Kjære tenåringsmor og tenåringsfar!

Denne bloggen er til deg og meg. Vi som daglig strever og fryder oss over vandrende hormoner og total ommøblering i overetasjen hos våre etterkommere. Disse vidunderlige skapningene som gir oss hodebry, utfordrer oss og  fyller hjertet med følelser som løfter oss til himmelen.

Snakker selvsagt om tenåringsbarna våre, som vi iherdig prøver å guide gjennom livets strabasiøse ferd. Ingen enkel oppgave, og heller ingen bruksanvisning.

Samholdet mellom oss foreldre tror jeg kan være hovednøkkelen. Du vet den universalnøkkel som går til mange dører.

For tre helger siden ble jeg oppringt av en mor på et annet trinn, som trodde hun så mitt barn på vei mot stranda med en gjeng som drakk sprit. Hun var ydmyk, sa at barnet mitt så ut til å være ukomfortabel, og at de hadde hilst høflig.

Barnet mitt var på skitur i Trysil, så det var et annet barn, men det ansvaret den mammaen tok med å ringe og spørre, det varmet hjertet mitt enormt. Jeg takket henne for omsorgen.

Det handler om å styrke og hjelpe hverandre. Og her tror jeg, kjære lokalsamfunn, at vi har en jobb å gjøre. Hvordan mottar du en telefon? Går du i forsvar eller er du takknemlig?

Det krever en landsby for å oppdra et barn, og du og jeg er den landsbyen.

I tillegg til samholdet, universalnøkkelen, vet jeg at det finnes flere nøkler på det samme knippet. Og det er en nøkkel jeg ønsker å utfordre deg på å bruke mer.

Vi må tørre å gjøre oss upopulære
og si «nei!»Ungdommer trenger å høre nei. De trenger å vite, at de ikke får lov å henge rundt på skolen ved midnatt. Umyndige tenåringer bør ikke «henge ute» med venner i helgene. De bør være hjemme med familien. Hos hverandre, med voksne tilstede, eller inne på fritidsklubber hvor det er voksne, og hvor du faktisk kan sjekke om ditt barn er der.

Helgens oppdateringer om fyll langt ned i alder, 45 samlet i koronatid utenfor en skole og slåsskamper, det er bedrøvelig. Disse oppdateringene krever endring.

Barna våre trenger at vi endrer oss. Det er ikke gøy å være streng, men grenser er kjærlighet! Grenser redder de skjønne barna våre. For det er barn de er, i altfor store kropper. Uferdige barn som vi elsker overalt og som vi vil at skal få et godt liv. 

Hjertesukk sosiallærern