Når du gir det kjæreste du har i andres hender

 

Snart tid for skolestart og du gir det kjæreste du har i andres hender. Du gir det til hender som ønsker å skape magi. Hender som vil se at vakre kropper vokser seg store, sterke og uavhengige. 

Du gir det mest dyrebare du har til hender som skaper gode minner, magiske og utviklende øyeblikk. Hender som vil forme, luke bort og gi varme. 

Du overlater det til varme hender som må korrigere, for at samspillet skal fungere. Tydelige hender som må justere, fordi alle skattene er unike og har ulike behov.

Du gir det i hender som har strevd. Tatt eksamen på eksamen, for å få papirer på å utøve kjærlighet, kunnskap, visdom og varme. 

Det kan være gamle, litt skrukkete hender, som kan trylle kunnskapen inn i blinde. Du vet de gamle hendene som fikk beskjed om at de ble utdatert på papiret, og måtte skoleres på nytt for å være dugelige. Det kan også være at du gir det kjæreste du har til yngre hender, som er uerfarne, akkurat slik som du var da du startet ditt virke.

Du overlater det vakreste du har i unge eller gamle hender som vil bekjempe urett. Hender som jobber for å skape fellesskap, slik at din vidunderlig skatt føler at han hører til og får skinne, slik som bare din skatt kan. 

Hendene jobber iherdig, pusser på alle de ulike skattene, slik at de stråler på sin helt unike måte. De skriver det ned også, og lager mål for hvordan skattene kan skinne enda klarere. 

Kanskje blir din skatt blendet av en annen skatt som skinner. Det må hendene lære din skatt at er viktig å takle. 

Når andre skatter får skinne blir det lys i rommet, og når skattene pusser hverandre så blir det et magisk lys. Et sånt lys som gjør at tårene renner fra litt slitne hender.

Når du denne høsten leverer din skatt i disse åpne hendene, så legg merke til at de er åpne. De vil ta imot. De vil godt. 

Disse hendene vil skape forandring. De vil bygge et varmt samfunn med plass til alle. De er hender som ønsker å gi det gode videre. En del av hendene har til og med med seg «glemte skatter» hjem. 

Husk å gi disse hendene en takk.

Mange hender er slitne. Over halvparten av hendene har de siste årene vurdert å finne noe annet å gjøre. Er du klar over hvor ille det er for skattene våre.

Mange grunner til det, hendene må stadig pusse flere skatter, og en annen av grunnene er at hendene er blitt bundet. De kan ikke lenger korrigere og oppdra.

Og da blir hendene maktesløse.

Hvordan skal hendene stoppe urett når skattene går seg vill? Når følelser fra hjerner som har 17 år igjen på å utvikle seg skal styre rett og galt, da holder hendene på å jobbe seg i hjel. De må skrive og dokumentere, og rekker ikke å kaste ball og tegne.

For hendene mister sin kraft i mistilliten fra oss som gir skattene fra oss.

Det finnes så mange trygge, gode hender du vil møte. Kanskje er hendene annerledes enn dine, og det du hadde sett for deg, men det er vel godt for din skatt å oppdage. Mangfoldet, ulikhetene og rikdommen i nettopp det.

Husk at hendene er som deg og meg. De er mennesker og ikke roboter. De bryr seg, og gir hjertet sitt til din skatt hver bidige dag. Mine hender og mitt hjerte bærer skatter fra 23 år tilbake i tid. De forsvinner ikke. Minnene er brent fast.

Kjærligheten gjør det. Det er nemlig kjærligheten til skattene som gjør at hendene holder ut dette arbeidet. Husk det da kjære mor og far.

Det er på tide å vise hendene litt omsorg. Det er på tide å vise hendene tillit. Det er tid for å hylle hendene som dag etter dag forsøker å elske frem det vakreste i din skatt. Ha litt troa på slitne, omsorgsfulle, kreative, eldre og yngre lærerhender!

