Er barna dine lei av vanlig niste? Her kommer ei lita oppskrift igjen. Søndag kveld er det ofte kos foran TV, og da lager jeg litt ekstra, så blir det god niste mandag.
1. Bland alt det tørre 2. Smelt smøret 3. Hell melk og vann i smøret.
Varm til 37grader. 4. Bland det våte med gjæren. 5. Bland det våte med det tørre. Rør i 5 min med ei sleiv.
Deigen er ganske våt.
6. Hev i 45 min. 7. Ta olivenolje på benken.
Del deigen i 5 deler.
Rull hver del til ei bolle og trykk flat.
Del hver flate bolle i 4 deler.
Hva er grunntonen i ditt liv? Soundtracket. Sangen du kjenner er deg. Identiteten din. Den du egentlig er og vil være.
Hvem ønsker du å ligne? Når du tør å kaste maska, og den nakne sannheten er synlig. Hvem er du da?
Bloggen kommer sent i dag, og den er inspirert av en av pastorene i kirka mi. Grunntonen i vårt liv er viktig. Og hva vi stemmer den tonen mot, er helt avgjørende, for å kjenne den freden, som overgår vår forstand.
Hva preger din identitet, og hva velger du at skal bygge og forme din identitet. Han som skapte oss er tydelig på hva han tenker om oss. Han omtaler oss som «Hans verk.» Mesteren har skapt oss og han er fornøyd.
Fundamentet i din identitet er ikkedin sykdom, sorg eller mislykkethet. Du er hans verk, og du er unik. Han forteller oss at «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle én i Jesus.» Dette berører og utfordrer i samfunnet vårt i dag. Et samfunn preget av nød, av press og stress.
Han som formet deg, ønsket deg akkurat sånn som du er. Med litt klumpete nese, litt skjeve tær, en artig fasong, litt småhissig og morgentrøtt. Du er elsket akkurat som du er. Han har en plan og en hensikt med ditt liv.
Du er verdifull – ikke verdiløs.
Ingen kan ta din plass hos Gud. Du kan ha en håpløs fortid – men Gud vil gi deg en fremtid. Han gleder seg over deg, og han jubler over deg.
Stem grunntonen din opp mot HAN som skapte musikken. Plutselig skal du få kjenne de skjønneste harmonier i livet!
I går intervjuet Agderposten meg om blogginnlegget mitt «Vi er filteret», fra tidligere i uken. Tusen takk for en enorm respons. Det er overveldende og det får meg til å tro på en endring.
MEN
.. noe overrasker meg kjære sørlending. Eller for å si det rett ut, det overrasker ikke, men det gjør meg fortvilet.
Mennesker skriver i kommentarfeltet at
«vi bør lære ungene om både nettvett og om å håndtere uønskede hendelser og situasjoner de møter på, både i nettverdenen og i den ordentlige verdenen. De skriver videre at «vi skal lære ungene sunn fornuft og gode holdninger.» Noen skriver at «vi ikke kan skjerme barn for alt negativt alltid, vi må heller hjelpe dem med å takle det korrekt.»
SELVFØLGELIG SKAL VI LÆRE DE OM NETTVETT! DETTE ER EN DEL AV DIGITALE FERDIGHETER SOM ØVES OG FORVENTES I SKOLEN. MEN LÆRE 7-8 ÅRINGER Å TAKLE Å SE ET SELVMORD KORREKT?
La meg forklare deg nærmere hva jeg mener med min «fortvilelse.»
Tenkehjernen (frontallappen) hos oss mennesker, er ikke ferdig utviklet før rundt 30 års alderen. Og enkelte i kommentarfeltet hevder at 7-åringer skal forstå, og klare å håndtere og takle, en verden vi voksne ikke engang mestrer.
HVOR ER LOGIKKEN?
