Hjerneforsker Richard Davidson sier at godhet er et tegn på høy intelligens! Han sier at det grunnleggende i sunne hjerner er godhet.
Er ikke det ganske unikt og fascinerende?! Flere forskere og flere studier støtter dette.
Godhet krever en evne til å sette seg selv til side! Tenk at den «ideelle» hjernen er basert på godhet! Gi livet for andre! Godhet er liksom svaret! Dette er rått! Hvem vil ikke være smart?
Folkens, la oss strekke oss mot godhet! Rekke ut hender til de som trenger det. Sette lysbrytere på knokene! Overvinne mørket med godhet! Sette egoet til side Da øker lykken i hjertet!
Hvordan? Måk for naboen! Inviter noen på kaffe. Betal for en som ikke har penger på kortet. Gi til organisasjoner som jobber for å bekjempe fattigdom og nød! Snakk godt om folk! Vis respekt for folk! Hjelp en venn med lekser! Si noe koselig til dama på butikken! Sorter søppelet ditt! Send noen gode ord til mennesker i sorg. Kjøp en blomst til en du vet trenger det! Besøk de gamle i familien! Lag litt ekstra middag og be noen over!
Poeten i mitt hjerte (Trygve Skaug) har noen tips til godhet han også!
Når livet er mørkt Som en lang tunnel uten åpning Når livet er mørkt Og lysstrålene ikke eksisterer der Når livet er så mørkt Da kan vi lyse opp hverandres vei
Skeptikeren Kritikeren Eller den usikre blant oss vil tenke
Kan vi elske for meget? Kan vi bry oss for mye? Kan omsorgen bli for heftig?
Når livet er mørkt Da trenger vi noen som bærer oss Når livet er mørkt Da trenger vi noen som tenner lyset for oss Når livet er så mørkt Da trenger vi å bli klemt rundt, tatt opp på fanget og bli fortalt at mørket går over.
Jeg tror at når livet er så mørkt Da går det ikke an å elske for meget Da går det ikke an å bry seg for mye Da kan ikke omsorgen bli for heftig
Når livet er mørkt trenger vi hverandre!
Nok en gang får min helt Trygve Skaug satt ord på dette;
Blir du med? Feste lysbryteren på knokene!? La oss gjøre det sammen! Tenne lys i hverandres hjem og hjerter! Du som leser og befinner deg i mørket!
DU ER UNIK! DU BETYR NOE! IKKE LA MØRKET STJELE SANNHETEN!
Nå kommer det et himla irritert innlegg! Bare stopp! Please russegutter i Bergen, stopp! Ikke sett vektstandard på jentene dere skal ha på bussen!
Ikke gidd å ødelegge jentene deres! Ikke gidd! Please! Ikke gidd å ødelegge tenåringsjentene våre! Det er deres fremtidige koner, mammaene til deres barn! Ikke gidd å gi de issues, for det er nemlig det dere gjør!
Greit, vi skjønner at virkemiddelet er humor og ironi. Bare ikke gidd! Ironien har alltid et snev av sannhet! Selv om dere ikke sier det, så sier dere det!
I dag kommer jeg tilbake til et tema jeg brenner for! Et tema som provoserer mennesker. Provoserer fordi vi må ut av komfortsonen. La meg provosere deg fra dypet av mitt hjerte. Provokasjonen har hensikt. Ikke la noe være usagt!
Ord er kraft! Ord har kraft! Ord kan forandre våre liv! Ord kan redde våre liv! Ord kan bygge sterke hjerter!
Om jeg utfordrer deg på det, og spør om ord er viktige, så tror jeg det er enkelt for deg å svare! Du vet det er viktig! Vi er skapt til å elske, og vi gjør alle vårt beste! I dag utfordrer jeg deg på å uttrykke din Kjærlighet! Det trenger ikke være vanskelig!
Du er så fin når du sover Du er så skjønn når du våkner Du gjør hjertet mitt helt Ditt nærvær gjør meg trygg Ingen ler som deg Du sier alltid de rette ordene Ingen vet bedre enn deg hva jeg trenger Du støtter meg ved å bare se min vei Det å vite at jeg har deg i ryggen gjør hele forskjellen
Lykke til med å SI DET! La oss dukke opp i hverandres liv. La oss ofre litt. By litt på det som er tøft å si. Det som koster oss energi, fordi det ikke helt ligger for oss. Det som strekker oss. Trenger ikke være poesi, men ekte ord fra hjertet!
Avslutter i dag som i går, med min poetiske helt Trygve Skaug
Leste en interessant overskrift i helgen, hvor det sto at barn som hjelper til med faste oppgaver har større sjanse for «Å lykkes som voksen!» Jeg bestrider det ikke, vil bare komme med en liten tanke rundt overskriften!
Det er et ganske interessant fenomen det «å lykkes». Vi mennesker setter standarden. Vi vil selvsagt alle lykkes. Titler, jobb, utdannelse, posisjon, makt, penger, rikdom, berømmelse, aksept, bli sett, er det mange som anser som lykke.