 

 

Italiensk pizza

Reklame | https://www.kitchentime.no/p/pizzastein


Ok, lillebror er rå på italiensk pizza. Jeg ble inspirert, og for første gang har jeg forsøkt meg. Må rett og slett dele dette, for det er noe, i all ydmykhet, av det beste jeg har smakt. Lag deigen 2-3 dager før du skal bruke den. Den skal kaldheve i kjøleskapet.

Dette trenger du:

1 kg pizzamel (tippo 0,0 mel)
1 pk tørrgjær (kan nok halveres)
7 dl kaldt vann

Fremgangsmåte:

1. Bland alt i kjøkkenmaskin. Elt i 20 min.
2. La det stå 2 timer på benken.
3. Del deigen i fire emner og legg i fire isbokser.

 

Pizzasaus:

6 tomater
1 chili (grønn)
1 gul løk
2 fedd hvitløk
Frisk basilikum og oregano
3 ss god oliveolje
1 ts sukker
Salt og pepper
2 ts Pizzakrydder

Fremgangsmåte:
1. Ta alt i blender
2. Kok opp til det tykner
3. Frys ned

Velg hvilket fyll du vil ha. Jeg hadde spekeskinke, Chorizo, bacon, pepperoni og rikelig med mozarella og cheddar.

Stek på pizzaplate på grillen i 3-5 min på maks varme.

Judge

 

Jeg brukte bakepapir som jeg klipte vekk kantene på. (Det tåler ikke så sterk varme). Deretter strødde jeg griljermel på bakepapiret og la deretter på deigen. Husk å ha olje på hendene når du trykker ut pizzadeigen.

Lykke til!

Korona update

Reklame | https://www.babyshop.no/ciel-klokke-kongebla/ https://www.kitchentime.no/search/Lexington https://www.kitchentime.no/p/citruspresse-


Kjære du,

du som gidder å lese bloggen min i ny og ne. Håper sommeren har vært vidunderlig og at livet gir deg medvind og lemonade! Min ferie har vært magisk! Jeg ELSKER ferie og nye opplevelser!

Her er det siste ferieuke, før jeg til mandag starter i en ny stilling på skolen jeg allerede jobber på. Spent, ydmyk, smånervøs og takknemlig for nye oppgaver.

Det betyr at helgen skal nytes til fulle med gode venner, før det igjen er tidlige morgener, klokkestyrte dager, knekkebrød og gode rutiner.

Tenkte til deg som er litt nysgjerrig på hvordan koronaen utartet seg, å ta deg med på hvordan det ligger an. Begynte å føle meg ganske mye bedre for 2,5 uker siden. Da var det 7 uker siden jeg fikk det påvist.

Jeg strever fortsatt med hukommelse. Da snakker vi om å finne helt selvsagte ord, som for eksempel brokkoli! Ok, jeg tuller ikke 😂🙈, men jeg satser på at det kommer seg! 🙏🏽 Tenkte først da jeg hørte at folk strevde med hukommelse at det garantert var noe innbilning 😂🙈, men jeg ber ydmykt om tilgivelse for tankene. Storesøster og en del venner vet at i utgangspunktet har jeg langtidshukommelse som en amøbe, så dette lover godt! 😂 Det skal sies at storesøster oppmuntrer og sier at du husker det viktige Julie. Jada, vi får se! 😂

Ellers er pusten fortsatt elendig når pulsen øker. Jeg går turer, men i et annet tempo enn før! Det stopper seg selv. Svømming er noe av det verste! Både snuppa og jeg har kjent på det i sommer… Skal ikke skryte av at vi noengang har vært i kategorien konkurransesvømmere 😂✌🏼, men nå er selv 30 meter tungt. Så vi svømmer lite og har satset på stupebrett stunt! 😂 

Har forøvrig pådratt meg betennelser både i tenner og øye, så immunforsvaret er ikke på topp. Fått svidd av en del lapper hos tannlegen grunnet dette. Satt koronaen seg i tenna? Aner ikke, men hele kjeven ble betent. 😂Altså mine damer og herrer, korona får du gratis av meg! 😂👏🏼 Det er noe ordentlig herk!✌🏼Følg fortsatt smittevern!

