Er du som Peter?


Er du som Peter?

Fornekter det kjæreste du har? Fornekter din beste venn. Kaster han til løvene. Stiller ikke opp. Forsvarer ikke.

Fornekter at du har kjent Han. Du har fulgt han dag og natt i flere år. Du kjenner hjertet Hans. Du vet smerten Hans. Du vet hva han går gjennom. Allikevel stiller du ikke opp?

Kanskje er du en mer moderne utgave av Peter?  Det samfunnet kaller den mislykka typen. Den det overhodet ikke lykkes for. Den som bomma på målet gang på gang. Alle så det. Alle mente noe om det. 

Få kjente hjertet ditt, historien din, og skammen fortærte deg nesten, men du valgte å lide i stillhet.

Peters svakhet kan opptre så ulikt. Det kan være at du er den som alltid har fornektet din egen verdi. Ikke turt å tro at du er verdig. Det du bærer med deg i livet er ifølge deg selv, så lite spesielt.

Du fikk aldri skriften på veggen. Det var aldri en gave du følte lå spesielt på ditt hjerte. Du var average. Eller egentlig litt lavere enn middels.

Eller det kan være at dine bane i livet ble å innta offerrollen. Du ble den du ble, på grunn av alt du ble påført.

Når det er solskinn kommer håpet ditt smygende, men når skyene entrer er du igjen offeret, fordi det er det enkleste.

Vi har alle vår historie. Vi bærer alle på vår egen tilkortkommenhet på den ene eller andre måten. Vi føler oss uverdige til å bli elsket av Mesteren.

Da er det godt å minnes skjærtorsdag. Dagen før dagen. Hvem spiste Jesus med?

Det var mennesker som deg og meg. Svikere, løgnere, egoister, materialister, tvilere, de usikre, baktalere, de selvgode og de nervøse. Han delte måltid med disse. Delte livet med disse. Delte sorg, glede og smerte, det ekte upolerte livet. 



Jesus visste så inderlig godt hva som ventet Han. Jesus visste at Hans beste venn ville forråde Han.

Allikevel ELSKET Jesus Peter.

Han valgte Peter som den første lederen for den kristne kirke. Mannen som forrådte Han på en stygg måte. Mannen som i våre øyne var rimelig mislykka.

Han utvalgte Jesus.

Så til deg (og meg selv) som trenger trøst. Jesus kan bruke det som ingenting er. Han kjenner hjertet ditt. Han ser drømmene dine. Han vil dele måltid med deg – altså livet sitt med deg.

Han er fremtid og håp. Han er trofast, når alt rundt deg rakner. Han er trygghet, når frykten din råder. Han er fred, når uroen tynger hjertet ditt. Han er kraft, når du ikke aner hvordan du skal få dratt kroppen din opp av senga og bort fra Netflix. 

HAN ER!

Jeg ønsker deg en velsignet Skjærtorsdag!

 

 

Altså den sittår heilt pærfekt!!!


Svett og god inntok jeg garderoben etter en time og 15 minutter med puls og body balance. Det som møter meg i garderoben er tre vidunderlige jenter.

De står og speiler seg i all sin prakt. Drar tightsen langt inni rumpa, og uttrykker høyrøstet med tydelighet, og med rumpa i fokus; «Altså den sittår heilt pærfekt

Å jenter som jeg ELSKET det øyeblikket! ELSKET!

Aner ikke hvem dere var, men fikk med meg at en av dere snart fylte 18 år.
Litt smånervøs sto jeg i dusjen, og dekket meg halvveis til, i fare for å bli med på det perfekte snapbilde av rumpa deres. 

Men jenter jeg ELSKET øyeblikket! ELSKET!

Dere hausa opp stemningen og heia frem det beste i hverandre. Alle var enige om at dere «eide» og at tightskjøpet ikke kunne blitt bedre.

Nå sitter du kanskje der og lurer på om jeg elsker kropp og tights som er dratt nesten opp til øra. Tights som ikke overlater en millimeter til fantasien. Da kan jeg fortelle deg, at det ofret jeg ikke en tanke.

Det jeg ELSKET var unge mennesker, i normale kropper, med former, som sto rake i ryggen og elsket det de så. Altfor mange gutter og jenter går rundt og føler seg mislykka. Bruker all energi på vonde tanker. Sosiale medier og reklame ødelegger oss!

Idealet, det å få den perfekte kropp krever en disiplin få har. Fokuset på hva som er viktig er skakkjørt. Og mange mislykkes med å nå de umulige målene. 

