Kjære leser, det er en evighet siden forrige blogginnlegg. Beklager 🙈
Første utkast av boka mi er levert til redaktør, jeg er glad og takknemlig, men det er også sykt skummelt! Føler meg sårbar! 😂🙈 Jeg har blitt 45 år, og har tatt noen nye valg for livet mitt. ♥️
Jeg sa opp sosiallærerjobben i vår, og fikk tilbud om fagleder stilling (en del av lederteamet på skolen) denne høsten.
Det har vært og er en ufattelig spennende og gøy reise. Så nye ting skjer og jeg nyter livet hver dag, med en vanvittig herlig gjeng!☀️
Vet ikke hvordan du har det og hva du «dealer» med, men jeg for min del har vært elendig på å prioritere tid på å ta vare på helsa mi. 🙈 Har trent hele livet, elsker når jeg er i flytsonen, men det er en stund siden jeg har hatt samvittighet til å prioritere den flytsonen.
Har satt alle andre før meg selv, alltid, og her kommer vi til min «awakening.»
Koronaen hersa med lungene mine i juni og juli, og om det er 40 åra som inntar hodet, eller om det er en åpenbaring, aner jeg ikke.
Men den var nødvendig…
Iallefall snuppa og jeg var på Rhodos i høstferien. Og der skjedde det, jeg kjente endelig at jeg levde igjen, og at «jeg» var verdt å bruke tid på.
Det kan nemlig være litt utfordrende for oss som liker å «leve for andre». Vi mister oss selv et sted på veien, om vi ikke passer på.
På Rhodos møtte vi så mange varme mennesker, som oppmuntret oss, som spredte glede og energi. I disse magiske øyeblikkene følte jeg meg som et nytt menneske.
Du som kjenner meg vet at jeg lever og ånder for nye opplevelser, møte nye mennesker, se hjertet deres, lære nye ting, hjelpe, oppleve nye kulturer og ikke minst nyte sola i varmere strøk.
Så min «awakening» handler ikke om at du skal synes synd på meg. Det ville vært flaut. Jeg vet at jeg er sykt privilegert og har et rikt liv.
Ønsker heller å smitte deg og la deg se din egen verdi. Fortelle deg at «du er verdt å ta vare på!»
Vil gi deg et perspektiv til.
Saken er den, at når man slutter «å ta nok vare på seg selv», er det kanskje fordi livet tar en. Livet kan være utfordrende. Mitt er iallfall det, og om du tør å snakke sant om ditt liv, så tipper jeg det også byr på skyer og regn.
Iallefall midt mellom skyene og regnet, så er det varme øyeblikk av sol. Disse mellommenneskelige møtene, hvor du kjenner på intens lykke. De korte, små øyeblikk av pur lykke.
Vet du at disse øyeblikkene ER LIVET.
Seriøst – de er livet ditt kjære venn. Og de øyeblikkene makser jo hele tilværelsen. Vipps så er utfordringene borte, fordi du griper dagen og tenker at alle de vakre, varme øyeblikkene er livet.
Tenk på det når motgangen forsøker å knekke deg. Let etter glimt av lykke.
Jeg er svett, nytrent og heier på deg! Hører du det?
I går ble jeg inspirert av en PPT rådgiver som jeg beundrer, ei dame full av kunnskap og varme. Nå kommer noen refleksjoner rundt skolestart, og hvor ulike behov og oppvekstvilkår vi møter i skolen.
Første skoledag er over og 50 nye blomster er plantet. Nå skal de slå dype røtter.
En sprudlende solsikke, en vakker rose, en stiv tulipan, en viltvoksende orkidé, en litt stikkende kaktus, en omgjengelig hortensia og en uovervinnelig løvetann.
Du skjønner hvor jeg vil.
Alle er i utgangspunktet plantet i samme bed, men med totalt ulike behov og oppvekstvilkår.
Noen trenger mye lys. Enkelte trenger mer rom og plass rundt seg, for å vokse. Noen i sur jord og andre i dyp jord. Sammen blir de vakre og fargerike, men de må ha ulikt stell og ulik beskjæring.
Fra sin egen hage har de fått ulik pleie. Enkelte har fått jevnlig tilskudd med gjødsel og næring. Noen har nærmest druknet i vann, mens andre kommer uttørket. Noen kommer med tynne stilker, mens andre med tykke, sunne og sterke stilker. Noen er blitt beskjært etter alle kunstens regler, mens andre har vokst fritt vilt!
