Da er endelig fredagen kommet. Svensken skal testes, før han får komme over grensen. Koronaen setter begrensninger for påsken, men det gir muligheter til ro, hvile og kvalitetstid. Vi starter med noen dager med ski på beina. Og krysser fingre for påskesol i denne utsikten.
Jeg har ikke så mye på hjertet i dag. Vil bare ønske dere alle en vidunderlig påske. Og slenger med et lite dikt jeg skrev for 25 år siden! Dette diktet oppsummerer påske for meg.
Hadde en interessant samtale med en av mine beste venner her om dagen. Vi samtalte om typen mennesker som er opptatt av «å bli sett med de rette personene». Kan virke som disse menneskene søker etter en anerkjennelse som ligger hos andre. Når du tenker over det, så er det egentlig bare trist. For hvilke prosesser er det egentlig som skjer inne i oss mennesker, om vår verdi skal styres av andre mennesker med status?
Tror du skjønner hvor jeg vil. Og mine tanker rundt det, er at hele greia er bare trist. Og jeg får vondt av deg som har det slik.
Jeg vil gjerne fortelle deg at du er god nok. Sånn du er! Kast maska. Være deg selv, for du er helt unik. Kanskje føler ikke du at du betyr noe for verden, men for en av dine medmennesker kan du være hele verden.
Når jeg dør så håper jeg at det folk skal huske av meg, var at jeg elsket mennesker, og gjorde en innsats for å andre. Familien min og mine nære venner, er det aller kjæreste jeg har, og målet mitt er å omslutte dem.
Jeg lagde en avtale med ei skjønn venninne for 3 uker siden. Venninna mi som har tatt disse bildene. Jeg har i mange år båret på en drøm. Avtalen med min venninne gikk ut på at når drømmen min tok veien mot virkelighet, da skulle disse bildene publiseres, for å feire livet.
I dag hopper jeg for at nye drømmer skal settes ut i livet. Nye drømmer krever for min del hardt arbeid. Men kan du tenke deg noe herligere enn å få realisert en drøm? Jeg feirer at det er mulig at drøm blir til virkelighet når du er 44!
Fortell drømmen din til en hjertevenn, som du vet vil coache og heie deg frem.
Fortell deretter drømmen din til familien, for eksempel en skjønn, smart storesøster, som «tupper deg bak» og sier «at nå må du smi». Du vet jo at familien din elsker deg og vil deg det beste. (Vet at ikke alle har det sånn )
Deretter gå tur med en annen venn. Ta gledesbilder du har bestemt deg for å publisere når drømmen er i ferd med å bli virkelighet! Du må ha troen vettu!
♥️Om du ikke har en drøm, så let etter øyeblikkene i din dag som gjør deg lykkelig!
Dere skal få ta del i drømmen min etterhvert! Men ikke ennå..
Hvordan er det med drømmene dine? Gir du de rom? Eller føler du deg tom.
Koronarestriksjoner begrenser oss, men om vi leter etter det gode, er det mye gull å finne. Hver dag når barna mine er samlet rundt middagsbordet, så tar vi runden «Hva er det beste i din dag?» Vår erfaring er at vi ALLTID kommer på noe.
Jeg tror det handler om bevisste valg. Vi velger takknemlighet. Anbefales!
Jeg sier ikke at det ikke er tyngre dager her i heimen. Hormonene har for tiden fritt spillerom for enkelte , og tålmodigheten blir satt på prøve. Allikevel holder vi fast i det gode. Leter og graver på dager hvor det er vanskeligere å finne det gode i dagen. Enkelte dager er det middagen der og da som er det beste. Eller at skolen er ferdig for oss alle for dagen!
I dag har jeg lyst til å oppmuntre deg!
