Hørte en herlig story på Instagram i går. Det var en ung, lovende amerikansk musiker/sanger. Han hadde noen interessante betraktninger som falt i smak hos meg. Jeg humret for meg selv, mens jeg tenkte. «Hm, var det jeg som tenkte ut dette.» Gjenkjennelsen var stor og jeg lo høyt. Noen satt spikeren på hodet.
Har du noen gang møtt mennesker som sier; «Jeg lar meg ikke imponere så lett.» Ofte sier de det i en sammenheng hvor de ønsker å gi et kompliment. Det festlige i situasjonen er at dette ofte blir sagt i en tone, hvor de hever seg et hode over tilhørerne.
De herliggjør det å ikke la seg imponere. I samme slengen legger de ofte til at det er sjelden de gir kompliment. Så når de gir det, ja da teller det virkelig.
Vet ikke om du har møtt denne type mennesker, eller kanskje kjenner du deg selv igjen? Du skal få slippe å svare for deg.
Jeg kunne ikke vært mer enig med den amerikanske musikeren, som sier; «Kan du tenke deg noe så trist! Kan du tenke deg hva de faktisk går glipp av i livet! Og hvilken misforståelse de lever i.»
Tenker de at de er mer kultiverte når de liker mindre? I don’t know. Og meningen min er ikke å arrestere eller svartmale…. men å åpne øynene våre.
La dette være dagens oppmuntring. Er du religiøs så passer det inn i enhver religion. Er du kristen, livsynshumanetiker eller humanist så klaffer det også. «Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!»
Vi trenger hverandres ord og oppmuntringer. Mer enn noen gang er ord viktige. Vær raus med gode ord. Gjødsle din verden med det som er godt. Alle liker kompliment. Vær god, alltid!
Du har ingenting å tape. Velg å la deg imponere og inspirere, det vil gjøre deg selv godt også! ✌🏼♥️
Plutselig kom mars, som en gave innpakket i det vakreste solskinn. Sjelen blir happy og kroppen blir lettere. Våren er vakker, og her i sør er den på vei.
Tiden vi lever i krever at vi gjør noen grep i tankelivet. Du har hørt det tusen ganger før fra meg, men i dag kjente jeg at jeg ville minne deg på det.
Velg takknemlighet!
Det er nemlig veldig mye vi kan være takknemlig for. Og mye av kraften i din hverdag, energien du vil ha, ja jeg tør påstå at du kan velge det selv.
Det sitter midt mellom øra, inne i den vakre hjernen som ble designet for deg. Ganske fantastisk å tenke på!
«Julie, du aner ikke hva motgang er! Man kan ikke velge takknemlighet!»
Tro du meg, jeg vet hva motgang, nederlag, sorg, skam, krenkelser, angrep, redsel og smerte er. Kunne beskrevet for deg i detalj, men jeg skal spare deg. Jeg har nemlig ikke troa på å stadig vende tilbake til der man var, eller der man falt!
Jeg elsker å se fremover, se muligheter, se lys og glede! Jeg velger og lete etter det fine, det vakre og det som gir hjertet mitt fred.
De siste dagene har vært magiske. Og jeg er fascinert av synet av store trær opp mot en fargerik himmel. Det er skjønnhet. Det gjør meg liten, og det minner meg på at en har kontroll, det er dype røtter som holder meg fast. Dette gir meg følelsen av å være trygg.
Hva gjør deg glad, takknemlig og trygg? Fokuser på det! Velg å gi den gode følelsen rom og nyt våren! Gi sjelen frihet til å drømme.
Prøv å ikke fokusere på alle restriksjoner. Må legge til at jeg har dyp respekt og medfølelse for alle som står i kriser grunnet restriksjoner eller sykdom. Sender dere noen digitale omfavnelser.
Velg det gode i din dag. Kanskje er det kaffekoppen du lager deg, turen langs sjøen eller samtalen med naboen over hekken. Kanskje er det telefonsamtalen med din gamle tante, eller det siste kapittelet i boka du leser. Det er mye rikdom i de enkle ting. Verdsett det!
Ordet mamma vekker tusen gode følelser. Å være mamma og å ha en mamma, er ingen selvfølge. Jeg vet jeg er heldig. Og synes det er verdt ett innlegg.
I dag feirer vi morsdag. Og hun som bar meg i 9 måneder er et av snilleste menneskene på denne jord. Hun ser godhet i alt og alle. Er ei energibombe på 70,sporty og varm.
Mamma er et forbilde i levd liv. Har alltid sett godhet i alt og alle. Elsker barnebarna. Ser til hjertet mitt og trøster det når det er knust. Et liv uten mamma orker jeg ikke engang tenke på hvordan skal gå. Den dama er et av min største forbilder, høyt elsket av oss alle. Jeg er så stolt av deg mamma. Av den du er. Hjertet ditt, klokheten og engasjementet for de som strever.
Å være mamma selv er helt fantastisk. Dagene jeg fødte mine to goinger, er de to vakreste dagene i mitt liv. Fødselene bød på smerte og uro, men du verden hvilken lykke.
Hvilket hellig øyeblikk når nytt liv blir til. Å holde sin egen skatt i hendene. Det er magi. Det er den villeste følelsen jeg har kjent på. Følelsen kan knapt beskrives med ord.
Det å være mamma er ikke lett. Å ta gode valg, og å hjelpe tenåringene til å ta gode valg, er en kunst. Når hjernen er under ombygning og følelsene varierer hvert kvarter, ja da er det bare å be om nåde til å holde ut!
