Da jeg var 20 år skrev jeg dette diktet;
Det diktet oppsummerer hva påske betyr for meg, og hvordan liv jeg vil leve.
Her finner jeg mening og får perspektiv.
Blir ofte spurt hvordan jeg klarer å holde meg på beina gjennom livet, med godt mot og humør. Enkelte har direkte spurt om jeg er sann, altså ekte. De som kjenner meg vet at livet har bydd på mange stormer med sykdom og bekymring.
Svaret på freden og gleden ligger i Gud! Han forsørger meg. Han metter min sjel med fred. I han henter jeg min styrke og min fred. Når livet gir motvind, når sykdom og smerte invaderer. Når utfordringene og skuffelsene står i kø, da løfter jeg blikket oppover og innover. Da får sjelen ro! Det er en ro som ikke blir tilfredstilt i suksess eller perfeksjon. Det er en ro og en kjærlighet som overgår min forstand!
I disse dager trenger jeg at noe overgår min forstand! Hele verden kjemper mot en usynlig fiende. Selv om vi ikke ser den, så vet vi at den gjør noe med oss. Det er «innafor» intellektuelt å tro det! Hva med skaperen, kanskje verdt å omfavne og gi det en sjanse?
Det er en låt som går på repeat her i huset. Den heter Blessing. Hør den! Vær ved godt mot! Han som designet deg kjenner alle dine tanker!
Bare si hei. Her er jeg. Vil du ha litt tid med meg? 🤞🏽🤞🏽🤞🏽😂♥️😍🥰❤️
Ha en velsignet lørdag!
