Alle ordentlige bloggere har av og til en gjesteblogg, har jeg hørt. 😂 Nå har bloggen min blitt trykket i 3 ulike aviser, det betyr vel at jeg er en blogger? 🤘🏽🙈

Ordet blogger klinger rart i mine ører, kall meg gjerne en samfunnsdebattant, og verdiskaper. Det er iallefall det som er målet mitt, å være en annen stemme i en skakkjørt kultur. Å påvirke en rosa verden, hvor målet er suksess og å bli kjent. Jeg liker rosa, men kan ikke fordra plastikk. Elsker det ekte, det som lever og er i bevegelse.

En av mine favorittmennesker går nå på videregående. Hun er venninne av gulljenta mi, og hun er reflektert. Denne teksten skrev hun da hun var 14 år. Og den er verdt å ta inn i hjertet. 

 

«Tusen takk

Vi lever alle sammen på denne jordkloden, men ingen tenker over hva som egentlig skjer rundt i verden. Hva skjer med menneskene rundt oss og hvordan blir menneskene behandlet?

Barn, ungdommer, voksne og besteforeldre går gjennom så mye vondt i livet, men hva skjer egentlig? Alla kan ha en normal oppvekst, men ingen tenker på dem som ikke har det bra. Vi har ikke takket dem en gang.

Ingen tenker på alle de som må kjempe i krig hver dag, eller rømme bort fra krigen rundt seg.

Ingen tenker på de som må kjempe mot dødende sykdommer hver dag uten å vite om de kommer til å se soloppgangen neste morgen.

Ingen tenker på barna som må gå flere mil for å hente vann.

Ingen tenker på de foreldreløse som må ta vare på de yngre søsknene sine.

Ingen tenker på de som blir voldtatt og seksuelt misbrukt.

Ingen tenker på de som blir mobbet for å være homo, lesbisk, hetero og bifil, når de bare er seg selv.

Ingen tenker over alt diskrimineringen over kvinner, religion og land.

Ingen tenker over dette.

Alle disse nydelige, fantastiske menneskene går gjennom et liv fylt med mareritt, men de gir aldri opp. Livet fortsetter og det gjør de også. De stå på egne ben og kjemper for det som er rett. Livet kan føles som et rent helvete, med de gir ikke slipp.

Vi har ikke takket dem som sto opp for diskriminering og likestilling uansett hvilket kjønn, land, rase, religion, politikk eller arbeidsplass.

Vi har ikke takket de som dro ned til Afrika for å hjelpe alle som har sultet der nede. Vi har ikke takket som brukte hele livet sitt på å hjelpe andre.

Jeg vil bruke stemmen min til å takke alle de nydelige menneskene som aldri gav opp og fortsatt videre med stolthet.

Disse menneskene er mennesker vi aldri kommer til å vite navnet til. De er fra arbeidere hjemme og til bønder. De jobber på fabrikker, restauranter, butikker og innenfor medisin og forskning. De er en del av verden innenfor teknologi, politikk og næringsliv. De er soldater i militæret, til mennesker som bruker stemmen sin.

Tusen takk.

Tusen takk til alle de sterke kvinnene, mennene og barna som aldri gir opp.

Tusen takk til alle kristne, jøder, hinduer og muslimer som sto opp for seg selv og religionen sin.

Tusen takk til alle de som turte å stå opp å si ifra.Tusen takk til alle se som brukte stemmen sin.Vi er sterkere sammen, vi er svake sammen, men ingen kan tråkke oss ned når vi står sammen.

Tusen takk»

 

Håper du lot deg berøre. En bevisst 14 åring, som nå er 16. Hun vet hva hun vil bruke stemme sin til. Har du reflektert over hva du vil bruke din til?