DERFOR ELSKER jeg når jeg hører at unge mennesker med kropp, er sykt fornøyd! 

Min oppmuntring til deg i dag er du skal tenke på at du er så mye mer enn kroppen din. Vær snill med kroppen din, snakk godt til den og om den! Og kom på trening – der sitter tightsen «heilt pærfekt!»

God fredag!

Julefred


Det skjedde i de dager et under. Et under, ja en glede for hele folket. Ikke mulig tenker du. Handler om tro svarer jeg.

Selvfølgelig lettere for meg å tro, som er «flaska» opp på vissheten om at det er sant. Hva tror du på? Hva ble deg fortalt? Hvilken sannhet sitter du med?

Vi har alle vår sannhet.

Tar du deg tid til å reflektere over hvilke sannhet du har i livet ditt. Hvilke valg du tar, og hva du gir sjanse til å prege ditt liv.

Hva har du å tape? Ansikt? 

Kanskje har du funnet din sannhet. Jeg har funnet min, og den anbefales. Min sannhet gir fred. Ikke fred fra omstendighetene, men en fred det er vanskelig å beskrive med ord.

En trygg fred langt inni hjertet. En fred som gjør at jeg føler meg god nok. En fred som gjør at frykt forsvinner. En fred som skaper fremtidstro og håp.

 

Mannen som forandret historien, gav oss ett før og et etter. Den mannen var noe for seg selv og Hans kjærlighet gir meg fred!

Han som forsøker å viske deg i en lett bris en sommermorgen, at du er god nok.

Han som sender deg de vakreste solstråler for å kjærtegne deg med sin godhet.

Han som skapte grønne vann for at du skulle bli målløs av skjønnheten.

Han som gav deg de høyeste fjellene, så du kunne kjenne deg trygg på at det er en som har kontroll på deg. 

Han ble menneske, for å fortelle deg og meg at han skjønner hvilken kamp det er å være menneske. Og for å fortelle oss at Han aldri gir oss opp.

Født i en stall, for å fortelle oss at det ikke handler om det ytre. Gav verdi til de som følte seg verdiløse, for at vi skulle forstå at det ikke handler om oss. 

Kjære leser. Du er elsket. Du er god nok. Hans fred er for deg… om du vil. Det er det det handler om. 

Ønsker deg en velsignet fredfull jul!

Juleklemmer 

Nå kommer boka snart!

Kjære leser!

Det er lite dere har hørt fra meg den siste tiden. Livet har flydd avsted og høsten er for fullt i gang med begge tenåringene mine på videregående, og studier og jobb for meg. Skal starte på rektorstudiet om et par uker, og har fått fast faglederstilling på skolen jeg elsker. Helt villt!

Føler meg så velsignet og takknemlig! Sier ikke at livet er perfekt, men du som følger meg vet jo at jeg velger å se på livet som mange sammensatte øyeblikk. Det er så mange gode øyeblikk i mitt liv, som gjør livet magisk.

I tillegg kan du og jeg velge å fokusere på å gi rom til alt det gode,
alt det som holder oss oppe.

Du som har fulgt tekstene mine tidligere, vet jo at følelsen TAKKNEMLIG ligger fremst i hjertet mitt. Det er et valg jeg tar hver dag.

Har du utfordret deg selv på å heie på det gode i ditt liv? Fokusere på det du kan være takknemlig for? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å prøve det!
Livet blir seriøst bra av det!
Du kan møte mye motstand,
og allikevel kjenne deg takknemlig.

Husk det viktigste;
Du er elska! Han som skapte deg,
blir aldri lei av deg,
uansett hvor mislykka du føler deg!

Ville egentlig stikke innom og fortelle at om noen måneder så skal boka mi være i trykken! Jeg er så stolt, så takknemlig, redd og ydmyk. Håper du vil kjøpe boka! Da blir jeg glad!

Du kan bestille den i min innboks på Instagram eller FB. Boka kommer selvsagt også ut på nettet og i noen butikker. Jeg holder dere oppdatert!

Ha en nydelig høst! Jeg skal prøve å være mer aktiv her! Takk for alle oppmuntringer og meldinger fra dere som savner bloggen.

Ta vare på deg selv! Du er helt unik!

God Jul fra Julie


I dag håper jeg at jeg kommer med noen ord med trøst til deg som føler deg alene. Du er ikke alene. Du som kjenner meg, lurer kanskje på hvordan jeg kan føle meg alene, for Julie, du er jo et sosialt vrak.  