Det siste som er strevsomt, og uvanlig for meg, er at en plutselig trang til å sove, kommer flere ganger i uka.✌🏼😴 Du kan si når det kommer, så kjennes det som at blodtrykket synker, det svimler i topplokket og jeg må legge meg. Og da sover jeg!

Da fikk du update på helsa! ⭐️😷🦠 Nok om den! 😂♥️😘 Den er uinteressant!

Vil dele noen tanker jeg har for høsten. Du vet livet ditt. Det deilige livet ditt som av og til gir deg sitroner. Det livet kan du ta ganske mye kontroll på selv. Skvis sitronene og lag en forfriskende lemonade. Skal ta deg med på et bilde.

Om du er glad i skogsløyper på alpint så kan du velge to strategier når du begir deg utfor.

Du kan fokusere på alle de trærne du ikke skal treffe når du kjører utfor. Da vil du bare se trær og garantert treffe på et.

En annen strategi, som jeg går for, er å fokusere på løypa. Dit du vil og dit du skal. Du har «skills» til å komme deg gjennom, så hold fokuset på løypa. 

Til deg som for eksempel gruer deg til hverdagen med jobb igjen. Forsøk å fokusere på det som driver deg og motiverer deg i din jobb. Løft frem hensikten med yrket du har valgt, og tenk på det. 

Vær den kulturen du vil ha!

Lykke til med høsten! ✌🏼


 

Dagen i dag den kan bli din beste dag


Hvilken innstilling har du til livet. Når du våkner om morgenen, hva er da ditt fokus.

Er du på jakt etter feil? Er du drevet av en uro for at ikke hver millimeter i livet er perfekt. Er du stadig på jakt etter noe bedre å fylle dagen med? Er det vanskelig å finne ro og balanse.

Eller tusler du trøtt og ustelt opp av senga, slenger på kaffen og nyter livets uperfekte, men perfekte nyanser. Drar inn lykken i hvert åndedrag. Lykken over det å være til?

Livet er her og nå. Og jeg tror han som skapte oss, ønsker at du og jeg skal stoppe opp, og finne det som er vakkert i vår dag. De små tingene som fyller hele hjertet med glede. De øyeblikkene hvor livet makser. Legge oss ned i de grønne engene som er rett fremfor oss. Inhalere lufta og finne hvile ved det vannet han har gitt oss. Søke etter kraften han gir.

Kanskje er det å legge seg ned i lyngen, eller strekke seg så lang man er på stranda. Eller eventuelt å få ei marihøne på nesa, og ønske at det umulige blir mulig? 🥰

Mulig at det for deg, er å krabbe under pleddet, og drukne i ei god bok. Eller å lage en deilig middag til gjengen din. For meg var det i dag å ha piknik i Jotunheimen med gjengen jeg elsker.

Livet er her og nå. Og jeg har lært meg den siste måneden at det er lett å ta det for gitt. Og jeg vil så gjerne oppmuntre deg til å stoppe opp og være takknemlig!


Vi stresser gjennom livet, på jakt etter lykken som vi har rett rundt beina.

Den egentlige lykken er, tror jeg, å finne gleden i freden. Gleden i å være elsket av Gud og hverandre. Jeg er takknemlig for å få en ny dag med gjengen min. I dag står bakeriet og bading i Lom på agendaen.

 

Bekksafari


Vet ikke hva som gir deg glede, men i dag skal jeg ta deg med på et vidunderlig øyeblikk av mitt liv.

Min dansende datter på 16, snart 17, tok meg med på bekksafari til fots.Vi er for tiden på Norgesferie, og har i kveld landet på endedestinasjonen i Jotunheimen.

