I går var det 6 år siden vi gravla min kjæreste farmor. Savnet er stort. Hun var helt unik for meg. I min tøffeste periode av livet hadde jeg mange nære samtaler med henne. Hun var gammel, men er allikevel dypt savnet, for hun var så høyt elsket.
Tenåringen på 13 og jeg snakket om Koby Bryant idag, og om hvor tragisk det er for de etterlatte. Han var et stort forbilde for tusenvis. Barn og kone som sitter igjen uten en far. Savnet deres må være umenneskelig hardt! Hvordan klarer de å møte dagen?
Snakket med en annen venn i går, som kom som flyktning til Norge for 4 år siden. Vedkommende måtte flykte alene fra krigen, etter å ha mistet alle han elsket. Det er vanskelig for han å sette ord på det, fordi det er så hjerteskjærende vondt! Tenk å miste alle du elsker! Denne samtalen har brent seg inn i hjertet mitt. Hjertet gråter for alle mennesker på flukt. Tenk den redselen og den sorgen de bærer.
Det å savne noen, betyr at vi har elsket og fortsatt elsker noen. I dag har jeg lyst til å oppmuntre deg til å fortelle folk hva de betyr for deg! Sette pris på hverandre mens vi kan! Vis kjærlighet!
