Hvem er egentlig generasjon prestasjon?

Samfunnet vårt er preget av målstyring og prestasjoner. Barna våre vokser opp med forventninger på alle områder, kompetansemål og sosiale mål. Sosiale medier forteller dem hva de skal tenke og hvordan de skal se ut!

Og kanskje er vi foreldre med på å bygge oppunder prestasjonsjaget?Kan det være at vi voksne har bommet totalt?

«Du er mer enn mer enn god nok» sang tusenvis av barn og unge på BLIME dagen. Og kanskje denne sangen burde bli en gjengangsmelodi, også for oss foreldre?

Kanskje vi bør «tune in» vårt eget fokus! Vi, meg selv inkludert, er så lett stolt av gullungene når de presterer. Om det er i skolesammenheng, kulturelt eller i sport.

MEN, og dette er et alvorlig MEN…Det er ikke det barna våre trenger å få ros og aksept for!

De trenger å høre at de er elsket, fordi de er barna våre! Barna trenger at vi er mentalt tilstede, ser de og anerkjenner de! Det er ingen vanskelig oppgave. Avkom er jo de deiligste vesener på denne jord!

Ja til livet, kjærligheten og gleden! Ja til å være litt mislykka, litt trist men ekte! Ja til å gå på trynet, men å ta skrittene sammen og reise oss igjen!

 

Du betyr noe

I tilfelle hjernen din lurer deg til å tro noe annet på denne gråe, regnfulle mandagsmorgen, så husk…

Du betyr noe!
Du er viktig!
Du er verdifull!

Vi lar oss lede til å tro, at vår verdi og betydning henger sammen med våre følelser om oss selv.

Vi kunne ikke tatt mer feil folkens!

Du betyr noe for din verden! Mye mer enn du tror! Husk på alle folk rundt deg som betyr noe for deg! Det er garantert gjensidig!

Du er viktig for din verden! Du betyr noe i mange menneskers liv. På jobb. I nabolaget! Kanskje uttrykker ikke folk det, men jeg garanterer deg at det er en sannhet!

Du er verdifull fordi du er du!
Du er skapt! Du er unik!
Det er hensikt med ditt liv!

Ha en deilig mandag!

 

Mamma et gjenskinn av himmelen


She’s like no other

She is my mother
And I’m so thankful for what she’s done
I’ll be a witness to everyone
There ain’t no other
Who can compare with my mother
And I know in every way that she loves, she’s sent from above”
(lyrics Ole Børud)

 

I dag skal mammaene hedres.

Mammaene som tenker på alt.
Mammaene som vekker deg
om morgenen.

Mammaene som vasker klærne dine.
Mammaene som smører nista
de til du flytter ut hjemmefra.

Mammaene som bryr seg.
Mammaene som bake kaker
til avslutningene.

Mammaene som planlegger middag.
Mammaene som ser over leksene.
Mammaene som klipper neglene dine.
Mammaene som vasker nisteboksen
som har ligget i sekken hele ferien.

Mammaene som sender deg
100 meldinger om dagen.

Mammaene som aldri slutter å mase.
Mammaene som aldri slutter å elske deg.
Mammaene som vet
hva du kler og ikke kler.

Mammaene som gir gode råd
om utdanning.

Mammaene som finner jobber
hun ber deg søke på.

Mammaene som hjelper.
Mammaene som er et forbilde
i tro og levd liv.

Mammaene som er den beste mommoen.
Mammaene som elsker
å gå på cafe’ med deg.
Mammaene som aldri mister troen på deg.
Mammaene som elsker deg gjennom alt.
Mammaene som mister søvnen
når du snublet og falt.

Mammaene som du tenker
at du aldri kan klare deg uten.

Min mamma er sånn.
Elsker deg herfra til himmelen mamma! 

Savn og sorg


I går var det 6 år siden vi gravla min kjæreste farmor. Savnet er stort. Hun var helt unik for meg. I min tøffeste periode av livet hadde jeg mange nære samtaler med henne. Hun var gammel, men er allikevel dypt savnet, for hun var så høyt elsket.

Tenåringen på 13 og jeg snakket om Koby Bryant idag, og om hvor tragisk det er for de etterlatte. Han var et stort forbilde for tusenvis. Barn og kone som sitter igjen uten en far. Savnet deres må være umenneskelig hardt! Hvordan klarer de å møte dagen?

Snakket med en annen venn i går, som kom som flyktning til Norge for 4 år siden. Vedkommende måtte flykte alene fra krigen, etter å ha mistet alle han elsket. Det er vanskelig for han å sette ord på det, fordi det er så hjerteskjærende vondt! Tenk å miste alle du elsker! Denne samtalen har brent seg inn i hjertet mitt. Hjertet gråter for alle mennesker på flukt. Tenk den redselen og den sorgen de bærer. 

