Har du noen som kan veilede deg i livet?Noen medvandrere som kan fortelle deg mer om deg selv, enn du selv kan mange ganger? Noen som vet sånn cirka hvor mye du tåler, og hva du iallefall ikke tåler?
Noen som ber deg om å beskytte deg selv, ikke finne deg i. Sette grenser. Slutte å være så snill. Eller kanskje ikke «være skarp». Som i neste setning bekrefter at de forstår hvorfor du blir skarp.
Noen du vet at elsker deg gjennom sorger og gleder, gjennom motgang og medgang, gjennom stolthet og skam.
Det er ingen selvfølge å ha disse menneskene i livet. Disse menneskene som tåler hele deg og som aldri slutter å elske deg, uansett hvor umulig du føler deg selv.
Jeg har noen sånne. Jeg har flere, men spesielt to. De har alltid vært der. De gir meg aldri opp. De oppmuntrer, heier, elsker og korrigerer på en hjertevarm måte. Det er mamma og pappa.
Kanskje er du en mamma eller pappa som har gitt opp ditt barn? Du har egentlig ikke gitt de opp, men du mangler «verktøy» for å fikse på det som er ødelagt mellom dere.
Kanskje har du vært for streng. Eller for korrigerende? Kanskje har du glemt at for å korrigere en negativ adferd, bør du veie opp med ni positive? Kanskje har relasjonen gått helt skeis, og du vet ikke helt hvordan eller hvorfor?
Eller kanskje du «er barnet». Barnet som aldri ble forstått. Barnet som aldri ble bekreftet. Du kan ramse opp alt som ikke er godt med deg selv gjennom dine foreldres øyne. Og det er blitt en bitter rot i livet ditt.
Om du er mor, far eller barn. I dag skal jeg gi deg et verktøy. Et verktøy som beseirer mørket, og som skaper lys der du aldri trodde det var mulig. KJÆRLIGHET. Start å lete frem kjærligheten. Elsk til tross for alt du er skuffet på. Prøv og grave frem gull hos hverandre. Let etter det gode og prøv å tilgi det som gikk galt.
Kanskje tenker du at det er umulig, men det vet du jo ikke. Gi det en sjans! Jeg kjenner mennesker som i voksen alder har lykkes med dette. Livet deres har blitt forandret. Mennesker som først følte seg elsket etter de fylte 40. Vær sterk. Livet ditt kan bli så mye bedre.
Kanskje blir du personen som inspirerer andre til det samme. Mange mennesker tror at de må være perfekte for å inspirere og motivere andre. Jeg tror at i når vi tar tak i livet vårt i all vår mislykkethet, og i all vår tilkortkommenhet, så inspirerer vi andre i større grad, enn det det perfekte gjør.