Du vet de hendene jeg skrev om tidligere i uka. Nå skal disse hendene i gang. Nå er det gjødsling, luking og vanning.
Det er helt fantastisk. Jeg beundrer alle disse flittige, hardtarbeidende hendene, som har en uovervinnelig tro på at de skal få hver eneste blomst og plante til å blomstre vakkert. Jeg vil bruke mine hender til å heie og klappe de frem.
Snart tid for skolestart og du gir det kjæreste du har i andres hender. Du gir det til hender som ønsker å skape magi. Hender som vil se at vakre kropper vokser seg store, sterke og uavhengige.
Du gir det mest dyrebare du har til hender som skaper gode minner, magiske og utviklende øyeblikk. Hender som vil forme, luke bort og gi varme.
Du overlater det til varme hender som må korrigere, for at samspillet skal fungere. Tydelige hender som må justere, fordi alle skattene er unike og har ulike behov.
Du gir det i hender som har strevd. Tatt eksamen på eksamen, for å få papirer på å utøve kjærlighet, kunnskap, visdom og varme.
Det kan være gamle, litt skrukkete hender, som kan trylle kunnskapen inn i blinde. Du vet de gamle hendene som fikk beskjed om at de ble utdatert på papiret, og måtte skoleres på nytt for å være dugelige. Det kan også være at du gir det kjæreste du har til yngre hender, som er uerfarne, akkurat slik som du var da du startet ditt virke.
Du overlater det vakreste du har i unge eller gamle hender som vil bekjempe urett. Hender som jobber for å skape fellesskap, slik at din vidunderlig skatt føler at han hører til og får skinne, slik som bare din skatt kan.
Hendene jobber iherdig, pusser på alle de ulike skattene, slik at de stråler på sin helt unike måte. De skriver det ned også, og lager mål for hvordan skattene kan skinne enda klarere.
Kanskje blir din skatt blendet av en annen skatt som skinner. Det må hendene lære din skatt at er viktig å takle.
Når andre skatter får skinne blir det lys i rommet, og når skattene pusser hverandre så blir det et magisk lys. Et sånt lys som gjør at tårene renner fra litt slitne hender.
Når du denne høsten leverer din skatt i disse åpne hendene, så legg merke til at de er åpne. De vil ta imot. De vil godt.
Disse hendene vil skape forandring. De vil bygge et varmt samfunn med plass til alle. De er hender som ønsker å gi det gode videre. En del av hendene har til og med med seg «glemte skatter» hjem.
Husk å gi disse hendene en takk.
Mange hender er slitne. Over halvparten av hendene har de siste årene vurdert å finne noe annet å gjøre. Er du klar over hvor ille det er for skattene våre.
Mange grunner til det, hendene må stadig pusse flere skatter, og en annen av grunnene er at hendene er blitt bundet. De kan ikke lenger korrigere og oppdra.
Og da blir hendene maktesløse.
Hvordan skal hendene stoppe urett når skattene går seg vill? Når følelser fra hjerner som har 17 år igjen på å utvikle seg skal styre rett og galt, da holder hendene på å jobbe seg i hjel. De må skrive og dokumentere, og rekker ikke å kaste ball og tegne.
For hendene mister sin kraft i mistilliten fra oss som gir skattene fra oss.
Det finnes så mange trygge, gode hender du vil møte. Kanskje er hendene annerledes enn dine, og det du hadde sett for deg, men det er vel godt for din skatt å oppdage. Mangfoldet, ulikhetene og rikdommen i nettopp det.
Husk at hendene er som deg og meg. De er mennesker og ikke roboter. De bryr seg, og gir hjertet sitt til din skatt hver bidige dag. Mine hender og mitt hjerte bærer skatter fra 23 år tilbake i tid. De forsvinner ikke. Minnene er brent fast.
Kjærligheten gjør det. Det er nemlig kjærligheten til skattene som gjør at hendene holder ut dette arbeidet. Husk det da kjære mor og far.
Det er på tide å vise hendene litt omsorg. Det er på tide å vise hendene tillit. Det er tid for å hylle hendene som dag etter dag forsøker å elske frem det vakreste i din skatt. Ha litt troa på slitne, omsorgsfulle, kreative, eldre og yngre lærerhender!
