bli svett, andpusten og sliten! De må kunne kjede seg. De må tåle å stå i kø, vente og spare! De må presses til å strekke seg! De må justeres!

La det være sagt, at jeg tror alt dette kan gjøres med varme og med kjærlighet! Kjefting og skriking er gått ut på dato!

Lærere er i en vanskeligere situasjon med tanke på oppdragelse i skolen. Vi må gå på tåspiss sko! Vi kan knapt irettesette de når de oppfører seg svært upassende. Elevene kan oppleve det krenkende. Det ER en utfordring! Vi har MISTET oppdragermandatet!

Derfor er dette innlegget til oss foreldre! Vi må på banen. NÅ! Vi må stå opp for barna med strenge grenser og haugevis med kjærlighet!

Vi gjør det sammen!