Stemmer det, det sosiale vraket i egen person, sitter nå foran ovnen med en god dose julestemning og føler seg alene. Selv om jeg skal være sosial om fem og en halv time.

Annenhver jul er den verste tiden på året for meg. Jeg flykter som regel sørover, for denne tiden minner meg på alt jeg ikke fikk til i livet. Denne tiden bekrefter hvor hardt livet kan være, når noe som er helt, blir knust i biter.

Jeg sier ikke at jeg er knust i biter nå, for han som formet meg i sine hender, han har lappet meg sammen, som bare han kan. Han har tatt vekk både sorg og skam, men allikevel så gjør julen noe med meg. Julen vekker minner fra barndommen om alt som kan være helt, fredfullt og godt.

Førjulstiden min har vært slik, med latter, familie, selskap, bakst, varm sjokolade i julekopper, klementiner, gaver, julestrømpe og lange frokoster. Med lyd og forventning i huset. Men så dro de to som jeg elsker overalt på denne jord til sin pappa. (Der har de det helt topp, så det handler ikke om det.) Handler om prosessen inni meg. Og også sorgen over å påføre mine avkom dette.

Noen spør meg hvordan svensken og jeg kan reise vekk fra julen. Julen bør jo være her med dine nære Julie. Veldig mange vet hvordan jula bør være – er ikke det litt rart? Når vi er så ulike du og jeg.

Jeg har jo verdens skjønneste storfamilie (rent objektivt sett 😂), og de er fulle av juleglede og fred. Den perfekte familie spør du meg. Vi har allerede hatt to selskap sammen og vi feirer julaften med de, og det er jeg uendelig takknemlig for. UENDELIG. ♥️🎄

Men ordene mine går til deg i dag, som tenker at du er alene om å kjenne på at jula er tung. Du er ikke alene. Det er bare det at det er vanskelig for oss mennesker å si at en tid som skal være så god, er vanskelig. Særlig når vi er glade. For da tror jo folk at livet er lett.

Nei du. Spør meg;
ekspert på å velge å se det gode.
(Riktignok selvutnevnt ekspert😂✌🏼.)

Du og jeg kan velge å gjøre juletiden god. Rådet mitt er å fylle tiden med gode ting. Få fokuset vekk fra det som er litt knust. Ta deg en tur ut i den vakre naturen. Gled en venn, gled en som ingen andre gleder. Inviter noen som ikke blir invitert til noen. Velg å utgjøre en forskjell i din verden.

Stikk og tren, da hjelper kroppen deg å produsere stoff som gjør at du føler deg mindre alene. Også kan du for eksempel bestille deg en tur da. (Følg selvsagt alle smitteregler! 🤣🦠🤮)

Ikke vær så redd for å bryte med det mønstret folk forventer av deg. Forventninger kan være noe herk. Og kanskje sitter mest av alt forventningene inni ditt eget hode?! 

Husk det viktigste av alt. Han som ble født i ei krybbe, i en møkkete stall, han slutter aldri å elske deg samme hvor knust og mislykka du føler deg! I hans nærhet er du heller ALDRI alene. Han er en gave 🎁

God Jul 

 

Perfekt uperfekt


Har du en venn du skulle ønske at kunne «ta på seg dine briller» og se verden gjennom ditt perspektiv. 
Du vet denne vidunderlige vennen som har et helt «forstyrra» bilde av seg selv, anser seg selv som mindre verdt og i de mørkeste dagene som søppel. 

Det du ser er godhet, et varmt hjerte, du ser gaver og talenter som blir gravd ned, i redsel for at angsten skal overvinne.

Du elsker din venn, men din venn forsøker etter alle kunstens regler å gjøre seg lite elskbar. Og kanskje har vennen din dratt det så langt, at til og med du av og til har gitt opp. Hatet vennen din har vendt innover ble plutselig vendt utover, og vennskapet ble satt på prøve.

Å se seg selv med
nådebriller er ikke lett.

Vi mennesker har så lett for å henge oss opp i alt som kunne vært annerledes og bedre. Vi skammer oss og er vår egen fiende.

I dag har jeg lyst til å oppmuntre deg.

Du som tenker at du ikke er god nok.
Du som har landet på at du er søppel.

Du tar feil! Du tar så skammelig feil! Du er helt unik. Ingen er akkurat som deg! Ingen tenker akkurat dine tanker. Ingen smiler som du gjør. Ingen ler som du gjør. Du har verdi. Du er elsket!

