Du lurer kanskje på hvorfor jeg driver og maser om at du skal spørre mer. Du skjønner jeg brenner for fellesskap, for «å høre til» og for å skape et «vi».

Vi trenger alle å høre til. Å kjenne at noe er «vårt.» Føle oss som en viktig brikke i noens liv. Det er livsnødvendig for oss dødelige.

Mange ganger er vi redde. Redde for å spørre hvordan folk egentlig har det. Kanskje er vi mest redde for svaret? Hva om vi ikke takler det?

Dette MÅ vi øve oss på. Vi må øve oss på å tørre å bry oss. Tørre å dele ekte liv.

Verdensdagen for psykisk helse feires i disse dager. Selve dagen er lørdag 10.10.20. Og temaet er #SPØRMER

Vi har et skakkjørt samfunn. Et samfunn hvor ungdommene er uniformerte i parajumpers, hvor det er viktigere enn noen gang å «blende inn».

Verdiene til oss etablerte måles i kroner, øre, status og karriere. Er det ikke flaut hvor smålige vi er blitt i sjelslivet vårt?

Det er på tide å ta opp kampen! Ta tilbake det uperfekte perfekte livet! Kampen for det nære, ekte og gode liv med verdier som trofasthet, ekthet, kjærlighet, fellesskap og godhet.

I denne kampen er et våpen «å spørre mer». Et våpen som åpner hjerter. Et våpen som skaper fellesskap.

Spør meg da venn
Kanskje har jeg ikke det store
på hjertet
Spør allikevel
Fraværet av ord
kan skape smerte

                                     (Julie Fosse)