Det å savne noen, betyr at vi har elsket og fortsatt elsker noen. I dag har jeg lyst til å oppmuntre deg til å fortelle folk hva de betyr for deg! Sette pris på hverandre mens vi kan! Vis kjærlighet!

 

Meningen med livet

Vet ikke om du har reflektert over hvorfor vi mennesker er her på jorden? Hva er meningen? Hvordan skal vi fylle hjertets tomrom ? Hva skal vi bruke livet vårt på?

Disse tankene kan lett lede oss til eksistensielle kriser. Mange får panikk av tanken på det. Mange kjenner tomhet, og søker overalt for å finne svar og hvile, for tankene og sjelen.

Store deler av den norske folkesjela har tatt noen valg. Den gamle tradisjonen i landet vårt, som brått kom over landet på 1000tallet har mange tatt et oppgjør med. De ønsker ikke «hengi seg» til en makt større enn seg selv. 

Kanskje er det alle «Du skal og du skal ikke» som har gjort at folket har gitt opp? De klarer det ikke, og de er frustrert over tvangstrøyer de har fått tredd over hodet, og alle regler de har blitt bedt om å leve opptil.

Den norske folkesjela fikk nok. Den norske folkesjela som fortsatt har tomrommet i hjertet, søker i meditasjon, i åndenes makt, i healing, i energier, i andre retninger, for den norske folkesjela trenger fred i hjertet.

Mye er gjort i Skaperens navn, som Mesteren selv hadde vært trist for. Men kraften fra han som er fred er uovervinnelig.

I boka jeg leser står det at «Hensikten med mitt liv» er å ha relasjon med han, Skaperen! Det er en gave til meg. Ikke en oppgave hvor jeg må prestere.

I den amerikanske folkesjela er Gud akseptert. Amerikanerne vender seg mot skaperen, og han nevnes i glede og sorg! Da landet vårt opplevde sorg, over Ari Behn i julen, søkte folk mot det religiøse. Mot noe høyere enn oss selv.

Livet ble for vondt,
om det ikke var noe mer.

Jeg tror det er noe mer! Og jeg håper du vil gi den tanken rom. For dine sjelefreds skyld. Mitt hjerte er fullt og fredfullt. I relasjon med HAN som har skapt meg.

Er glasset ditt halvfullt eller halvt tomt??

📷 www.badgebomb.com


Dr. Travis Bradberry, en bestselgende forfatter og ekspert innen emosjonell intelligens, sier;

«Gjentagende klaging forandrer hjernen din til å gjøre fremtidig klaging mer sannsynlig. Over tid vil du se at det blir lettere å være negativ enn positiv, uansett hva som skjer rundt deg. Klaging blir din typiske oppførsel, og dette endrer hvordan andre ser deg.»

Vet ikke med deg, men selv kan jeg sutre litt når stresset øker på. Klagingen kommer da impulsivt. Og i det jeg får hvilepuls, så kjenner jeg hvordan jeg misliker meg selv i en klagende tilstand. Skammer meg, og ber tilværelsen om unnskyldning. Det er så lite attraktivt å være ei sutrekjerring!

Misliker at jeg kan ty til det, fordi jeg har all grunn til å ikke klage! Jeg har familie. Kloden skjønneste barn og bonusbarn. I tillegg svensken! Jeg har jobb. Tak over hodet. Mat på bordet. Jeg er trygg i min tro. Jeg har ALL grunn til å ikke klage!

Vet ikke med deg, men jeg har bestemt meg for å ikke bli ei negativ sutrekjerring! Jeg tror nemlig det er et valg! Jeg skal heller ikke være kritikernes røst! Jeg vil være positiv! 

Jeg hater å sitte å se på TV med folk som kritiserer de på skjermen. De kritiserer alt, utseende, klær, musikk, dårlig produksjon, og det river så ned. Det verste er at det er lett å bli påvirket!

Jeg sitter ofte og lurer på hvorfor folk gidder å ha det fokuset, finne feil hos andre… Det er en snodig innstilling, og en rar måte å bruke tiden på! Jeg vil ikke være sånn!

Har du prøvd å oppmuntre mennesker med en klagende innstilling?  Uansett hvor gode ord du finner, så finner de noe negativt! Det er en kunst å ikke bli nedtrykt i disse menneskers nærvær!

Klagingen har blitt en livsstil. Velger vi at livet er tungt, ja da blir livet tungt! Et glass kan enten være halvfullt eller halvt tomt! Det er vårt valg! Det handler om hvilket liv vi vil ha!

 

Have I told you lately that I love you?

Kan du tenke deg noen finere ord enn “Jeg elsker deg”? Kan du tenke deg noen tryggere ord enn “Jeg vil alltid være hos deg”! Kan du tenke deg noen mer sjarmerende ord enn “Du er det beste som har hendt meg”? Kan du tenke deg noen deiligere ord enn “Du er det vakreste jeg vet om”? Kan du tenke deg noen mer trøstende ord enn “Jeg vil alltid være hos deg”?

