En ny fase i livet står for døren. Gulljenta er ferdig med grunnskolen og skal på videregående. Klumpen er stor i halsen, og tårene sitter lett hos mor. Noen som kjenner seg igjen?
I 10 år har jeg sett jenta mi hver dag på skolen, ettersom jeg jobber der. For meg som er skilt, har det vært en enorm velsignelse! Den uken hun er med sin far kan jeg stjele en klem og øse ut noen godord. Det har holdt meg gående!
Nå er det slutt. 🙈 Og det er en av de rareste følelsene jeg har kjent på lenge. Jeg elsker at hun skal følge drømmene sine, utvikle seg og vokse. Samtidig må jeg gi slipp. Jeg har gjort alt jeg kan for å gi henne røtter, og nå må hun få bre ut vingene og fly.
Det er tøft å være mamma!
Barn er en himmelsk gave! Det er det vakreste og mest dyrebare vi får «utdelt». Og jeg er så takknemlig! Samtidig overveldet over denne nye fasen som plutselig kom!
Det er tøft å «gi slipp», «sette fri» og la det mest dyrebare du har vokse. På den andre siden, er det noe av det mest naturlige og noe av det vakreste å være vitne til! Å vite at hun har potensial til å være med å bety noe i sin verden. Og at hun får vokse fritt! Det er LIVET! Det er det magiske livet!
En følelsesladd og litt småsliten mamma og sosiallærer, sender i kveld varme tanker til alle mammaer og pappaer der ute som er i samme fase! ♥️♥️ Det er tøffe tak! 😂🥰