Ok, lillebror er rå på italiensk pizza. Jeg ble inspirert, og for første gang har jeg forsøkt meg. Må rett og slett dele dette, for det er noe, i all ydmykhet, av det beste jeg har smakt. Lag deigen 2-3 dager før du skal bruke den. Den skal kaldheve i kjøleskapet.
Dette trenger du:
1 kg pizzamel (tippo 0,0 mel) 1 pk tørrgjær (kan nok halveres) 7 dl kaldt vann
Jeg brukte bakepapir som jeg klipte vekk kantene på. (Det tåler ikke så sterk varme). Deretter strødde jeg griljermel på bakepapiret og la deretter på deigen. Husk å ha olje på hendene når du trykker ut pizzadeigen.
du som gidder å lese bloggen min i ny og ne. Håper sommeren har vært vidunderlig og at livet gir deg medvind og lemonade! Min ferie har vært magisk! Jeg ELSKER ferie og nye opplevelser!
Her er det siste ferieuke, før jeg til mandag starter i en ny stilling på skolen jeg allerede jobber på. Spent, ydmyk, smånervøs og takknemlig for nye oppgaver.
Det betyr at helgen skal nytes til fulle med gode venner, før det igjen er tidlige morgener, klokkestyrte dager, knekkebrød og gode rutiner.
Tenkte til deg som er litt nysgjerrig på hvordan koronaen utartet seg, å ta deg med på hvordan det ligger an. Begynte å føle meg ganske mye bedre for 2,5 uker siden. Da var det 7 uker siden jeg fikk det påvist.
Jeg strever fortsatt med hukommelse. Da snakker vi om å finne helt selvsagte ord, som for eksempel brokkoli! Ok, jeg tuller ikke 😂🙈, men jeg satser på at det kommer seg! 🙏🏽 Tenkte først da jeg hørte at folk strevde med hukommelse at det garantert var noe innbilning 😂🙈, men jeg ber ydmykt om tilgivelse for tankene. Storesøster og en del venner vet at i utgangspunktet har jeg langtidshukommelse som en amøbe, så dette lover godt! 😂 Det skal sies at storesøster oppmuntrer og sier at du husker det viktige Julie. Jada, vi får se! 😂
Ellers er pusten fortsatt elendig når pulsen øker. Jeg går turer, men i et annet tempo enn før! Det stopper seg selv. Svømming er noe av det verste! Både snuppa og jeg har kjent på det i sommer… Skal ikke skryte av at vi noengang har vært i kategorien konkurransesvømmere 😂✌🏼, men nå er selv 30 meter tungt. Så vi svømmer lite og har satset på stupebrett stunt! 😂
Har forøvrig pådratt meg betennelser både i tenner og øye, så immunforsvaret er ikke på topp. Fått svidd av en del lapper hos tannlegen grunnet dette. Satt koronaen seg i tenna? Aner ikke, men hele kjeven ble betent. 😂Altså mine damer og herrer, korona får du gratis av meg! 😂👏🏼 Det er noe ordentlig herk!✌🏼Følg fortsatt smittevern!
Det siste som er strevsomt, og uvanlig for meg, er at en plutselig trang til å sove, kommer flere ganger i uka.✌🏼😴 Du kan si når det kommer, så kjennes det som at blodtrykket synker, det svimler i topplokket og jeg må legge meg. Og da sover jeg!
Da fikk du update på helsa! ⭐️😷🦠 Nok om den! 😂♥️😘 Den er uinteressant!
Vil dele noen tanker jeg har for høsten. Du vet livet ditt. Det deilige livet ditt som av og til gir deg sitroner. Det livet kan du ta ganske mye kontroll på selv. Skvis sitronene og lag en forfriskende lemonade. Skal ta deg med på et bilde.
Om du er glad i skogsløyper på alpint så kan du velge to strategier når du begir deg utfor.
Du kan fokusere på alle de trærne du ikke skal treffe når du kjører utfor. Da vil du bare se trær og garantert treffe på et.
En annen strategi, som jeg går for, er å fokusere på løypa. Dit du vil og dit du skal. Du har «skills» til å komme deg gjennom, så hold fokuset på løypa.
Til deg som for eksempel gruer deg til hverdagen med jobb igjen. Forsøk å fokusere på det som driver deg og motiverer deg i din jobb. Løft frem hensikten med yrket du har valgt, og tenk på det.
Hvilken innstilling har du til livet. Når du våkner om morgenen, hva er da ditt fokus.
