Et nydelig øyeblikk

I går opplevde jeg noe veldig rørende. Fikk en melding fra en mamma til en tidligere elev, som skriver at jeg er et menneske som er godt å ha i livet. Hun sendte også med bilde av da jeg møtte hennes barn for første gang. (Bildet ser du, men eleven er selvsagt klippet bort.)

Lite varmer mer en regnfull novemberdag enn å høre at man betyr noe i andres liv. Livet med alle sine begrensninger, blir med ett så vakkert.

Har du tenkt på at noen få ord kan endre dagen til de du har i «din verden».

I dag er min oppfordring å være raus med ord. Vi trenger hverandres kjærlighet mer enn noengang! 

Hjemmelaget hamburgerbrød


Å invitere noen på middag en helt vanlig regnfull novemberdag er definitivt en opptur. Å glede andre med god mat, gir velsignelse tilbake. 
I dag var mine foreldre her, og jeg lagde noen sykt gode (i all beskjedenhet) hamburgerbrød. Tenkte å dele oppskriften med deg.

Ingredienser;

13 dl hvetemel
50 g tørrgjær
1 toppet ts salt
2 ss sukker
50 g smør
5 dl vann
4 ss olje 
3 egg

 

Fremgangsmåte;
Ta alt det tørre i en bolle.
Smelt smøret.
Hell vannet i smøret, varm opp til 37grader.
Bland det våte med det tørre.

Bland inn eggene
Hev i 1 time.
Rull ut i 12 like store deler
Hev i 30 min
Stek 12 min på 200 grader

Slutt å let etter smutthull – let etter din neste

I dag har jeg lyst til å oppmuntre deg. Løft blikket høyt, over din egen navle. Se utover, la blikket bevege seg, og let etter din neste.

Kanskje er din neste en gammel nabo, som trenger hjelp til å rulle ned søppelkassen.

Eller kanskje er din neste alenemammaen, som sitter i kassa på Rema, som kun har et sosialt liv på jobb.

Det kan være at din neste er en kronisk syk bror, som trenger at du gjør en innsats for fellesskapet.

Eller kanskje er det den ensomme, single læreren som står i fare for å måtte feire jul alene.

Når du løfter ditt blikk til din neste, da glemmer du å lete etter smutthull, for å kunne gjennomføre det «vanlige» livet. Løft blikket for fellesskapet – for din neste!

 

 

En hyllest til alle pappaer


En pappa i livet skulle alle ha. Dessverre er det mange barn i Norge som vokser opp uten en trygg fast havn, som en pappa kan  være.

Du kjære pappa, hvor enn du er, ikke se smått på oppdraget ditt! Du er uerstattelig!

En far som ser deg, som støtter deg og som elsker deg for den du er, er verdt mer enn alt. Ingen mamma i verden kan ta din plass pappa. Du er viktig. 

Kanskje trenger ikke en pappa alltid å si med ord, at han elsker deg. I nærværet og i omsorgen kjenner du deg allikevel høyt elsket. Å kjenne seg elsket uten ord er vakkert. Det er ekte og like sant.

Håper du kjære pappa i Norges land, har hatt en fin dag. Du er unik og viktig.

Avstandsforelsket i livet


Vet ikke hva du tenker, eller hvordan du har det i disse covid-19 tider. Aner ikke hva som trigger ditt temperament, gjør deg redd, eller
 hva som får frem følelsen av tristhet og håpløshet.

Koronapandemien vekker mye følelser hos meg. Følelser på godt og vondt.

Jeg kjenner folk som kjempet for livet i forrige runde av nedstengningen. Folk som klarte seg, men som fortsatt strever. Kjenner nå på motløshetstanker over medborgere som klager på nye restriksjoner. Mennesker som ikke forstår, eller vil forstå alvoret i situasjonen vi som nasjon befinner oss.

Runde 2 med strengere restriksjoner er her. Plutselig er nærmiljøet mitt berørt. Avisene skriver om at klasser er gått i karantene. Hjertet mitt slår noen ekstra slag. 

Følelsen av uvisshet for fremtiden preger oss. Hvor lenge skal dette vare, og hvem av oss vil viruset ta. Tusen tanker fyller hodet. Hvordan være en god samfunnsborger. Hvordan elske hverandre på avstand. Hvordan skape lys i mørke dager. Hvordan formidle det håpet jeg selv har i hjertet. Hvordan formidle «den freden som overgår vår forstand.»

Denne tiden minner meg om at livet er fantastisk. Jeg blir avstandsforelsket i selve livet. Alt jeg tok som selvfølge tidligere er nå begrenset.

Gjennom tunge tider skapes gode tanker. Sånn er hodet mitt skrudd sammen. Det finnes alltid noe godt. Jeg tror dette er et valg vi alle kan velge å ta;  «Velge takknemlighet.»

I dag er min oppfordring til deg å lete etter det fine i din dag. Vi kan gjøre mange grep for den psykiske helsa vår. Ta frem gode minner.


Jeg er takknemlig for at jeg er frisk, for at sola skinner, og at sjøen kun er et steinkast unna. Jeg er ikke på Maldivene, men jeg har gode minner som løfter meg en novemberdag.

Naturen er rekreasjon for en sliten sjel. Ta deg en tur ut. Nyt luften. Kjenn at du lever!

Spis kake, og gi litt ekstra kjærlighet til pappaene der ute. Jeg har verdens beste pappa. Og gleder meg til å gi han litt ære.


Og verdens skjønneste og kuleste bonuspappa til mine 2 🤘🏽 Jeg er rik!

 

Allehelgensdag


Borte

Du er borte fra meg
Hjemme i himmelen

Jeg tror du lager vafler til englene
Og strikker sokker til barna

Du var så unik
Alt med deg var godt
Bare gode minner i mitt hjerte
Jeg savner deg farmor

Gleder meg til vi sees
Lurer på om du kjenner meg igjen
om jeg får høre din rungende latter
Og se dine tindrende øyne blå