Vi må beskytte barna. De er for små til å forstå hvordan deres handlinger, kan gi konsekvenser for deres psykiske helse. For mange 7-8 åringer er den digitale verden «ikke ekte». Jeg har jobbet med flere saker hvor kapittel 9A i opplæringsloven er brutt, nettopp på grunn av elevers manglende evne til å bedømme den digitale verden i ung alder.
DA MÅ VI FORELDRE PÅ BANEN.
Når Barnevakten som er eksperter på området går ut og anbefaler gitte aldersgrenser, så forstår jeg ikke hvordan det kan være så vanskelig for oss foreldre.
Jeg forstår ikke at folk ikke er takknemlige for at noen seriøst jobber for å finne ut av hva som er godt for deres/våre barn.
Når jeg skriver at barn bør slette Tik Tok, så mener jeg;
«Barn som er for små til å ha Tik Tok.»
Følg anbefalte aldersgrenser!
Når jeg skriver at 16 åringen min har lagt den i dvale for en periode, så er det i dialog med jenta mi. Hun vet at det er for å beskytte henne for mentale bilder, men la meg presisere, det er forskjell på en tenåring og en syvåring! Og selvfølgelig skal hun som er ei reflektert jente åpne den igjen etter en stund. Dette handler om å lære barna, at noe ting kan det være smart å ikke utsette seg for.
Hvorfor er vi redde for grenser, som går ut på å beskytte et barnesinn? Et formbart barnesinn. Hva er negativt med å beskytte barna fra å se videoene av selvmordet, som er lagret lokalt og gjenoppstår i nye drakter. Det forstår jeg ikke, og det overrasker meg.
Til alle dere 155 som har delt artikkelen. TUSEN TAKK! 🤘🏽 Sammen kan vi skape en forandring for fremtiden.
Til deg som er kritisk;
jeg er HELT ENIG i at barn skal lære nettvett og digital dømmekraft.
Men vi forventer ikke at en fisk skal klare å klatre i et tre. Hvordan kan vi forvente at en 7-årings hjerne skal klare å takle å «se et selvmord korrekt?»
Har du oppskriften på det, så tror jeg mange er interessert i å lytte.
Mine utfordringer i går var en litt stressende formiddag, hvor det ene møtet tok det andre. Hadde et kanonbra kurs, så jeg ble litt sein til middagslagingen. Stresset glapp jeg telefonen i gulvet, knust for endte gang. (3. gang på 1,5 år for å være presis). La meg litt for mett, på en overmadrass som er litt for myk. Hardt liv.
På asfalten i Moria ligger de på rekke og rad. Det er hardt og vondt, og umulig å sove, med tynne tepper i røykstank er målet å overleve. De er redde, fortvilte og uten håp. Panikken råder og sorgen er stor! En håpløs tilværelse.
Hjertet mitt gråter for Moria.
📸trtworld
Min egen avmakt tar meg. Tårene renner, og jeg kjenner meg fremmed i mitt eget land. Hvorfor hjelper vi ikke flere?
50 mennesker, det høres ut som en fleip.
Det er mennesker av kjøtt og blod. Mennesker vi mener har verdi.
Vi som snakker om rettigheter, frihet og likskap. Er vi så sneversynte at det kun handler om oss nordmenn? Hva med våre medmennesker i Moria?
Det er våre brødre og søstre.
📸trtworld
Ja, kjære kritiker, jeg forstår at det gir konsekvenser å ta inn mange flyktninger. Jeg jobber med mennesker med utfordringer hver dag. Enkelte kommenterer at jeg tenker til nesetippen. Du skulle kjent meg. Og i all ydmykhet de som gjør, vet at tankene mine går lenger, og kanskje skulle du våge å utvide ditt perspektiv?
📸trtworld
Tankene mine får nemlig ikke fred. Vi har plass, vi har penger, vi har kloke ledere og et ressurssterkt samfunn. Hva hindrer oss?
Vi må la oss berøre!
(Og ja kjære kritiker, jeg vet du kan finne grunner til hva som hindrer oss. Spar deg for bryet, for jeg klarer også å finne de om jeg leter. Prøv heller å se muligheter!)
