Jeg vet ikke hvordan det er i din verden, men i min verden har jeg møtt på en gruppe mennesker jeg får veldig hjerte for!
På den ene siden har jeg lyst til å skru opp hjernen deres, og skru fast de løse mutterne, slik at vi får det samme forståelsesgrunnlaget.
Det hørtes skrekkelig hovmodig ut, det er ikke sånn ment! Mener bare å påpeke at det er helt umulig å klare å forstå hvordan de tenker til tider. Det er så milevis fra hva jeg tror er sunn og god tankegang!
På den andre siden får jeg lyst til å klemme de tett inntil meg, lovebombe de, slik at de skjønner at de er elsket og ønsket. Slik at de skjønner at livet kan misforstås, livet kan tolkes ulikt, livet kan starte på nytt. Og på nytt.
Uten hat. Uten baktalelse. Uten sladder. Uten ekskludering. Uten selvopphøyelse. Uten å alltid å ha rett! Livet kan starte på nytt med kjærlighet, med tilgivelse, med svakhet, med styrke, med alle fasetter som livet innebærer.
Jeg vet ikke om du kjenner til dette i din verden? Eller om det er din verden?
Jeg vet bare at å komme seg ut av den verden ved å elske, det kan sette deg og din verden FRI!
God onsdag