Det jeg vil fortelle deg som opplever at du ikke innfrir, hverken på det ene eller det andre området. Det er at lykke er så lang fra det jeg ramset opp ovenfor!
Lykke er å være trygg. Lykke er å være elsket. Lykke er å ha noen å elske. Lykke er når du betyr noe for andre. Lykke kan være å drikke en kopp te. Lykke kan være en tur langs sjøen. Lykke kan være et smil. Lykke er å være mett. Lykke kan være middag med familien. Lykke kan være en klem. Lykke er at vi tåler hverandre med svakheter, flekker og feil. Lykke kan være å invitere noen inn i dine mørke tanker.
Trygve Skaug skriver det vakkert igjen…
📷 Trygve Skaugs insta
Ha en god mandag! «Å lykkes» trenger ikke å være så vanskelig!
Om livet er vanskelig Om du ikke klarer å kjenne mening Om mørket er så mørkt at lysstrålene ikke slipper til Så les disse ord;
Du betyr noe Du er viktig Du er skapt for en hensikt Å elske og bli elsket
Det finnes en som visste om deg da du var i din mors liv En som har formet deg Designet deg til å bli deg Du er unik Du betyr noe
Han er kjærlighet Han dømmer ikke Han elsker og elsker Han elsker deg på gråværsdagene Han elsker deg når du er mørk Han elsker deg i solskinn
Han tåler deg Han tåler hele deg Han gir deg aldri opp Han ønsker hjertet vårt Hele hjertet Han ønsker å forme det likt sitt Han vil designe oss for godhet Han vil forme oss til kjærlighet Trene oss til fellesskap Lære oss gavmildhet Han er nåde
God søndag Du betyr noe Det finnes en mening med ditt liv Å elske og bli elsket
Tidvis «driver vi» familier, og hverdagen blir et puslespill fra morgen til kveld. I alt stresset glemmer vi å stoppe opp.
Vi glemmer å uttrykke at «vi elsker!»
Vi trenger hverandre alle sammen. Vi trenger å elske og å bli elsket!Vi må tåle hverandre. Vi må tåle stillhet, rutiner og det enkle liv, hvor saker er ferdig snakka.
Det er kjærlighet, det er livet, det jordnære, EKTE, usminka, avslappende og gode livet!
Trygve Skaug er god på å få sagt det!
📷 Trygve Skaug sin insta
Ønsker dere alle en nydelig lørdag! Fortell mennesker rundt deg at de betyr noe for deg! Vi mennesker trenger det!
I 1983 da jeg begynte på skolen, sto vi rake i ryggen ved siden av pulten. Hver morgen i den kommunale skole med hendene foldet, sang vi av full hals; «Herregud ditt dyrenavn og ære!»
Respekten for de voksne var stor. Lydighet var et fremelsket karaktertrekk. Ikke lydighet tuftet på autoritære voksne, men lydighet med respekt, trygghet og varme. Lydighet som er viktig, for å få et samfunn til å fungere.
«Mot i brystet, vett i pannen… Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme, slike jenter det vil gamle Norge ha.»
Vi sang det av full hals. «Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme.» Vi trengte gløden da vi i bitende kulde plukket søppel på Drammen travbane, til inntekt for RS gruppen. Vi gikk i timesvis, uansett vær! Vi tålte slit og sludd. Den 43 år gamle leggen har ennå arr av en glassbrodden, som skjærte seg inn i huden. Vi tålte det, fikset det lett med et plaster!
«Hold nå takten der! ….La dem se vi er av rette slag! … av den skal fremtidskrefter vokse … La dem se vi er av rette slag!»
Vi arbeidet dugnad med stolthet og ære for turnklubben! Vi gjorde travbanen fin! Et godt stykke arbeid skapte karakter i oss, vi var stolte, trøtte, svette og innsatsen gav oss identitet.
Vi fikk ikke mødrene våre til å selge dopapir, sokker, karameller og påskeliljer på Facebook. Neida, vi jobbet sammen! Vi fikk arbeidsmoralen inn med morsmelka. Facebook fantes ikke. Ei Netflix. Alternativet til avslapping var trim for eldre kl.17.00 på NRK 1. Ordet sliten eksisterte ikke før du var 70 år!
«Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen, alltid bedre! Om og om og om igjen! Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen. Mot og kraft det vinnes litt og litt om senn.»
Vi ble ikke rost til skyene av prestasjonene våre. Generasjon prestasjon fantes ikke da. Vi var savnet på troppen, vi var viktig for laget! For å mestre måtte vi øve, vi måtte feile, vi måtte tørre å falle, om og om igjen, vi fikk lov å falle! Vi ble utholdende!
Vi ble ikke pakket inn i bobleplast! Vi hadde ikke noe sikringsnett. Spedbarnsbaggen ble plassert bak i stasjonsvogna på Volvoene.