Er du på jakt etter feil? Er du drevet av en uro for at ikke hver millimeter i livet er perfekt. Er du stadig på jakt etter noe bedre å fylle dagen med? Er det vanskelig å finne ro og balanse.
Eller tusler du trøtt og ustelt opp av senga, slenger på kaffen og nyter livets uperfekte, men perfekte nyanser. Drar inn lykken i hvert åndedrag. Lykken over det å være til?
Livet er her og nå. Og jeg tror han som skapte oss, ønsker at du og jeg skal stoppe opp, og finne det som er vakkert i vår dag. De små tingene som fyller hele hjertet med glede. De øyeblikkene hvor livet makser. Legge oss ned i de grønne engene som er rett fremfor oss. Inhalere lufta og finne hvile ved det vannet han har gitt oss. Søke etter kraften han gir.
Kanskje er det å legge seg ned i lyngen, eller strekke seg så lang man er på stranda. Eller eventuelt å få ei marihøne på nesa, og ønske at det umulige blir mulig? 🥰
Mulig at det for deg, er å krabbe under pleddet, og drukne i ei god bok. Eller å lage en deilig middag til gjengen din. For meg var det i dag å ha piknik i Jotunheimen med gjengen jeg elsker.
Livet er her og nå. Og jeg har lært meg den siste måneden at det er lett å ta det for gitt. Og jeg vil så gjerne oppmuntre deg til å stoppe opp og være takknemlig!
Vi stresser gjennom livet, på jakt etter lykken som vi har rett rundt beina.
Den egentlige lykken er, tror jeg, å finne gleden i freden. Gleden i å være elsket av Gud og hverandre. Jeg er takknemlig for å få en ny dag med gjengen min. I dag står bakeriet og bading i Lom på agendaen.
Vet ikke hva som gir deg glede, men i dag skal jeg ta deg med på et vidunderlig øyeblikk av mitt liv.
Min dansende datter på 16, snart 17, tok meg med på bekksafari til fots.Vi er for tiden på Norgesferie, og har i kveld landet på endedestinasjonen i Jotunheimen.
Som flere av dere vet skulle vi til Galdhøpiggen over isbreen, men vi koronavrak ble anbefalt å droppe det på grunn av pusten. Hadde aldri klart det i den forfatning vi er nå. Vi er iallefall i det vakreste området, på en lekker hytte og trekker inn frisk fjelluft. Tilbake til øyeblikket. Etter noen timer i varmen ved Badedammen i Lillehammer, ville snuppa ha meg med på tur.
Hun er entusiastisk som få og en gledesspreder til tusen. Lett som ei fjær startet hun vandringen med mora på slep.Dessverre uten kamera, da vi trengte begge hendene til klatring.
Snuppa hjalp meg over der hun tenkte jeg trengte det, så skjønn. Gjennom bekken, under trær, svømte over der det var dypere, klatret og hoppet.
Etter 45 min (?) gjennom «fossefall» og klatring endte vi ved en demning. Der måtte vi snike oss rundt et piggtrådgjerde, med et stupbratt heng på siden.
Mor fikk adrenalin, mens snuppa svingte seg rundt som det enkleste i verden. «Mamma, jeg la ikke merke til at det var ekkelt jeg!» Litt mindre elegant kom mora bak i bikini! 😂✌🏼Var i grunn like greit at kameraet ble igjen ved dammen.
Denne timen med kvalitetstid med en av mine aller kjæreste, er et øyeblikk jeg bevarer langt inni hjertet. Et minne av nærhet, natur, spontan glede og ekte kjærlighet.
Begge er vi litt skeptiske når det gjelder ekle bunner i vann og rare lukter, og dette er også en del av den herlige timen. 😂 Latter og gåsehud over de samme tingene, helt like reaksjoner. Rart hvordan du ser deg selv i et annet menneske.
Det siste året har vært tøft for min del. Det har vært mye både i forhold til helse og jobb, og når man da ender med å lande 3 uker i senga med korona og tanker, da får man tid til å tenke på hva som gir livet verdi. Og i den tiden har Gud vist meg mye, som jeg vil bevare i hjertet, men og dele med deg.
Vi mennesket dras mot tomhet, og den egentlige rikdommen har vi rundt oss, med de vi elsker. Vil oppmuntre deg til å være takknemlig for det. Verdsett det og sett ord på det. Ikke ta det for gitt!
Ønsker deg en nydelig dag! Jeg skal nyte dagen med gjengen min!
