Da respekten forsvant…


I dag skal du få noen betraktninger rundt respekt. Tenkte å gi deg noen tanker omkring karakteregenskapen. Den egenskapen vi alle liker å bli møtt med.

Respekt er blitt mangelvare i samfunnet vårt. Kanskje ikke blant allmennheten, men i ungdomskulturen er du «innafor», om du gjør som du selv vil. Selvfølgelig ikke innenfor i alle grupperinger, men i store deler av kulturen.

I ungdommenes leting etter å finne seg selv og sin egen rolle, utfordrer de hverandre med en grenseløs kommunikasjon. Det starter tidligere og tidligere, og er faktisk blitt et problem allerede ned i 11 års alderen.

Kallenavn og utrop de gir hverandre er stadig mer krenkende. «Bitch», er blitt et bestevenns navn, mens «hore» er krenkende.

De blir ikke lenger overrasket om en medelev spør om «de har mensen», eller om en venn blir kalt gay, flat, pussy eller homo. De blir ikke overrasket, men INGEN synes det er greit.

INGEN SYNES DET ER GREIT.

INGEN.

Der «inne» i dialogen, når du som voksen veileder og berører tanker og hjertet til den ene, er det INGEN ungdommer som liker dette krenkende språket! Det er faktisk ingen som kan fordra det.

Dessverre få som føler seg tøffe nok, trygge nok eller gode nok til å si ifra. Ungdommene har viklet seg inn i en usikker kommunikasjon, som de strever med å komme seg ut av. Dette jobbes daglig med i skolen.

ER SLAGET TAPT?

Nei, kjære mor og far, vi MÅ ALDRI tro det!
Vi må ikke innfinne oss med at kulturen er endret og blitt slik. Det er fortsatt håp, men vi må på banen NÅ.

Slaget er ikke tapt, men det er mulig vi kjemper mot Goliat. Og det er mulig vi trenger MER enn en landsby for å snu denne kulturen.

Jeg har ingen fasit, men jeg har noe jeg tror påvirker denne elendige utviklingen vi må jobbe med å forebygge.

Jeg tror en faktor er hvilken grenseløs påvirkning ungdommene våre utsettes for på nettet.

Det er en kjensgjerning at dette er blitt et SAMFUNNSPROBLEM!

49 prosent av  alle 13 til 18 åringer har sett porno på nett. Flesteparten av prosentdelen så dette FØR de var 13 år.

FØR 13 ja, langt ned i alder.

Andelen øker med alder og er betydelig større blant gutter enn jenter. Guttene representerer 75 %, mens jentene 25%.

Dette merker vi i norsk skole! Det verbale og det non-verbale språket er preget av det,
og her må vi FORELDRE veilede barna.

Skolen er sjanseløs uten oss foreldre.

Det burde være et tankekors for oss foreldre, at barn under 13 år har tilgang til innhold som det kan være straffbart å vise til personer under 18 år.

Sex er noe av det vakreste som er skapt mellom mennesker, men det er i ferd med å ødelegges.

Vi foreldre må på banen og fortelle barna EN BEDRE HISTORIE.

Vi må inn i «kampen.» Sjekke telefoner i felleskap med barna, veilede og fortelle at vi gjør det i kjærlighet. Ta telefoner ut av rommet når de skal sove. Be de om å la oss følge vlog storyene, for å veilede i hva som er respektløst. Legge inn apper som beskytter sinnet.

Ta de gode, men såre og vanskelige samtalene gang på gang, på gang på gang.

JA VI BLIR UPOPULÆRE.

Jeg snakket med ei jente for mange år siden, som mistet sin mamma;

«Julie, det jeg savner mest, er alt maset om alt jeg skulle, ikke skulle, alt jeg fikk lov til og alt jeg ikke fikk lov til.»

GRENSER ER KJÆRLIGHET,

La det savnet som ble uttrykt av denne jenta, guide vår oppgave. Elske med varme hjerter og tydelige grenser.

 

 

Vondt i halsen ikke vondt i halsen


Noen der ute som kjenner seg igjen i denne setningen?

«Vondt i halsen – ikke vondt i halsen.»

Du legger deg og er sår i halsen , våkner og er sår i halsen. Står opp, tenker at du innbiller deg det, dusjer, spiser frokost og vipps er halsen helt normal.