Som flere av dere vet skulle vi til Galdhøpiggen over isbreen, men vi koronavrak ble anbefalt å droppe det på grunn av pusten. Hadde aldri klart det i den forfatning vi er nå. Vi er iallefall i det vakreste området, på en lekker hytte og trekker inn frisk fjelluft. Tilbake til øyeblikket. Etter noen timer i varmen ved Badedammen i Lillehammer, ville snuppa ha meg med på tur.

Hun er entusiastisk som få og en gledesspreder til tusen. Lett som ei fjær startet hun vandringen med mora på slep. Dessverre uten kamera, da vi trengte begge hendene til klatring.

Snuppa hjalp meg over der hun tenkte jeg trengte det, så skjønn. Gjennom bekken, under trær, svømte over der det var dypere, klatret og hoppet.

Etter 45 min (?) gjennom «fossefall» og klatring endte vi ved en demning. Der måtte vi snike oss rundt et piggtrådgjerde, med et stupbratt heng på siden. 

Mor fikk adrenalin, mens snuppa svingte seg rundt som det enkleste i verden. «Mamma, jeg la ikke merke til at det var ekkelt jeg!» Litt mindre elegant kom mora bak i bikini! 😂✌🏼Var i grunn like greit at kameraet ble igjen ved dammen. 

Denne timen med kvalitetstid med en av mine aller kjæreste, er et øyeblikk jeg bevarer langt inni hjertet. Et minne av nærhet, natur, spontan glede og ekte kjærlighet.

Begge er vi litt skeptiske når det gjelder ekle bunner i vann og rare lukter, og dette er også en del av den herlige timen. 😂 Latter og gåsehud over de samme tingene, helt like reaksjoner. Rart hvordan du ser deg selv i et annet menneske. 

Det siste året har vært tøft for min del. Det har vært mye både i forhold til helse og jobb, og når man da ender med å lande 3 uker i senga med korona og tanker, da får man tid til å tenke på hva som gir livet verdi. Og i den tiden har Gud vist meg mye, som jeg vil bevare i hjertet, men og dele med deg.

Vi mennesket dras mot tomhet, og den egentlige rikdommen har vi rundt oss, med de vi elsker. Vil oppmuntre deg til å være takknemlig for det. Verdsett det og sett ord på det. Ikke ta det for gitt!

Ønsker deg en nydelig dag!
Jeg skal nyte dagen med gjengen min!



Da covid kom på besøk og ble værende

Kjære leser det er mange grunner til at bloggingen har fått lav prioritering av meg de siste månedene. For det første jobben som sosiallærer, men i tillegg jobber jeg på boka mi. Men som du skjønner av overskriften, er det noe helt annet som har krevd sitt de siste ukene, og fortsatt krever sitt. 🦠🦠🦠🦠

Tirsdag for 2 uker og en dag siden, var det som å knipse med fingrene, så ble datteren min skikkelig syk. Vi skulle ut å løpe trapper i en hoppbakke.

Etter to runder legger hun seg på toppen, og sier at hun ikke orker mer. Jeg avsluttet etter noen runder og vi slo ihjel litt tid i bilen, før minsten skulle hentes på basket.

På den ene timen gikk hun fra å føle seg dårlig, til å bli helt elendig. Og da vi kom hjem bekreftet tempen det samme. Lite visste vi da hva vi hadde i vente. Bestilte test samme kveld, til morgenen derpå. Hadde ingen god følelse, for det var så markante symptomer.

Dro to timer på jobb og deretter ut å kjøre snuppa til teststasjonen. Samme kveld ringte de fineste menneskene fra smittesporingsteamet i kommunen. Vanskelig å beskrive følelsen når beskjeden kommer. «Datteren din er smittet.»

Vi pratet en stund og fikk beskjed om å gå gjennom alle nærkontakter  2 døgn bakover i tid. De skulle ringe oss etter en time. Vi ringte og sendte melding til de vi visste at ble berørt. Svensken var fullvaksinert og på reise, så kun barna og jeg var hjemme.

