Jeg hørte en podcast fra en kvinne som beskrev livet. Hvordan hun satt i en bil, og veien var en metafor på livet.

Fremfor henne kom det stadig nye hindringer, veiarbeid, hull i veien, kø og ulykker.

En dag satt hun ved siden av sin kjære i bilen. Bilen var ny og den hadde takluke. Hun kikket opp. Perspektivet endret seg raskt. Hun så knallblå himmel, sol og fugler som flakset.

Vet ikke hva du står i i livet ditt. Hvilke hindringer eller utfordringer du møter på. Kanskje trykker covid_19 deg ned? Vi har alle vårt vi strever med, som vi må gjennom. Vi kan kjenne på urettferdighet, håpløshet, skuffelser, sorg og mismot.

Denne historien om kvinnen med soltaket berørte meg. Det å løfte blikket. Få et større perspektiv, når hindringene foran deg suger energien ut av deg.

Når folk ikke forstår deg, ser deg eller du strever med å kjenne din egen verdi. Da gjelder det å løfte blikket.

Det å løfte blikket er et valg. Februar 2021 you got me! Jeg skal se på sola. Drømme meg bort. Ikke gi næring til bekymring og skuffelser.