Kjære leser det er mange grunner til at bloggingen har fått lav prioritering av meg de siste månedene. For det første jobben som sosiallærer, men i tillegg jobber jeg på boka mi. Men som du skjønner av overskriften, er det noe helt annet som har krevd sitt de siste ukene, og fortsatt krever sitt. 🦠🦠🦠🦠
Tirsdag for 2 uker og en dag siden, var det som å knipse med fingrene, så ble datteren min skikkelig syk. Vi skulle ut å løpe trapper i en hoppbakke.
Etter to runder legger hun seg på toppen, og sier at hun ikke orker mer. Jeg avsluttet etter noen runder og vi slo ihjel litt tid i bilen, før minsten skulle hentes på basket.
På den ene timen gikk hun fra å føle seg dårlig, til å bli helt elendig. Og da vi kom hjem bekreftet tempen det samme. Lite visste vi da hva vi hadde i vente. Bestilte test samme kveld, til morgenen derpå. Hadde ingen god følelse, for det var så markante symptomer.
Dro to timer på jobb og deretter ut å kjøre snuppa til teststasjonen. Samme kveld ringte de fineste menneskene fra smittesporingsteamet i kommunen. Vanskelig å beskrive følelsen når beskjeden kommer. «Datteren din er smittet.»
Vi pratet en stund og fikk beskjed om å gå gjennom alle nærkontakter 2 døgn bakover i tid. De skulle ringe oss etter en time. Vi ringte og sendte melding til de vi visste at ble berørt. Svensken var fullvaksinert og på reise, så kun barna og jeg var hjemme.
Smittesporingsteamet ringte oss opp igjen, og for en skjønn gjeng. De var imponert over hukommelsen til snuppa, og uten å gå noe videre inn på det, så var det en av de som ytret at hun fikk lyst til å bli ung igjen! 😂🥰😘
Alle våre nærkontakter ble kontaktet og mange ble satt i karantene. Det er en vond følelse å sette andre i karantene. Dessverre hadde smittesporingen ingen svar på hvor hun hadde fått smitten fra. Vi ble bedt om å være adskilt i familien, og bestille tester til minsten og meg neste dag.
Snuppa fikk servert maten på rommet eller på avstand ute. Vi brukte ulike bad og bekymringen som mamma var stor. Snuppa som har sterk astma, hadde en tøff start på livet med tette lunger, og det ligger jo som en vond reminder i bakhodet. Og følelsen av at det drittet skal ramme det kjæreste du har, den er vond.
Natten gikk og jeg informerte min sjef om at det ble hjemmekontor ei uke. Optimisten Julie. Torsdagen kom og jeg kjente meg ganske dårlig. Måtte legge meg midt på dagen. Tok det i lunsjen og fortalte meg selv at det nok var innbilning. Du blir litt skrudd av å få korona i huset 😂✌🏼Og jeg skulle iallefall ikke oppleves som en nevrotisk mamma eller kollega, som ble syk! 😂🙈 Men neida testen ble tatt og torsdag kveld ringte de fra smittesporingen igjen. Jeg var smittet, men ikke minsten.
Du kan si som sosiallærer på den største skolen i kommunen 1.-10. trinn, kjente jeg det gikk kaldt gjennom hodet. Jeg hadde god kontroll på hvor jeg hadde beveget meg, men kommunelegen ønsket å være ekstra forsiktig, da vi ikke vet hvor vi fikk smitten fra. Og hele skolen med familier ble satt i ventekarantene. Jeg holdt på å dø innvendig da Agderposten og GAT poster følgende overskrifter;
Omrokkeringer på bad, vasking og nye regler for bevegelse i huset. Natten ble et mareritt! Våknet med pustebesvær og høy feber. Dagene gikk og vi var elendige. Vi var våkne 4 timer i døgnet, resten sov vi!
Den omsorgen jeg kjente på de neste ukene, er vanskelig å uttrykke med ord.
Har aldri følt meg så syk noengang!
Vi opplevde å bli bært på omsorg og forbønn fra familie, venner og kollegaer. Oppmuntrende meldinger, blomster, gaver, gavekort, venner som fikset hagen og middager kom på døra. Tror 40 stykker tilbydde seg å handle for meg. Det er rørende, og det er faktisk mye viktigere enn jeg hadde trodd i denne situasjonen. For du blir redd. Redd for å møte natten.