Smittesporingsteamet ringte oss opp igjen, og for en skjønn gjeng. De var imponert over hukommelsen til snuppa, og uten å gå noe videre inn på det, så var det en av de som ytret at hun fikk lyst til å bli ung igjen! 😂🥰😘

Alle våre nærkontakter ble kontaktet og mange ble satt i karantene. Det er en vond følelse å sette andre i karantene. Dessverre hadde smittesporingen ingen svar på hvor hun hadde fått smitten fra. Vi ble bedt om å være adskilt i familien, og bestille tester til minsten og meg neste dag.

Snuppa fikk servert maten på rommet eller på avstand ute. Vi brukte ulike bad og bekymringen som mamma var stor. Snuppa som har sterk astma, hadde en tøff start på livet med tette lunger, og det ligger jo som en vond reminder i bakhodet. Og følelsen av at det drittet skal ramme det kjæreste du har, den er vond.

Natten gikk og jeg informerte min sjef om at det ble hjemmekontor ei uke. Optimisten Julie. Torsdagen kom og jeg kjente meg ganske dårlig. Måtte legge meg midt på dagen. Tok det i lunsjen og fortalte meg selv at det nok var innbilning. Du blir litt skrudd av å få korona i huset 😂✌🏼Og jeg skulle iallefall ikke oppleves som en nevrotisk mamma eller kollega, som ble syk! 😂🙈  Men neida testen ble tatt og torsdag kveld ringte de fra smittesporingen igjen. Jeg var smittet, men ikke minsten.

Du kan si som sosiallærer på den største skolen i kommunen 1.-10. trinn, kjente jeg det gikk kaldt gjennom hodet.  Jeg hadde god kontroll på hvor jeg hadde beveget meg, men kommunelegen ønsket å være ekstra forsiktig, da vi ikke vet hvor vi fikk smitten fra. Og hele skolen med familier ble satt i ventekarantene. Jeg holdt på å dø innvendig da Agderposten og GAT poster følgende overskrifter;

 


Omrokkeringer på bad, vasking og nye regler for bevegelse i huset. Natten ble et mareritt! Våknet med pustebesvær og høy feber. Dagene gikk og vi var elendige. Vi var våkne 4 timer i døgnet, resten sov vi!

Den omsorgen jeg kjente på de neste ukene, er vanskelig å uttrykke med ord.

Har aldri følt meg så syk noengang!

Vi opplevde å bli bært på omsorg og forbønn fra familie, venner og kollegaer. Oppmuntrende meldinger, blomster, gaver, gavekort, venner som fikset hagen og middager kom på døra. Tror 40 stykker tilbydde seg å handle for meg. Det er rørende, og det er faktisk mye viktigere enn jeg hadde trodd i denne situasjonen. For du blir redd. Redd for å møte natten.

Minsten fikk også bevise at han fortjente toppkarakter i mat og helse. Og han leverte varene. Frossen pizza perfekt stekt.

Men så på lørdagen ble han også dårlig. Og smittesporingen som fulgte oss tett, kom jammen hjem til oss på en søndag.

Og hun som var så snill og kom, sa; «Vi Fevik folk holder sammen og tar vare på hverandre, vet du». Hvor rørende er vel ikke det! Det er faktisk noe vi ikke skal se smått på i samfunnet i dag. Det er hjertevarmt og ganske så unikt! ♥️ Og den tryggheten smittesporingsteamet gav meg, i tillegg til fastlegen, den er verdt alt!

Jeg er så møkklei av alle nettroll som klager på kommunen. På tide å endre den kulturen. Den kulturen vi vil ha i kommunen, den kulturen må vi selv være! ✌🏼♥️ Og jeg vil bruke stemmen min til å hedre systemer som fungerer, som er hjertevarme og unike! ⭐️ 


Ukene har gått. På papiret er vi alle ute av isolasjon, ikke smittsomme. Minsten er frisk, men det er verre med de to blondinene.

