Er ikke livet rart?
For snart 7 år siden mistet vi farmor, barnas oldemor. Hun var noe helt for seg selv. Alt hun gjorde var vakkert, og hun var en sann engel i sin verden. Hun tok inn gatas utslåtte. Farfar skrubbet de i badekaret, og farmor lagde de deiligste retter. De dekket bordet og viste sann Kjærlighet.
Farmor lagde alltid de deiligste retter til alle. Når du kom på besøk fikk alle sin favoritt. Hun visste hva vi elsket, til hver minste detalj. En duk er derfor et viktig minne, for fest og farmor hørte sammen.
I går da vi kom i bursdag til mamma, så opplevde vi noe helt fantastisk. Mamma fortalte, at det var en duk hun og pappa hadde spart til en spesiell anledning. Det var en duk farmor hadde strøket før hun døde. Duken har ligget sirlig brettet i dukeskuffen i snart 7 år. I går fikk den skinne.
Lettrørt som jeg er kom tårene trillende. Det var som om farmor var med oss. Det ble et sterkt øyeblikk Familie er noe vakkert. Enkelte mennesker brenner seg fast i hjertet. De er med deg, selv etter døden, og gir livet ditt mening.
Jeg er takknemlig.
Har du noe du er takknemlig for? Del gjerne i kommentarfeltet! Det er godt å oppmuntre hverandre!
