Skjærtorsdag er dagen før Jesus dør. En dag han må ha hatt det utrolig vanskelig. Jeg tipper han har kjent på alle vonde følelser vi mennesker kan kjenne på.
Det er noen øyeblikk i historien denne dagen, som berører hjertet mitt sterkt. Det handler om relasjonen mellom Peter og Jesus, og Jesus sine forferdelige timer.
Peter og Jesus var nære venner, men Jesus vet at Peter kommer til å forråde han. Da de gikk til Oljeberget sier Jesus til Peter at han kommer til å fornekte han. Peter blir helt knust, og svarer at om han så må dø med Jesus, så vil han ikke fornekte han.
Etter påskemåltidet ville Jesus ta med disiplene til Getsemane. Jesus ville be, han var full av angst og tok med seg Jakob, Johannes og Peter. Han ba gutta om å våke og be, mens han trakk seg for seg selv for å snakke med sin far.
Jesus var redd, han visste hva som ventet han, og han visste at dette var hans forutbestemte oppgave. Det at Jesus visste at hans beste venn ville fornekte han, og at hans eneste vei videre var døden, det berører meg.
Jeg klarer ikke helt å skjønne hvor sterk kjærlighet som driver dette. Det er nesten vondt å kjenne etter, og jeg fatter det ikke! Jesus må ha vært så fortvilet, så redd og så trist. Det må ha vært så tøft å vite at han skulle dø, og at hans beste venn ville svikte han.
Takknemlighet fyller hjertet mitt når jeg tenker på at han gjorde dette for deg og meg! Håper du vet at han gjorde dette for deg! Fordi du er unik! Skapt til fellesskap med han!
Da Peter hadde fornektet Jesus tre ganger før hanen gol, tok han seg til hjertet og gråt. Peter er som deg og meg, menneskelig, han skuffet Jesus. Allikevel var det på Peter, Jesus bygde sin aller første kirke. Han ble kirkens aller første leder! Jesus kan bruke hva som helst. Hvem som helst. Vet ikke med deg, men det trøster meg.
God torsdag!
