Kjære leser
Har lyst til å ta opp tråden fra tidligere innlegg, hvor fokuset mitt har vært psykisk uhelse, og å søke hjelp. Vil forklare litt av min tankegang med blogginnleggene mine.
Når jeg skriver at om du strever, snakk om det, søk hjelp. I det ligger det ikke at alle problemer blir løst! Ikke i mitt hode i allefall.
Et blogginnlegg er kort, et blaff, et bittelite perspektiv. Jeg forstår at det kan provosere om du tror at jeg tenker at psykisk uhelse er quick fix! I jobben som sosialpedagogisk rådgiver kjemper jeg daglig kampen, sammen med unge som sliter med psykisk uhelse. Statistisk strever 25% av ungdommene i Norge.
Vi i skolen er ofte fortvilet over for lite ressurser i hjelpeapparatet. Og vi har erfart at du skal være veldig syk for å få hjelp! I familier som berøres, er dette knalltøffe kamper.
I mitt hode er det allikevel ingen motsetning med mine, og forøvrig «nasjonens» oppfordring om å snakke med noen, og søke hjelp. Ingen sier at det er lett, men alle må ta et skritt for å få hjelp!
Samtidig er det befriende å vite at det er MYE legedom i å bli lyttet til, å fortelle igjen og igjen, og i å oppleve kjærlighet.
Klem Julie