Nå er utfordringen å holde seg frisk. Det som er litt vilt nå, er at vi hele tiden skal kjenne etter. Vi er ikke vant til det! Nå er vi  redde for å ikke kjenne godt nok etter, slik at andre kan bli syke. Det strider så mot «å tåle».

Den sterke arbeidsmoralen får kjørt seg. Vi er så vant til å gå på jobb uansett form. Jeg kan i allefall bekrefte at det er slik for oss skolefolk. Men nå kan vi ikke det lenger. Nå er vi lite lojale, om vi kommer på jobb med symptomer.

Korona asså.
Jeg sier det bare.
Gå hjem og legg deg!
Nå er det nok!

Mvh meg som bryr meg om deg! Du som blir litt paranoid av å kjenne etter, eller du som har det vondt, du som er ensom, eller du som er syk eller redd for korona.

Hold ut! Ikke gi opp. Ta vare på deg selv. Søk hjelp om det blir for ille!

Amerikanske cookies

INNHOLD

1 cup vanlig sukker
1,5 cup brunt sukker
2 ts salt
1 cup smør, smeltet
2 egg
2 ts vaniljesukker
2,5 cup mel
1 ts natron
200 g melkesjokolade 

 

FREMGANGSMÅTE


A
. Bland 

1 cup vanlig sukker
1,5 cup brunt sukker
2 ts salt
1 cup smør, smeltet
2 egg
2 ts vaniljesukker i en mikser. 

 

B. Vend inn 
2,5 cup mel
1 ts natron med en slikkepott.

 

C. Hakk sjokoladeplater i småbiter
og rør det inn i deigen.

 

D. Del deigen i 5 emner og rull i plastfolie. Frys og ta opp dagen det skal stekes.

E. Stek på 10-15 min i 180 grader.
Om du cookiesene store, bruk en isskje som mål. Da bør de stekes minst 12 minutter. Om du vil ha de mindre, som en spiseskje, stek ca 10 minutter.

Snart jul

Denne helgen har vi tyvstartet litt på julebaksten. Koronalivet medfører mye god mat. Det er koselig og avstressende å forberede til jul. Lørdag lagde vi makroner i tre ulike smaker.

De du ser på bildet var med salt lakris. I tillegg lagde vi med bringebær og med salt karamell. (Det regnes som 3 slag! 😂🤘🏽)

Søndag ble det amerikanske cookies. Har verdens BESTE oppskrift! Kommenter i feltet om du ønsker den. Jeg fryser den ned i «pølser», som jeg tar opp, deler opp i skiver og steker samme dag som de skal nytes.

Svensken ELSKER kokos, så jeg måtte lage et brett med svenskens favoritter også. Kokosmakroner. Det er superlett og velsmakende. Det gjelder å ikke steke de for lenge, for da blir de tørre! Før jeg la de i fryseren, dyppet jeg de i melkesjokolade. Det blir aldri feil.

Til slutt lagde jeg karameller. Det vil si foreløpig, er det en stor karamell firkant. Jeg har aldri prøvd å fryse det tidligere, men en gang må være den første. Skal holde dere oppdatert på resultatet. Men det blir om litt over en måned…

Håper du har hatt en fin helg. Jeg er tenåringsmamma, og det kjenner jeg med hud og hår og hele følelsesregisteret. Empati er delvis slitsomt!  Skal ikke gå videre inn på det, men livet bjudar på! Summasumarum er livet skjønt, og jeg er så takknemlig for fine helger med familietid.

BERØRT


Lar du deg berøre? 

Gir du hjertet rom til å bli berørt. Er du en fri sjel eller er du bundet av vaner og rytme. I går lot jeg meg berøre. Jeg har et hjerte som lett lar seg berøre, og jeg har en innstilling at jeg vil bli berørt.  

Jeg fulgte en stream fra Canada. Jeg driver selv med lovsang og musikk, og det var magi. Musikalsk var det vidunderlig, og følelsen av å høre til  med folka inni telefonen var det sterkeste. Vi har samme far.

Vet ikke med deg, men jeg trenger følelsen av å høre til i mitt hjerte. Det gjør meg hel. Hjertet leges. Sorgtunge tanker og bekymringer forsvinner.

Samfunnet vårt gjør det sjelelige og det åndelige til noe unaturlig. Spør du meg så gjør denne dimensjonen livet ekte.

Først når du tør å søke noe større enn deg selv, så blir du hel. God søndag! Husk at du er elsket! 

