Foreldregenerasjon, nå er det på tide å våkne opp! Hva er vi blitt til? En gjeng med nikkedukker som ikke kan si imot og sette grenser for våre egne barn. Hvorfor har vi blitt det? Tror vi at vi gjør rett for våre barn. Har vi misforstått alt? Mest sannsynlig!
Ukentlig i flere tiår har jeg møtt bekymrede foreldre i øst og sør i alle samfunnslag, enten via mail, telefon eller via kollegaer.
Foreldre som i mine øyne ER GODE og som har potensialet til å være med å skape den beste barndom for sine barn. Mennesker som er utrustet til å møte den kulturen vi lever i. Allikevel er de bekymret. Bekymret for hvordan det kommer til å ende, også har de godtatt å leve med bekymringen. Flere har nærmest resignert og uttaler at de gir opp!
I min oppvekst har jeg fått lære at å bekymre seg ikke hjelper. Hver dag har nok med sin egen plage! Om vi legger for mye energi i å bekymre oss vil dagene bli sorgtunge. Allikevel bekymrer vi oss. Men vi gjør ikke en dritt med det. Hvorfor? Har vi blitt feige? Har samfunnet fått makt over oss?
Mitt hjertesukk går så dypt, kan kanskje mer oppleves som et urbrøl. Det går så dypt inn i nervene, det fyller hele kroppen, hele hjertet! Vi må våkne! Vi må handle. Vi må skape en motkultur og ta barndommen tilbake for våre barn!
Jeg har det så til de grader opp i halsen. Ikke ungene. Ikke de skjønne tenåringer jeg møter. NEI, JEG ELSKER DE! Jeg brenner for de. Jeg heier på de. Jeg har lagt ned utallige timer, døgn og netter for å hjelpe de. Jeg har til og med tatt de med hjem og gitt de middag og husrom.
DET JEG HAR I HALSEN ER VÅR LIKGYLDIGHET!
Likgyldigheten er etter min oppfatning et resultat av vår mangelfulle kunnskap om hva vi gjør med våre barn. Vår evne til å skyve under teppet. Vi godtar, fordi alle andre får lov, og fordi ungdommene forteller oss hva som er normalt. Når ble det liksom greit at en ungdom på 13 år skal fortelle deg hva som er sannhet? Når ble det normalt å bortforklare at barnet ditt på 9 år får lov å spille et dataspill med 13 års grense fordi barnet ditt er så god på det! Når ble det normalt at 8 åringer får Snapchat fordi alle andre har det!? Hallo!
Jeg håper du ser hvor dumt det er. Ikke hvor dum du er. Jeg har troa på deg! Vi er foreldre. Vi må stå opp SAMMEN, ta barndommen tilbake. Vi må våge å si nei! Vi må gi de noe bedre å leve for!
Det er umulig å tilfredsstille generasjon z hevder mange! Jeg er uenig!
Da jeg var 10 år lekte jeg med dukkevogn i gata. Har ikke papirer på at jeg er helt normal, men samfunnet har i alle fall sluppet meg gjennom nåløyet i 20 år av min yrkeskarriere. Og jeg er fortsatt i en alder av 43, 100% yrkesaktiv på en skole. Så la oss si at jeg i alle fall er bortimot normal. Normal er jo et relativt begrep.
Tilbake til dukkevogna. Der lekte jeg. Levde meg inn i rollen som mor. Ubekymret. Visste lite om samfunnet og sammenligning fantes ikke. Visste lite om Los Angeles og Kina. Fant de på kartet, men hadde ikke mulighet til å reise dit. Var heller ikke typen som ikke hadde muligheter i livet. Vokste opp i et velmøblert hjem, med ressurssterke foreldre med god økonomi. Jeg spilte fotball og turnet RS/RG 4 ganger i uka. Levde et normalt liv da. Og er relativt normal nå.
Hvorfor tror du at ditt barn ikke vil leke? Hvorfor tror du at det ikke gidder å være med deg? Har du prøvd? Har du tatt de med på stranda? Gravd i sanden. Har du tatt de med på topptur? Har du pakket sekken, med «bensin» i lomma? Har du engasjert deg i dammen og lett etter salamander? Har du gitt de en real sjanse til å la seg engasjere?
Jeg har stor tro på neste generasjon! Jeg er av den oppfatning at en lærer BØR bry seg. En lærer bør sette i gang tiltak. For mange av mine kollegaer kan jeg ha vært en «pain in the ass», nettopp fordi uten tiltak når barn/ungdom lider får jeg ikke sove om natten. Og jeg er ikke den type person som ikke sier ifra.
MEN SKOLEN KAN IKKE GJØRE ALT!
Ja, så hva er hensikten med dette innlegget da Julie! Hensikten er å oppfordre deg til å sette grenser! Si nei til ditt barn! Si nei, du får ikke lov fordi jeg elsker deg! Du får ikke lov fordi jeg tror ikke det er bra for deg! Deretter fortelle de en bedre historie! Ut i skaperverket, gruble over det unike!
LA OSS TA BARNDOMMEN TILBAKE!