Tårene mine triller for den lille gutten som i natt kommer til kjempe for å få sove.
Tårene renner for den lille jenta som er livredd, og for mammaen som verker i hele kroppen.
Tårene fortsetter å renne for pappaen som føler seg som en mislykket forsørger.
Det er tid for oss å våkne, og sette grenser for sosiale medier. VI ER FILTERET som beskytter våre barn.
Denne uken har små barn sett en mann ta selvmord på livestream. En 15 år gammel gutt fortalte meg tirsdag kveld, at han så det på livestream mandag, og at han så det da det skjedde. «Jeg ække blitt trauma, sa han, men det er ekkelt. Sykt ekkelt!»
Syk som verden er blitt, er dette blitt en Tik Tok video som spres vitalt. Laget i ulike små filmer. Starter med kattepuser og hunder, og ender opp med selvmord. Overrasker søte små jenter, som er på utkikk etter en ny Tik Tok dans.
Vet ikke hva dette gjør med deg? Jeg blir fortvilet, sint og super trist. Og jeg tenker at det er tid for action. Det er tid for å «reise seg» som foreldregenerasjon!
DU ER FILTRET ditt barn trenger, og JEG ER FILTERET mine barn trenger.
Vi må sette grensene. I jobben min vet jeg av erfaring, at vi må ta opp kampen. Vi må gidde å ta dette på alvor. Langt ned i småskolen har barna Tik tok kontoer. Ja, du leste riktig – 8 åringer har Tik Tok.
DET ER KJÆRLIGHET å ta opp kampen!
Grenser og regler er kjærlighet. Aldersgrenser er kjærlighet. Avholdenhet er kjærlighet. Lettere om vi kjemper sammen, det blir en tung kamp!
📸reddbarna Kjære regjering,
takk for at dere redder 50 barn.
MEN
Kjære regjering, hva med å redde 12950 mennesker til? 50 er ikke nok! Barn lider og dør. Alt er brent opp. De er traumatisert fra krig og nå må de flykte på nytt. Kjære regjering det er menneskeliv som går tapt, kun noen timer unna vår velstand og rikdom.
Kjære regjering la oss gi disse menneskene håp. Alle mennesker fortjener håp. Håp om en bedre morgendag. En dag med tak over hodet, vann i springen og mat på bordet.
Det er så mange barn som lider kjære regjering. Og det er i landet vi elsker å feriere. Landet vi bryr oss om, når det er på våre premisser.
Kjære regjering. La oss åpne hjertet og pengesekken litt ekstra i denne perioden, hvor hele verden er i kriseberedskap.
Kjære elev. Vi vil så gjerne se deg, og vi vil så inderlig gjerne vite, hvordan du egentlig har det. Vi bryr oss om deg. Ikke fordi du er så god i matte, men fordi du er akkurat den du er.
Kjære elev vi vil så gjerne møte dine behov. Vite når du er redd, og ikke har det godt. Du betyr så mye mer for oss, enn hvor rask du er til å lese eller hvor godt du forstår det du leser.
Du er unik kjære elev, og vi vil så gjerne prate med deg. Høre med deg, hva du tror kan hjelpe mot den vonde klumpen i magen. Du skjønner, du fortjener hjelp. Ingen barn skal gå rundt å ha det vondt på skolen eller hjemme.
Kjære elev, vi vil så gjerne prate med deg, gjøre livet litt lettere for deg. Ta kontakt med oss, kjære du. Ikke vær redd for at vi ikke bryr oss. Vi hadde aldri orket å jobbe i noe så stressende som skole, om vi ikke brydde oss.
Vi er kanskje ikke drømmelærere, men vi følger drømmen vår. Drømmen om å forme en robust og trygg fremtid. Det er deg vi ønsker å gjøre trygg. Hjelp oss kjære elev. Du er viktig for oss. Ikke se smått på deg selv. Du er et underverk!