Fastlegen min bestilte time til oss i covidbrakkene utenfor legevakten og vi ble testet på mandag. Alle de viktige verdiene og målingene våre var gode. Så nå er det bare å spise opp pakka med antibiotika og smøre seg med latskap og ro.

Her er vi støpt i samme skål både snuppa og jeg, så dette er utfordrende! 😂🙈 Snuppa blir ikke kvitt feber og blir sliten av ingenting. Gamla hoster som en gal, puster tungt og er sykt svimmel. Tiden brukes derfor mye vannrett. ✌🏼

I mitt hode var korona snart forbi! Vi optimister tenker sånn. Vi fulgte alle smittevernsregler, men det hjalp ikke for oss. Vi vet ennå ikke hvor smitten kom fra.

Det jeg vet er at jeg ikke ønsker at noen skal få dette drittviruset! Så jeg vil oppmuntre deg til å være forsiktig! Mer forsiktig enn du egentlig gidder! Det er en oppmuntring i kjærlighet! ♥️ Snakket med en venn i dag og hun strevde i 7 uker etter smitten. Ingen vil det! Ta vare på dere selv og hverandre! God sommer og mange koronaklemmer herfra!

 

Takknemlig for livet og menneskene som finnes i min verden

 


I dag kommer en oppfordring på søndagskvelden kjære leser. Vær takknemlig for det og de du har i livet ditt. Det er ingen selvfølge! 

Av og til i livet skjer det hendelser som setter livet på pause. Følelsene fryser til is, og det er vanskelig å tenke klart.

I disse stundene forstår du hva kjærlighet er og hva mennesker gjør med hjertet ditt. Og det er ikke lite.

Vær glad for at du er skapt til å elske. Vær glad at du kan elske. Og at det finnes mennesker som elsker deg. Å du kjære leser, ikke glem å fortelle dem det!

Hjertesukk fra meg som har kjent på takknemlighet denne helga!

 

 

Kamera skal peke utover


Hva skjedde med verden?
Hva skjedde med oss?

For 20 år siden brukte vi kameraet for å fange et øyeblikk vi ville minnes. En bursdag, en avslutning, en tur, en naturopplevelse, en vakker skapning eller en overgang til et nytt kapittel i livet. Kameraet pekte utover, på de gode opplevelsene vi opplevde.

Hva skjedde med fokuset vårt?

Nå poserer vi velvillig og kameraet vender innover. Jeg mener ikke å påføre deg skam eller en dårlig følelse, jeg synes bare det er verdt å reflektere over.

Hvorfor vender vi det innover. Hvilke valg tar vi når vi vender det innover.
Hva er det vi ønsker å si med det.

Jeg har ingen svar eller råd.

Svaret må ligge i at jeg håper dette lille innlegget får oss til være mer bevisst på å vende oss utover.

For hvor godt er det å leve «et tenåringsliv» når en er voksen? Hvor godt er det for deg og meg ha dette fokuset. Hvilken lykke gir det egentlig. Og hvorfor har vi behov for det.

På en forbilledlig måte synes jeg Tix vendte kameraet utover på Melodi Grand Prix. «Fallen Angel» ble ingen suksess blant juryen, men han vendte kameraet utover. Nådde de menneskene som trengte en hjelpende hånd. Emelie Hollow synger det så vakkert til Tix: «Du er ingen fallen engel, du er det hele Norge trenger!»

Vi trenger alle å vende kameraet utover.

Ønsker deg en dag hvor kameraet enten er vendt utover eller avskrudd! 😂♥️✌🏼

Ha en nydelig 2.pinsedag med familien din.

