Dette innlegget uttrykker en harme! Formålet mitt er å provosere deg! Provosere deg til å bli med! Bli med å skape en MOTKULTUR! Budskapet mitt er tenkt til deg som er mor eller far.
Er du ung og frustrert over samfunnet. Føler deg kanskje mislykket og at du ikke passer inn? Bra tenker jeg! Det samfunnet vi har skapt, beklager alle unge, det er ikke verdt å passe inn i! Håper derfor du leser og blir med på å gjøre motstand mot kulturen vår!
Jeg holder på å spy av samfunnsidealene vi har i dag! Jeg akter ikke å se på samfunnet vi skaper, uten å si ifra, ROPE HØYT UT, stå på barrikaden, si at det er på tide med en MOTKULTUR!
Jeg er fed up av «Vipper on fleek». «Plastikkdukker» som setter griller i sårbare tenåringshjerter.
Blir hissig av foreldre som syr puter under armene på uoppdragne unger. Mødre som er mer opptatt av trening, karriere og vinklubb enn sine egne barn. Blir sint av foreldre som sier de ikke kan sette grenser fordi det blir galt for barna.
GRENSER ER KJÆRLIGHET!
Min kamp slutter ikke med dette! Jeg blir hissig på klesbutikker som sponser tynne, «populære» tenåringsjenter og vakre unggutter. Butikker som deler ut «status» som kan være så utrolig ødeleggende for ungdommen. Status grunnlagt på følgere og likes. De mater en kultur som ødelegger de unge. (Noen unge vel og merke.) Ofte de ensomme, som trenger bekreftelser. De får bekreftelser på alt det som i et voksent perspektiv er tomhet. Dette provoserer, fordi det ødelegger de nydelige unge menneskene vi jobber med hver dag.
Gir meg ikke.., Blir hissig av sosiale programmer/apper som forblinder, og i en lang periode har forblindet mange foreldre. Barna får tilgang for tidlig, får følgere, får betalt, får ganske mye betalt, video på video legges ut.
Når barna våkner til liv og hormonene drar dem til øst, så til vest, opp i nord og til slutt sitter skolen med de gråtende i sør. Da blir jeg sint! Sint over foreldre som er forblindet. Foreldre som lever livet gjennom barna. «Det er jo så uskyldig og gøy for dem!»
Neida, kjære mor og far! Videoene fra de var små florerer i lukkede grupper. Og barnet dit synes ikke det er gøy lenger. Hvorfor tok du ikke ansvar? Hvorfor beskyttet du ikke ditt eget barn mot sin egen uvitenhet?
Vi forstår hvor det sviktet. Hjernen var ikke med da enhver bevegelse ble publisert på nett. Ganske enkelt fordi hjernen var 8år, lite utviklet til å forstå hva som er flaut og ubehagelig når man er 14år! Hvor var du mor? Hvor var du far?
GRENSER ER KJÆRLIGHET!
Hjernen til ditt barn prøver nå iherdig å henge med, men den har så mye på harddisken som skaper virus for det sårbare hjertet. Et virus som ikke hadde trengt å være der, om du var antivirusprogrammet som et barn trenger.
Jeg skulle så gjerne vekket deg kjære mor og far, til å bli med på å skape en motkultur! Tatt bort det uekte. Beskyttet det svake. Fått de til å føle seg elsket. Holdt rundt de. Sagt at de er unike. Gode nok. Med strenge grenser fulle av kjærlighet, kakao og varme rundstykker!
Jeg skulle så gjerne vekket deg kjære ungdom – til å være en motkultur! Til å føle deg unik. Med tynne eller tykke legger. Med korte eller lange vipper. Med litt fett på magen eller uten. Med sprettrumpe eller flat rumpe. Med et hjerte, et hjerte som bryr seg!
DU ER UNIK!