For deg som lurer. Julie føler selv, at hun nå er kommet til Next level kategori; «Voksen». Er nå etablert, 😂🤘🏽 har vært det i haugevis av år, men følg med.
«Jeg er blitt etablert voksen
som lager eget pålegg.»
Skal innrømme at jeg har laget (vel iallefall stekt) egen roastbeef til jul tidligere. Men nå snakker vi altså et mer avansert pålegg; karrikylling.
Du tror kanskje at jeg fulgte en oppskrift til punkt og prikke ? Å neida. 😂🤘🏽Jeg miksa og triksa på inspirasjon fra mat og helse lærerne på skolen, og det ble himmelsk! 🤩
Dette trenger du til min vri:
150 g kyllingfilet 1 pakke majones 3 ss kesam 1 ss karri 1 ss paprikapulver 1 ts salt 1/2 ts natvigkrydder 1/2 ts pepper 1/2 ts sitronpepper 1/3 av en sitron 1/2 rødløk 1/2 eple
Fremgangsmåte; 1. Stek kyllingen med salt, pepper og litt natvigkrydder. Avkjøl og skjær opp i små biter. 2. Bland majones, kesam og sitron. Sitronen skviser du over. Deretter tilsetter du krydder. 3. Tilsett krydder i majonesblandingen. 4. Hakk rødløk og eple i bittesmå biter. 5. Bland rødløk, eple og kylling med det våte.
Dette var magisk godt! Kjæresten i huset (ikke min), gav det karakter 10. Bør være innafor! 🤘🏽😂
Hadde bagasjen vært synlig da hadde du aldri, aldri spurt. Kanskje er det godt at vi i offentlighetens rom ikke «drasser på» levd liv. Fint at ikke «livet» følger oss som en prislapp på en vare.
Det er tungt å være sterk over tid. Og når folk spør hvordan du klarer det, så er ikke alltid at svarene er enkle å finne. Og kanskje føler du deg langt fra sterk.
Det som er fint med livet er at vi kan starte på nytt og på nytt og på nytt. Uperfekte, unike skapninger som stadig kjemper for tilværelsen. Plutselig blir himmelen lysere og skyene forsvinner. Solen blir varmere og med ett er bagasjen plassert.
Bagasjen definerer ikke lenger fremtiden. Den er en del av fortiden,
men den er plassert.
Til deg som stadig «drasser på» gammel bagasje. Plasser det. Ikke tillat deg selv at det innhenter deg. Få hjelp til å plassere det.
Ikke tillat din egen sjel å spinne i sirkel i det samme destruktive mønster. Bryt ut og søk hjelp. Å søke hjelp er et tegn på styrke. Du er «smart» på godt norsk.
Kjære leser, om du kunne se deg selv, slik Gud ser ditt liv. Da ville du ikke gitt opp! Du ville ikke trodd det var over. Fasen som er tung og utfordrende ville sett annerledes ut. Du ville blitt oppmuntret.
Gode ting skjer midt i livet. Vekst skjer midt i livet. Gjennom smerte fødes visdom og erfaring, som gir deg styrke. Du tenker at det er over og at du ikke orker mer. Men du; Hold ut!
Kjenner du deg igjen i å stoppe/pause en serie eller en film når spenningen er intens. Du stopper den ikke, fordi du ikke vil se mer, men fordi du vil se hvor lang tid du har igjen på tidslinjen.
Kanskje er det uløste konflikter i serien. Og du vil vite; «Er det tid for at det kan skje endring? Er programmet straks over, eller kan det skje noe som endrer?»
På lik linje er det med livet. Kanskje har du gått på trynet? Gjort noe idiotisk eller sårende mot deg selv eller andre. Men du; det er fortsatt en hensikt med ditt liv. Vi er midt i livet. Ikke stopp å drømme. Start på nytt.
På mitt kontor henger en quote av en fantastisk artist og kunstner Tobymac;
Ta den quoten med deg inn i denne uka. Du er unik. Det er ikke over. Du er skapt for en hensikt! Du betyr noe.