 

Det har vært lite blogging fra meg den siste perioden. Livet går i faser, og overskuddet mitt har gått til de nære folka mine, og boka som jeg skriver på. ✍🏼📖

Blm

I går ved midnatt kom dommen mot ekspolitimannen Derek Chauvin. USAs justisminister Merrick Garland vil i dag  kunngjøre at han iverksetter granskning av Minneapolis-politiet forteller nyhetene oss. Derek ble kjent skyldig i drapet på George Floyd.

Ord kan vanskelig beskrive følelsene av filmklippet hvor George ikke får puste. Dette skjer i vår verden. Vi vet at historien forteller oss det igjen og igjen, der mennesker er, der skjer urett.

I dag er min kampsak, å oppmuntre deg til å bruke stemmen din og kjempe for rettferdighet. En liten stemme kan vanskelig klare å uttrykke det stekt nok, men sammen blir vi et gigantisk kor!

Nye grenser er ny kjærlighet


For et par uker siden tok Hermine (13) et oppgjør med nedsettende slengkommentarer fra ungdomsgutter, og ba fedre ta en prat med sønnene sine i norske medier.

I dag tar jeg et oppgjør med deg kjære mor og far, og jeg stiller meg bak ryggen til Hermine med ropert. Ok, skjønner at det var litt voldsomt. Ropert er noe av det mest plagsomme «verktøyet», som er funnet opp, men jeg synes den jenta fortjener det.

Vi trenger ikke være hjerneforskere, professor i språkutvikling eller mobbeforskere for å få med oss den endringen som har skjedd i barnekulturen de siste 5 åra.

Vi som jobber i skolen, har nok stort sett et likt syn på hva som er med å skape dette. Selvsagt er dette sammensatt, men det er en ting vi alle bør gå ekstra runde på, med våre barn.

SOSIALE MEDIER – SoMe

Det er mange barn på 8 – 12 år som har Tik tok og Snapchat på egen telefon. Enkelte  har det «under mors eller fars bruker», andre har det fritt villt. De har da opprettet brukere med informasjon som ikke stemmer, med din tillatelse.

Er det likssom innafor? 
Jeg mener ikke å være frekk,
men er det innafor?

Er det smart at en 8-12 åringer utsettes for daglige oppdateringer på tik tok og snap, fra ungdommer og unge voksne som snakker uten respekt, om voksne ting, med et språk vi voksne «får sjokk av å høre»?

Jeg bare spør…

For om vi ikke vil at barna våre skal snakke slik, da må de skjermes for en verden totalt uten filter.

Og her er hva vi skolefolk ser;
barna blir påvirket! De adopterer språket, men aner ikke hva de snakker om. Kaller hverandre pedo, homo, hore og vet ikke ordenes opphav eller hvilken skade de kan føre med seg. Når de inntar ungdomsskolen er læreren «ei jævla fitte». Da er ordene under huden og en del av «normalspråket.»

Barna våre må skjermes for en verden fullstappet av ironi som en 8-12 åring ikke forstår. Ironi er et våpen for ungdommene, en sjargong, men de små har ikke kognitive forutsetninger til å forstå at det er ironi.

Selvsagt er det enkelte som forstår, og den enkelte kan være ditt barn, men ironi er en modningssak å forstå, og mange strever med dette før de er 13 år. Ekstra sårbare barn, med svakere kognitive evner, vil kanskje aldri forstå det, og for disse barna er du, mor og far, beskyttelsen!

Jeg ønsker bare å vekke deg, til å bli med på en endring. Grenser er kjærlighet. Nye grenser er ny kjærlighet! Det er ikke sånn at vi foreldre ikke kan gå tilbake på noe vi har tillatt. Vi må bare snakke med ungene, fortelle de hvorfor, og at det hele bunner i en kjærlighet så dyp og stor.

Jeg er jo sosiallærer, og dette er et kjent problem. Jeg har små barn på mitt kontor, som har tilgang, som opplever krenkelser, og som blir redd for ting de ser på tik tok og snap. Små barn som burde vært beskyttet fra noe med en anbefalt aldersgrense.

Nok et hjertesukk fra sosiallærern