Vet ikke om du har reflektert over hvorfor vi mennesker er her på jorden? Hva er meningen? Hvordan skal vi fylle hjertets tomrom ? Hva skal vi bruke livet vårt på?
Disse tankene kan lett lede oss til eksistensielle kriser. Mange får panikk av tanken på det. Mange kjenner tomhet, og søker overalt for å finne svar og hvile, for tankene og sjelen.
Store deler av den norske folkesjela har tatt noen valg. Den gamle tradisjonen i landet vårt, som brått kom over landet på 1000tallet har mange tatt et oppgjør med. De ønsker ikke «hengi seg» til en makt større enn seg selv.
Kanskje er det alle «Du skal og du skal ikke» som har gjort at folket har gitt opp? De klarer det ikke, og de er frustrert over tvangstrøyer de har fått tredd over hodet, og alle regler de har blitt bedt om å leve opptil.
Den norske folkesjela fikk nok. Den norske folkesjela som fortsatt har tomrommet i hjertet, søker i meditasjon, i åndenes makt, i healing, i energier, i andre retninger, for den norske folkesjela trenger fred i hjertet.
Mye er gjort i Skaperens navn, som Mesteren selv hadde vært trist for. Men kraften fra han som er fred er uovervinnelig.
I boka jeg leser står det at «Hensikten med mitt liv» er å ha relasjon med han, Skaperen! Det er en gave til meg. Ikke en oppgave hvor jeg må prestere.
I den amerikanske folkesjela er Gud akseptert. Amerikanerne vender seg mot skaperen, og han nevnes i glede og sorg! Da landet vårt opplevde sorg, over Ari Behn i julen, søkte folk mot det religiøse. Mot noe høyere enn oss selv.
Livet ble for vondt,
om det ikke var noe mer.
Jeg tror det er noe mer! Og jeg håper du vil gi den tanken rom. For dine sjelefreds skyld. Mitt hjerte er fullt og fredfullt. I relasjon med HAN som har skapt meg.