Jeg kunne fortsatt. For de av dere som følger meg, så har dere fått med dere at jeg mest sannsynlig er født litt for langt nord.

Altså, det jeg mener, er at vi nordmenn, vi skal ikke si for mye. Vi må for all del ikke vise at vi er fryder oss, gleder oss, elsker og er stolte av hverandre! Vi holder kortene tett inntil brystet. Tryggest sånn! 

Her er kjernen i min norske nordidentitetskrise. Føler meg unorsk! Elsker når Cubanerne kommer bort til meg på gata i Havana, klemmer meg og sier “velkommen til mitt land.”

Jeg elsker å høre at folk bryr seg om hverandre. Elsker at folk tør å uttrykke det! Elsker folk som viser det i praksis! Enkelte mennesker i vårt samfunn, har skapt en forestilling, om at vi er mye mer «dannet» om vi holder igjen gode ord og gjerninger.

Totalt misforstått spør du meg! Tror verden og vi nordmenn (ja sørlendinger også) trenger å høre de gode ordene. Vi trenger å høre at vi er ønsket og elsket!

I dag er utfordringen ganske enkel. Fortell folk rundt deg hva de betyr for deg!  Fortell at du bryr deg om dem. Fortell at de betyr noe i livet ditt!

Hva har du å tape?
Stolthet for å ha 
gjort noe fantastisk? 

 

 

Følg bloggen på bloglovin.com

Nå er det aktivert noe som heter Bloglovin på bloggen min. Her kan du trykke FØLG, og følge bloggen min. Jeg blir jo veldig veldig glad om du vil det da! Må selvfølgelig ikke føle deg presset, kjenn bare på et sånt deilig lite dytt i fua. Omtrent som når vinden tar tak mellom palmene på Cuba. 

Hvem er du? En som suger energien ut av alt og alle eller en giver?


 
Hvem er du?

Hvem har du bestemt deg for å være?

Når du våkner om morgenen.

 

Når du møter familien.
Tar du deg sammen for fellesskapet?
Eller suger du kraften ut av familiemedlemmene dine?

 

Hvem er du når du kommer på jobb?

 

Når du sniker deg til en kaffekopp, som holder deg levende den neste timen. Hvem er du da? Er du en solstråle? En varm sommervind? Et surt gufs? En trygg havn? Er du en som oppmuntrer? Er du en som gir? Eller er det bare såvidt du orker omverden?

 


Hvem er du på butikken?

 

Når du står i kø.
Når den foran deg har handlet usigelig mye. Hvem er du da? Er du den smilende? Den trippende? Trampende?


Hvem er du når den foran deg 
ikke har dekning på kortet? Den gamilde? Den kritiske? Den dømmende? Den barmhjertige?

 

Hvem er du når du kommer hjem?

 

Den utslitte? Den som alltid er mest sliten? Den ettergivende? Den servicemindede? Den som gir alt for samholdet rundt middagsbordet? Den som gjør alt for husfreden? Den selvbevarende på sofaen?

 

Hvem er du for din verden? Hvem vil du være for din verden?

Influencer sa du?

De siste ukene, har innleggene og kronikkene i mediene glødet over, enten av frustrasjon, eller av støtte, til de såkalte influencerne våre.

Vixenprisen er blitt dekket av ulike medier, og debatten rundt skittkastingen er blitt noe folk kjenner til. Fikk du det ikke med seg, så vet du det nå.


Vi er fortvilte, meg selv inkludert, over fokuset enkelte influencerne gir den norske kulturen. Over påvirkningen de har på våre tenåringer. Vi er knust over hvordan verdier de gir neste generasjon. Ettersom vi er fortvilte, så kjenner vi til de, og følger med på hva de ytrer. Vi vet hvem de er, og vi leser! Vet du, tenkte jeg skulle oppklare noe for deg!


Det er vi som

«skaper» influencerne!


Har du tenkt på det?!
Det er vi! Vi som gidder å lese, vi som gidder å se oss gjennom de håpløse halvnakne storyene, vi som bruker rabattkodene. Vi som er nysgjerrige! Vi som skal se om det virkelig er så ille!

Selvransakelsenstime er kommet. Tiden for å skape en motkultur er ! Jobber du med barn og unge, eller er du forelder, la oss gjøre det sammen! Du tenker kanskje at det ikke funker? Men du, det funker iallefall ikke å gjøre ingenting!?

Løsningen er enkel! Slutt å les! Slutt å følge! Slutt å bruke rabattkoder! Influencer er blitt et nytt yrke i dagens samfunn. Vi kan være med å påvirke og forme HVEM vi vil at skal hjelpe oss å forme ungene, eller HVEM vi vil at skal ødelegge det rene fine barnesinnet! Sett grenser for hvem barna får lov å følge! Valget er vårt! Valget er ditt også kjære ungdom! Bevar hjertet ditt!