I I dag gikk det i ett på jobb, da jeg rundt ti tiden passerte et speil synes jeg at jeg så bleik ut. Tenkte ikke videre over det, de naive gode tankene ledet meg til å tro at det handlet om lyset! Tre timer etterpå var jeg på wc, ser inn i det samme bleike fjeset og oppdager at solpudder og mascara var glemt! Jeg er ikke noe sminkebærte, men følte meg med ett så naken!

Da jeg gikk hjem fra jobb begynte jeg å tenke på det her!

Sminkeløs. Naken.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Tankene gikk til de som strever med denne sminken. Denne masken de er helt avhengig av å holde, for å få dagen til å henge i hop. Om de skulle glemme seg og lette litt på sløret, så blir de med ett så nakne og sårbare.

Jeg kjenner et veldig hjerte for disse menneskene. De har ofte et hav av bekymringer de bærer på. Et «trent» øye ser det ganske fort, empatien blir sterk.

Personlig får jeg så lyst til å omfavne de. Holde rundt de til de ikke orker å stå imot omsorgen og kjærligheten. Hjelpe de å kaste masken. Skape det trygge rommet hvor de kan være ekte om livet!

Jeg vil ha det sånn i min verden! Se skjønnheten som ligger bak masken! Dele ekte liv! Jeg vil bety noe for de som ingen bryr seg om!

Hva med deg? Lever du i en gjeng med masker? Må du være vellykket for å blende inn? Ta opp kampen!

Jeg sender varme sminkeløse tanker i din vei! Følg denne bloggen så får du en usminket versjon av livet!

God onsdagsklem fra Julie

(Mitt første innlegg her på blogg.no)