Å gjøre seg sårbar på vegne av skolefolket


I går gjorde jeg meg sårbar. Brølte ut min frustrasjon over nye budsjett med kutt i skolesektoren. Det er utfordrende å stå for det man mener, men folkens jeg har virkelig fått NOK! På vegne av idealistiske skolefolk, stiller jeg meg gjerne i gapestokken.

Å drive skole er ikke for pingler, og det som er i ferd med å skje med budsjettkutt, setter oss i en umulig situasjon. Behovene kan ikke bli dekket.

Lite ante jeg får 3 år siden hva en ledelse på en skole virkelig sto i. Hadde du prøvd å skissere det for meg, ville jeg nok svart «det kan ikke være så ille!»

Men så ILLE er det. Jeg beundrer de som står i jobbene, og jeg kan garantere deg at jeg ALDRI noensinne skal søke på en lederjobb i skolen.

Ikke fordi det ikke er spennende eller utviklende. For i stillingen min, som en type mellomleder, skal jeg fortelle deg at jeg har gått i en bratt trapp hva innebærer læring i 2,5 år.

Det er spennende, og du lærer vilt mye om skole, om system og hjelpeapparatet, du lærer mye om å håndtere stress og ikke minst mye om mennesker. Men å ha det fulle ansvaret som ledelse på en skole, krever et mot og en djervhet jeg beundrer.

Den vanskeligste oppgaven; «Du skal klare å gjøre det umulige mulig.»

Vi kan alle le av bildet som har florert i sosiale medier de siste årene, hvor rollene skole/hjem har endret seg totalt. I det første bildet står lærer og peker ned på eleven. I bildet av dagens situasjon er læreren nærmest usynlig, trykket ned av foreldre som krever og kjefter ut.

Ironien i det hele, er at det i flere tilfeller ikke er langt fra sannheten. Og akkurat det gjør meg bare trist. Det som er mest bedrøvelig i det hele er at skole og hjem MÅ FUNGERE I SYMBIOSE, om barna skal ha det bra. Når barna kjenner at vi går samme vei, mot samme mål, da blir de trygge.

Dessverre er det ofte utfordrende. Foresatte krever. Skolen kan ikke innfri. Budsjettet kuttes, og økonomi skal ikke være tema fra skolen for å tilrettelegge.

Evig runddans.

1 + 1 er fortsatt 2 i skolen, men ikke hos de som bevilger pengene. Vi kommer ALDRI i mål! Forventningene samfunnet har til at skolen skal innfri, er ikke mulig å gjennomføre. Det er trist.

Vi skolefolk har hjerter som banker for den ene. Det banker for å se at de kommer seg helskinnet gjennom livet.

Superkraften vi besitter utløses, og vi prøver å løfte den ene opp. Vi vil så gjerne at den ene skal få vinger, kjenne på mestring og føle seg god nok uansett hvor høyt den flyr.

Dessverre er superkraften snart utbrent…

 

Kjære politiker – Du må ikke tåle så inderlig vel

 

 

«Du må ikke tåle så inderlig vel,
den urett som ikke rammer deg selv.»

Denne setningen har landet som en stor stein i magen. Hvor mye skal vi som jobber i norsk skole tåle?

Hvor høyt må vi rope før noe skjer.
Hvor mange mastere må vi ha på huset,
FØR vår stemme blir hørt?

Hva med flere hundre års erfaring og kompetanse. Hvorfor visner det bort som råttent løv. Hvorfor betyr det ikke noe. Hva gjør at det ikke teller?

Kjære politiker.

Det er NOK nå! Det er mer enn NOK! Hvor lenge skal vi stå på barrikaden og rope at vi trenger MENNESKER!
Vi trenger ikke enda en master.

Når barna ikke er i stand til klasseromsundervisning, hvor langt kommer vi da med kunnskap om litteratur eller algebra.

Når sakkyndige vurderinger ber om grupperom, skjerming, hjemmeskole og alternativ undervisning, Hva trenger vi da?

Vi trenger MENNESKER!

Varme, relasjonelle mennesker som ser at alle barn har en historie. Vi trenger mennesker som forstår at «det ikke finnes vanskelige barn, men barn som har det vanskelig!»

Når ungdomskulturen er på vei utfor et stup, og ungdommene trenger veiledning, varme og relasjonell trygghet. Hva trenger vi som skole da?