Minsten fikk også bevise at han fortjente toppkarakter i mat og helse. Og han leverte varene. Frossen pizza perfekt stekt.
Men så på lørdagen ble han også dårlig. Og smittesporingen som fulgte oss tett, kom jammen hjem til oss på en søndag.
Og hun som var så snill og kom, sa; «Vi Fevik folk holder sammen og tar vare på hverandre, vet du». Hvor rørende er vel ikke det! Det er faktisk noe vi ikke skal se smått på i samfunnet i dag. Det er hjertevarmt og ganske så unikt! ♥️ Og den tryggheten smittesporingsteamet gav meg, i tillegg til fastlegen, den er verdt alt!
Jeg er så møkklei av alle nettroll som klager på kommunen. På tide å endre den kulturen. Den kulturen vi vil ha i kommunen, den kulturen må vi selv være! ✌🏼♥️ Og jeg vil bruke stemmen min til å hedre systemer som fungerer, som er hjertevarme og unike! ⭐️
Ukene har gått. På papiret er vi alle ute av isolasjon, ikke smittsomme. Minsten er frisk, men det er verre med de to blondinene.
Fastlegen min bestilte time til oss i covidbrakkene utenfor legevakten og vi ble testet på mandag. Alle de viktige verdiene og målingene våre var gode. Så nå er det bare å spise opp pakka med antibiotika og smøre seg med latskap og ro.
Her er vi støpt i samme skål både snuppa og jeg, så dette er utfordrende! 😂🙈 Snuppa blir ikke kvitt feber og blir sliten av ingenting. Gamla hoster som en gal, puster tungt og er sykt svimmel. Tiden brukes derfor mye vannrett. ✌🏼
I mitt hode var korona snart forbi! Vi optimister tenker sånn. Vi fulgte alle smittevernsregler, men det hjalp ikke for oss. Vi vet ennå ikke hvor smitten kom fra.
Det jeg vet er at jeg ikke ønsker at noen skal få dette drittviruset! Så jeg vil oppmuntre deg til å være forsiktig! Mer forsiktig enn du egentlig gidder! Det er en oppmuntring i kjærlighet! ♥️ Snakket med en venn i dag og hun strevde i 7 uker etter smitten. Ingen vil det! Ta vare på dere selv og hverandre! God sommer og mange koronaklemmer herfra!
I disse stundene forstår du hva kjærlighet er og hva mennesker gjør med hjertet ditt. Og det er ikke lite.
Vær glad for at du er skapt til å elske. Vær glad at du kan elske. Og at det finnes mennesker som elsker deg. Å du kjære leser, ikke glem å fortelle dem det!
Hjertesukk fra meg som har kjent på takknemlighet denne helga!
For 20 år siden brukte vi kameraet for å fange et øyeblikk vi ville minnes. En bursdag, en avslutning, en tur, en naturopplevelse, en vakker skapning eller en overgang til et nytt kapittel i livet. Kameraet pekte utover, på de gode opplevelsene vi opplevde.
Nå poserer vi velvillig og kameraet vender innover. Jeg mener ikke å påføre deg skam eller en dårlig følelse, jeg synes bare det er verdt å reflektere over.
Hvorfor vender vi det innover. Hvilke valg tar vi når vi vender det innover. Hva er det vi ønsker å si med det.
Jeg har ingen svar eller råd.
Svaret må ligge i at jeg håper dette lille innlegget får oss til være mer bevisst på å vende oss utover.
For hvor godt er det å leve «et tenåringsliv» når en er voksen? Hvor godt er det for deg og meg ha dette fokuset. Hvilken lykke gir det egentlig. Og hvorfor har vi behov for det.
På en forbilledlig måte synes jeg Tix vendte kameraet utover på Melodi Grand Prix. «Fallen Angel» ble ingen suksess blant juryen, men han vendte kameraet utover. Nådde de menneskene som trengte en hjelpende hånd. Emelie Hollow synger det så vakkert til Tix: «Du er ingen fallen engel, du er det hele Norge trenger!»
Vi trenger alle å vende kameraet utover.
Ønsker deg en dag hvor kameraet enten er vendt utover eller avskrudd! 😂♥️✌🏼
Ha en nydelig 2.pinsedag med familien din.
Det har vært lite blogging fra meg den siste perioden. Livet går i faser, og overskuddet mitt har gått til de nære folka mine, og boka som jeg skriver på. ✍🏼📖