Mot, kraft, heder og ære handlet om de gode karakteregenskaper vi ville ha. Vi gikk hit, syklet ditt, hadde løpestafetter i gata om kveldene. Det var samhold, trygghet og kjærlighet på tvers av alder.
«Ta nå muntert i! Intet fuskeri! Er da ikke vi mor Norges børn! Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne, krefter som kan holde ut en alvorstørn.»
1983 sang jeg verset av full hals på Solberg barneskole! Nå drømmer jeg om at den unge generasjon i 2020 skal skjønne verdien av å lære, å øve og å holde ut! Til å med se verdien av «å gå på tryne», og reise seg igjen!
Sannelig har jeg personlig trengt disse kreftene jeg memorerte! Når livet har gitt meg motvind, når jeg har trengt å holde ut en alvorstørn! Ja, da er det godt å ha tålt slit, sludd, frost og varme.
Vi som ble født på 70 og 80 tallet fikk det inn med morsmelka og melkesyra! Hvor mistet vi dette på veien? Hvor gikk det galt? Hva skjedde?
Barn som skal rustes for fremtiden. Barn som skal fungere sosialt i samspill med andre. Vi ønsker mindre fokus på psykisk uhelse, diagnoser og drop outs.
ALLIKEVEL VIRKER DET SOM VI FORELDRE GÅR I BLINDE! ELLER?
Vi pakker barna inn i bobleplast. Vi beskytter de fra alt ondt. Vi slenger ut en tjukkas under dem i det de er på vei til å falle. Barna våre faller ikke. Vi har alltid et redningsnett. Vi kjører, henter, bringer og ringer.
Vi roser deres prestasjoner. Vi snakker stolt om alt de får til. Vi klapper begeistret når de kommer videre på auditioner, sonelag og kretslag. Vi elsker medgangen og medvinden barna får.
Vi elsker når de presterer, når de når sitt potensiale! Vi lar de gå på alt de vil av aktiviteter, betaler i tusenvis så de får maks ut av barndommen. Barna skal ikke kjede seg! De skal ha alle muligheter åpne, med det rette utstyret selvsagt!
Apper og dataspill installerer vi. Ser gjennom fingrene med aldersgrenser. Alle andre godtar det jo. Barna hevder at de takler det og vi godtar det. Vi betaler i dyre dommer for oppgraderinger og de nyeste versjoner av spill.
Grensene setter vi, men i tett samarbeid med barna. Behagelige grenser for barna og oss. Kampen om tilværelsen i en stressende hverdag. Vi drar oss i håret og lurer på hvor de får det stygge språket fra. Henvender oss til foreldregruppen og setter inn tiltak. Er vi blinde? Er vi naive?
Vi tilrettelegger så ingen skal kaste et viskelær på barna våre i timen. De skal for all del ikke oppleve den salgs krenkelser. Vi er raskt på tråden om uretten har nådd vårt barn. Gjør vi livet deres for alvorlig?
Vi henter de på skolen når sekken er full av bøker. De skal ikke bli slitne! Vi lager kakao når leksemengden er tung. De skal ikke kjede seg! Vi kjører de til skolen når det regner. Barna våre skal oppleve støtte!
Vi tilrettelegger måltider. Lager lekre nister med 5 grønne. Om barna ikke liker de grønne, er sjokolade «innpakket som energibarer» en nydelig erstatning!
Vi lager salat, paprika, agurk, tomat i ulike skåler, slik at barna ikke kommer i kontakt med noe de ikke liker. Vi har fokus på at de skal ha en god opplevelse rundt matbordet. Vi premierer når fisken er spist opp!
BARNA VÅRE
Vi elsker dem så høyt. Så inderlig høyt. Høyere enn høyest. Opp til himmelen og tilbake. De er jo barna våre.
ER VI BLITT EN HÅPLØS GJENG, FULL AV MISFORSTÅTT KJÆRLIGHET? JEG BARE LURER…
Vet ikke med deg, men jeg har bestemt meg for å nyte hver dag av livet! Jeg har tenkt til å stresse mindre! Du tenker kanskje for en klisje! Det er greit! Jeg tåler klisje! Og jeg har tenkt til å gjøre noe med klisjeen!
Jeg vil se mulighetene i hver dag! Se det vakre i øyeblikkene jeg opplever! Være takknemlig for at jeg lever!
Tenne lys hver morgen, lese gode ord med kidza. Fyre i peisen hver ettermiddag! Jobbe så samvittigheten er god, men legge «flink pike syndromet» vekk.
Lage gode middager som tilrettelegger for den gode samtalen. Ha sosiale kosestunder med kidza før de legger seg! Dette er det avstressende livet for meg. Være med de jeg elsker høyest.
Stress ødelegger hjernen, det ødelegger familier, det ødelegger humøret, stress ødelegger livet generelt. Valget mitt er egentlig sykt enkelt!
Har du en plan? Hva vil du fokusere på? Del gjerne i kommentarfeltet, så kan vi inspirere hverandre! ♥️🤞🏽