Vi trenger MENNESKER!

Kjære politiker.

1 + 1 = 2, men dere lander sjelden på rett sum. Beklager. ♥️

Dere tenker at vi ALLTID skal subtrahere. Dere ber oss om å trylle, men dere gir oss ikke tryllestøvet.

Vi skal tilrettelegge. Vi skal være der, og møte hvert enkelt barns behov. Dessverre glemmer dere at det er mennesker som må gjøre det!

Kjære politiker.

Er dere klar over at dere ber oss om en UMULIG oppgave?

Er dere klar over at veldig mange av superheltene der ute er i ferd med å miste superkraften.

«Jeg roper med siste pust av min sosiallærerstemme…»

 

 

Du betyr noe


Har noen fortalt deg i dag, at DU er viktig?

Har noen sagt til deg, at DU betyr noe?
I tilfelle du ikke har hørt det, så hører du det nå, fra meg;

DU BETYR NOE!

Du er mer verdt enn du aner. Følelsene dine av å ikke være god nok, stemmer ikke! Andre menneskers oppfatning av deg er en annen enn du tror.

DU BETYR NOE!

Kanskje er du ikke midtpunktet. Men hva er vitsen med å være det. Lykken er ikke der. Kanskje er du ikke i den populære gjengen. Hva så? Hvor langt kommer du med popularitet. Kanskje oppnår du ikke alle mål du setter deg. Velkommen til livet. Velkommen inn i det uperfekte, men dog perfekte livet vi alle prøver å leve.

Velg deg ut en følelse i kveld.
TAKKNEMLIGHET.
Det er mye livsglede å hente der.

Tak over hodet ✔️
Mat på bordet ✔️
Klær på kroppen ✔️
Lønn, skole eller støtte fra staten ✔️
Familie ✔️
Venner ✔️

Kanskje er ikke livet akkurat slik du så det for deg. Spør meg, jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har møtt på livet før.

For snart 10 år siden, gikk livet  i sakte utforbakke. Det hadde vært tøft i 5 år før det. Kampene var tunge, ubegripelige, urettferdige og valgene vanskelige å ta.

Lite trodde jeg for 8 år siden at solen noengang skulle skinne på meg. Jeg følte ikke jeg fortjente det heller.

Men det har den gjort.

Det har ikke vært skyfritt de siste 3 årene heller. Livets brutaliteter har utfordret. Død og sykdom har prøvd å ta fra oss solstrålene. Men vet du, i alle livets faser er det stråler av liv. Bare let litt!

Du betyr noe. Du er elsket! Livet blir bedre! Velg takknemlighet i dag!

 

Sweetpotato bby

Spurte svensken om hva jeg burde skrive om på bloggen. «Søtpotatis Julie», var svaret. Neidaså, den mannen vet å glede.

«Javel», svarer jeg. Tenker du at jeg skal skrive om att du er mørk, sprø og tiltrekkende utvendig, men myk og søt på innsiden. Tenker du symbolikk og bilder bby? Neidaså. Koronalife gjør at fantasien får fritt spillerom. Kanskje ikke alt som bør blogges om. Svensken tenkte på matretten.

Du forstår i går lagde jeg noe jeg aldri har laget før. Inspirert av oppskriftsboken sunt og digg, ble det vegetarmiddag. Å for å si det rett ut. Det var sykt digg, billig og enkelt.

Ingredienser (2 porsjoner);

2 store søtpoteter

Fyll;
1 boks røde kidneybønner
1 tomat
1 gul løk
1 fedd hvitløk
1/2 pose med tacokrydder
1/2 dl vann

Serveres med;
Salat/Spinat
Rømme
Rødløk
Guacamole
Lettrømme
Salsa

Jeg gjorde følgende;

Søtpotetene;
Satt ovnen på 200 grader.
Vasket to store søtpoteter.
Tok et bakepapir med litt olje på.
Stakk 8-10 hull med en gaffel i søtpoteteme.
Krydret med Himalayasalt.
Dette sto i ovnen i en time.

Fyll;
(Tar 5 min å lage)
Stek kidneybønner, løk, hvitløk og tomat i en panne med litt smør. Tilsett tacokrydder og vann. La det småkoke noen minutter.

Ettersom svensken egentlig ikke liker bønner, så moste jeg bønnene. Moste bønner liker han nemlig 😂🤘🏽