Og du det går helt fint å ikke være perfekt. Ingen er det! 😂✌🏼Noen pynter bare på fasaden, for at det skal se slik ut. Under maska er vi alle sårbare og uperfekte vesner fulle av feil og mangler.

Elsk de du leder


I dag er bloggen rettet til deg som leder andre mennesker, unge eller eldre. Kanskje gjør du det i jobbsammenheng, kanskje er du lærer, barnehagelærer, direktør, politileder, avdelingsleder, prest eller leder i frivillig arbeid. 

Du skjønner hvor jeg vil – du leder noen. Å lede andre mennesker kan være det fineste, men også noe av det vanskeligste vi gjør! Appropo å lede…

Mange spør meg om jeg drømmer om å bil influenser! 😂 Dødelig vittig spørsmål, for selv om jeg er frimodig, utadvendt, så kan jeg også være beskjeden i andre settinger. Og la oss avklare det en gang for alle – jeg drømmer ikke om det. 😂 Jeg synes det virker sykt slitsomt! 😂 

MEN det jeg er opptatt av, er å fortelle ungdom og voksne en annen historie. Jeg drømmer om at mennesker skal bli påvirket av noe annet enn jakten på den perfekte kropp, det perfekte hus, det perfekte antrekk og den perfekte hud.

Jeg sier ikke at det er galt å ha dette som interesser. Er selv glad i alt som er fint og sunt! 😂💪🏼

Jeg ønsker bare at bloggen min skal fortelle deg at du er elsket og viktig! Livet er for kort til å gå rundt og føle seg mislykket! Og altfor mange gjør det…

Derfor er jeg aktiv også i storyen på Instagram. Jeg vil at du skal se et vakkert tre i soloppgang og solnedgang. Vil at du skal se det vakre havet som gir håp og sjelefred. Ønsker å vise deg at å sette seg små mål funker. Vil vise deg at å spise rundt et bord med tente lys gjør noen med familielivet.

💪🏼 Det er mine tanker da 😂 Rar? Det kan godt være, men jeg lever greit med det! ✌🏼

Jeg refererte til den kloke filosofen og professoren jeg var på foredrag med i går. Han sa veldig mye bra, og også noe vidunderlig om hvordan vi som leder andre mennesker bør strekke oss.

«Vi må elske de vi leder!»

«Elske, lett for deg å si Julie. Du er jo den typen som elsker folk og har lett for å si det.»


Ja jeg er klar over at vi mennesker er ulike, men å elske et annet menneske er et valg. Et valg du tar hver dag.
Om du bestemmer deg for å elske, finne gull i de du leder, så vil du garantert lykkes. En venn av meg sier;

«bare du graver dypt nok,  finner du alltid gull!»

Ja kort oppsummert er dagens utfordring å elske din verden! Du som leder bør gjøre det for å lykkes!  Elsk med hele deg. Bestem deg for å elske de du ikke engang er så begeistret for. Jeg heier på deg! 😘

 

Kjærlighet er en fascinerende greie


I går hørte jeg en inspirerende, klok professor og filosof, som mente at i ethvert nytt møte mellom mennesker, så møter vi hverandre med kjærlighet.

Det er ganske vakkert og sterkt å tenke på. Om du føler deg tom, lite verdsatt, så tenk hvilke muligheter hver dag gir. Tenk alle de små øyeblikk av lykke og godhet vi kan oppleve i møte med våre medmennesker.

Jeg har skrevet mye om takknemlighet da jeg startet bloggen min. Jeg valgte for mangfoldige år siden, å ha verdien fremst i hjertet mitt. For meg handler det nemlig om å velge det. Det er nok av ting som kan trykke oss ned i livet, men vi kan ta er bevisst valg.

Det å velge takknemlighet gir energi og kraft til å bekjempe hat, ondskap og vonde ting.

I dag går min oppmuntring ut til deg.

Tenk på at du blir utsatt for kjærlighet i dag. Tidligere har du kanskje ikke reflektert over det. Nå kan du velge å være takknemlig for det! Let etter de gode øyeblikk hvor kjærlighet møter kjærlighet.

God fredag!

«Awakening»


Kjære leser, det er en evighet siden forrige blogginnlegg. Beklager
🙈

Første utkast av boka mi er levert til redaktør, jeg er glad og takknemlig, men det er også sykt skummelt! Føler meg sårbar! 😂🙈 Jeg har blitt 45 år, og har tatt noen nye valg for livet mitt. ♥️

Jeg sa opp sosiallærerjobben i vår, og fikk tilbud om fagleder stilling (en del av lederteamet på skolen) denne høsten.