Drøm om det du snart kan realisere! Eviglange klemmer. Møte kjær familie. Treffe venner du savner sårt. Synge med gjengen du digger. Gifte deg. Konfirmere deg. Være russ. Ha store selskap med folk du savner! Henge med ALLE vennene dine. Møte nye folk. Komme tilbake i jobben du elsker. Reise til nye kulturer og steder.
DRØM, og finn det vakre i din dag.
Det vakre kan være en butikkansatt som anbefaler deg å kjøpe den største melkesjokoladen på 260g, til samme pris som den på 200g. Det kan være nabokona som kommer på kaffe. Kan være hotellbestilling til din neste reise, når koronaen er under kontroll! () Det kan også være et smil, som løfter hjertet, og snur dagen opp ned.
Let etter de små øyeblikkene. Velg takknemlighet og drøm deg bort!
Unik skapt for en hensikt formet i Skaperens hender perfekt i en tid hvor mennesker ikke forstår sin verdi Uanstrengt full av glede og tårer Er du ment å være her Unike menneske Elsket høyt
På fredag hadde jeg følgende oppdatering på Instagram og Facebook;
«Kjente på litt frustrasjon over grillingen av en politiker som står på natt og dag for folket. Greit hun har gjort en feil, men det gjør vi alle. Dama har bedt om unnskyldning og lagt seg flat! Hva bør vi gjøre da? På tide å bygge samfunn ogikke rive hverandre ned! Peace out» ♥️
Innlegget har tatt helt av og er delt utallige ganger. Jeg er takknemlig for at dere deler, og jeg kjenner et veldig engasjement for hvordan samfunnet vårt er blitt. Får lyst til å brøle. Vet at det ikke hjelper, men orker ikke å ikke si noe.
Jeg prøver sammen med 100 kollegaer å veilede barn og unge på jobb hver dag, men er det rart det er vanskelig!?
Folkens, det er på tide med en endring! Vi er blitt et grenseløst samfunn. Et samfunn hvor kritikk og heksejakt er ok. Jeg blir fortvilet!
Alle er vi rammet av korona, og alle er vi mennesker som gjør feil. Du trenger ikke være hjerneforsker for å være enig i at en statsleder bør kunne regler hun selv har satt. Men det holder nå!
Hvor mye ønsker du at folk skal tåle av din mislykkethet? For det er egentlig det vi alle bør spørre oss selv om! Vet ikke med deg, men jeg har trengt mye nåde og tilgivelse i mitt 44 årige liv.
«Det du ikke vet, det har du ikke vondt av», lyder det.
Enkelte mennesker vet mye, andre påberoper seg sannheten om alt, mens noen de bryr seg ikke. De har mer enn nok med sitt eget.
Spør du meg så er det av og til godt å ikke vite. Av natur er jeg skrekkelig nysgjerrig. Dette gjenspeiler seg i hele livet mitt. Elsker nye steder, nye destinasjoner, nye smaker, ny musikk, ny metodikk og skoleutvikling. Er generelt nysgjerrig på livet.
MEN det er en ting jeg har reflektert over mange ganger de siste årene som jeg har vært sosiallærer. «Skulle ønske jeg ikke visste». Det å ikke vite kan være befriende.
Jeg snakker selvsagt ikke om informasjon som kan hjelpe barn med å få det bedre, men det er mye man vet, som det hadde vært deilig å aldri hørt.
Vet ikke med deg, men jeg er rimelig uperfekt, og jeg tror det gjelder mange av oss. Jeg tror at mennesker ikke ønsker å være vanskelig, men jeg vet og erfarer hver eneste dag i jobben min, at mennesker har det vanskelig. Ofte kan vi mennesker bli en elendig utgave av oss selv når vi har det vanskelig.
Jeg skulle ønske at vi mennesker utvidet horisonten vår litt. Det finnes gull i alt som er skapt, det bør vi formidle, men når gullet er begravd i gjørme, så er det mange som fryder seg.
Det skulle jeg ønske at vi mennesker sluttet med, meg selv inkludert. Er du med?