📸 @jantelov instagramprofil

Hvem er du når du er alene?

Du ja, kjære menneske. Du dødelige menneske. Du, som trakasserer andre med dine kommentarer. Du, som ikke holder deg til sak, men utsletter andre med kommentarene dine.

Forstår du at forsurer samfunnet og er et dårlig eksempel for neste generasjon. Jeg ønsker ikke å trykke deg ned, men bevisstgjøre deg.

Sosiale medier er nytt for oss litt eldre. Jeg er 43, og fikk min første mobil da jeg var 21. Det betyr at du som er 60 og eldre, fikk telefonen da du var 50-60 år.

Veien for å kommentere andres nederlag i avisa i min oppvekst, var lang. Du måtte skrive brev, kjøpe frimerke og sende debattinnlegg til avisa. Tenk hva min generasjon ble spart for.

Sosiale medier nå er åpent for alle. Og realiteten er tragisk. Mennesker henger ut alt og alle, også folk som ligger nede.

Dessverre vokser mine tenåringsbarn og elever opp med dette. 

Kommentaren jeg fikk fra 15 åringen da hun fikk vite om Petter Northugs råkjøring og besittelse av kokain, var «det kan ikke være lett å leve i det presset han gjør. Håper han får hjelp.»

Kjære deg som kommenterer, som slenger ut krenkelse på krenkelse. Tenk deg om. Vær så snill. Det er ikke hjelp du gir.

Det er ikke lett å være menneske. Alle med litt fornuft skjønner at Petter trenger hjelp, og at mannen har det vondt. Tenk deg om hva du skriver.

Tenk om det var deg.

Jeg kjenner en mann. En mann som mange mennesker så opp til. De fornemme menn hadde grepet en dame i hor, og ville steine henne. Mannen som var godt likt sa til menneskene rundt; «du som er uten synd kan kaste den første stein.» Det ble ikke kasta så mye stein. 

Tenk på de mørkeste sidene av ditt liv. Tenk om de hadde blitt smurt ut i media. Hadde du likt det? Hadde du likt at hundrevis av andre kommenterte og forsterket hvor idiotisk liv du levde. Hvis ikke så er saken ganske klar.

Hjertesukk