Det har vært og er en ufattelig spennende og gøy reise. Så nye ting skjer og jeg nyter livet hver dag, med en vanvittig herlig gjeng!☀️

Vet ikke hvordan du har det og hva du «dealer» med, men jeg for min del har vært elendig på å prioritere tid på å ta vare på helsa mi. 🙈 Har trent hele livet, elsker når jeg er i flytsonen, men det er en stund siden jeg har hatt samvittighet til å prioritere den flytsonen.

Har satt alle andre før meg selv, alltid, og her kommer vi til min «awakening.»

Koronaen hersa med lungene mine i juni og juli, og om det er 40 åra som inntar hodet, eller om det er en åpenbaring, aner jeg ikke.

Men den var nødvendig…

Iallefall snuppa og jeg var på Rhodos i høstferien. Og der skjedde det, jeg kjente endelig at jeg levde igjen, og at «jeg» var verdt å bruke tid på.

Det kan nemlig være litt utfordrende for oss som liker å «leve for andre». Vi mister oss selv et sted på veien, om vi ikke passer på.

På Rhodos møtte vi så mange varme mennesker, som oppmuntret oss, som spredte glede og energi. I disse magiske øyeblikkene følte jeg meg som et nytt menneske.

Du som kjenner meg vet at jeg lever og ånder for nye opplevelser, møte nye mennesker, se hjertet deres, lære nye ting, hjelpe, oppleve nye kulturer og ikke minst nyte sola i varmere strøk.

Så min «awakening» handler ikke om at du skal synes synd på meg. Det ville vært flaut. Jeg vet at jeg er sykt privilegert og har et rikt liv.

Ønsker heller å smitte deg og la deg se din egen verdi. Fortelle deg at «du er verdt å ta vare på!»

Vil gi deg et perspektiv til.

Saken er den, at når man slutter «å ta nok vare på seg selv», er det kanskje fordi livet tar en. Livet kan være utfordrende. Mitt er iallfall det, og om du tør å snakke sant om ditt liv, så tipper jeg det også byr på skyer og regn.

Iallefall midt mellom skyene og regnet, så er det varme øyeblikk av sol. Disse mellommenneskelige møtene, hvor du kjenner på intens lykke. De korte, små øyeblikk av pur lykke.

 

Vet du at disse øyeblikkene ER LIVET.

Seriøst – de er livet ditt kjære venn. Og de øyeblikkene makser jo hele tilværelsen. Vipps så er utfordringene borte, fordi du griper dagen og tenker at alle de vakre, varme øyeblikkene er livet.

Tenk på det når motgangen forsøker å knekke deg. Let etter glimt av lykke.

Jeg er svett, nytrent og heier på deg! Hører du det?

 

 

Et fargerikt blomsterbed


I går ble jeg inspirert av en PPT rådgiver som jeg beundrer, ei dame full av kunnskap og varme. Nå kommer noen refleksjoner rundt skolestart, og hvor ulike behov og oppvekstvilkår vi møter i skolen.

Første skoledag er over og 50 nye blomster er plantet. Nå skal de slå dype røtter.

En sprudlende solsikke, en vakker rose, en stiv tulipan, en viltvoksende orkidé, en litt stikkende kaktus, en omgjengelig hortensia og en uovervinnelig løvetann.

Du skjønner hvor jeg vil.

Alle er i utgangspunktet plantet i samme bed, men med totalt ulike behov og oppvekstvilkår.

Noen trenger mye lys. Enkelte trenger mer rom og plass rundt seg, for å vokse. Noen i sur jord og andre i dyp jord. Sammen blir de vakre og fargerike, men de må ha ulikt stell og ulik beskjæring.

Fra sin egen hage har de fått ulik pleie. Enkelte har fått jevnlig tilskudd med gjødsel og næring. Noen har nærmest druknet i vann, mens andre kommer uttørket. Noen kommer med tynne stilker, mens andre med tykke, sunne og sterke stilker. Noen er blitt  beskjært etter alle kunstens regler, mens andre har vokst fritt vilt!

Du vet de hendene jeg skrev om tidligere i uka. Nå skal disse hendene i gang. Nå er det gjødsling, luking og vanning.

Det er helt fantastisk. Jeg beundrer alle disse flittige, hardtarbeidende hendene, som har en uovervinnelig tro på at de skal få hver eneste blomst og plante til å blomstre vakkert. Jeg vil bruke mine hender til å heie og klappe de frem.

Er du med?