Vet at min mor hadde grunn til å be om det samme da jeg var på den alderen. På den måten kan jeg lett trygge barna på at det blir bedre og mer stabile tider. Ungdomstiden er fantastisk men krevende!
Det at barna mine skal kjenne trygghet, kjenne seg elsket og ønsket er det viktigste for meg. Jeg møter mange barn som strever, de føler seg usynlige og lite verdsatt. Det er tøft å være barn og ungdom i dag. Kulturen krever det umulige, så oppdraget vårt blir enda tydeligere. Elske og elske og elske med varme og tydelige grenser.
Gratulerer til alle mødre og litt ekstra til min favorittmamma. Ikke se smått på oppdraget deres kjære mammaer. Dere har mulighet og mandatet til å forme trygge, sterke og selvstendige barn.
DET ER LIVET. DET LIVET VI RUSHER GJENNOM OG RUSTER BARNA VÅRE FOR Å MØTE. LIVET SOM BYR PÅ SOL, MEN OGSÅ REGN, SKYER OG STORM.
VI OMFAVNER LETT DET GODE, MEN VEL SÅ VIKTIG Å LÆRE OSS OG TAKLE DET MINDRE GODE. AKSEPTERE DET PÅ ET VIS. FOR LIVET MED OSS DØDELIGE BYR PÅ SÅ MYE I ULIKE NYANSER.
LIVET KAN VÆRE SOM EN IDRETTSKAMP.
GANSKE OFTE HJEMMESEIER. OG EN HJEMMESEIER SKAL MAN IKKE KIMSE AV, DEN KAN MAN LEVE LENGE PÅ.
MEN DET FINNES OGSÅ DAGER NÅR KAMPEN KJENNES TAPT. DAGER DU FØLER DEG KUN I FORSVARSPOSISJON, KOMMER DEG ALDRI OVER MIDTLINJA, FØLER DEG ANGREPET FRA ALLE KANTER.
AV OG TIL TAPER MAN KAMPEN, SELV MED SANNE, GODE MOTIVER OG RENT SPILL. PÅ DISSE DAGENE FÅR VI LEGGE OSS NED, GRÅTE EN SKVETT OG SOVE LITT. INNSE AT SLAGET ER TAPT.
VÅKNE OPP TIL BLANKE ARK. GLEMME ANGREPET. OMFAVNE SOLA ,DET GODE SOM LIVET BYR PÅ OG HENSIKTEN VI ER SKAPT FOR.
LIVET HAR SÅ MANGE SIDER, LIK EN BOK MED NYE, SPENNENDE KAPITLER. DET ER SÅNN LIVET ER. NYE SJANSER OG MULIGHETER.
MÅ DERE HA EN NYDELIG HELG! JEG SKAL NYTE DEN MED SKI PÅ BEINA. DET ER VINTERLYKKE FOR EN DRAMMENSER!
Jeg hørte en podcast fra en kvinne som beskrev livet. Hvordan hun satt i en bil, og veien var en metafor på livet.
Fremfor henne kom det stadig nye hindringer, veiarbeid, hull i veien, kø og ulykker.
En dag satt hun ved siden av sin kjære i bilen. Bilen var ny og den hadde takluke. Hun kikket opp. Perspektivet endret seg raskt. Hun så knallblå himmel, sol og fugler som flakset.
Vet ikke hva du står i i livet ditt. Hvilke hindringer eller utfordringer du møter på. Kanskje trykker covid_19 deg ned? Vi har alle vårt vi strever med, som vi må gjennom. Vi kan kjenne på urettferdighet, håpløshet, skuffelser, sorg og mismot.
Denne historien om kvinnen med soltaket berørte meg. Det å løfte blikket. Få et større perspektiv, når hindringene foran deg suger energien ut av deg.
Når folk ikke forstår deg, ser deg eller du strever med å kjenne din egen verdi. Da gjelder det å løfte blikket.
Det å løfte blikket er et valg. Februar 2021 you got me! Jeg skal se på sola. Drømme meg bort. Ikke gi næring til bekymring og skuffelser.
Svensken leste innlegget mitt om at «Jeg er fortvilet over samfunnet», og vi har snakket mye om det som utspiller seg i sosiale medier i forhold til mobbesaken i Lillesand. Han som ikke er skolemann, men selger, er rystet over hvilket lavmål som utspiller seg.
I den forbindelse nevner han ordet rättshavarist. Et ord jeg ikke var godt kjent med. Og kjære språkmann, om jeg bruker ordet galt, så må du ha meg unnskyldt.
I samtalen var vi veldig enige om, at svært mange mennesker i sosiale medier «eier sannheten», uten å kjenne sannheten. Dette er et snodig fenomen. Mennesker som alltid har rett. Og om de merker at de ikke får gehør, så endrer de på sannheten.
Dette gjør samfunnet vårt skrekkelig skummelt.
Ofte kan kanskje gamle historier fra disse menneskenes egen svunnen tid, styre andre menneskers reise. Vonde minner dukker opp i det mennesker leser om en sak, og dermed er saken helt lik egne erfaringer eller noe lignende de har hørt om. Det er skummelt.
Spørsmålet jeg vil stille deg, er om du er bevisst din egen rolle i sosiale medier?
Du forstår mange mennesker er «tynnhudet». Jeg synes Maria Mena beskrev det så vakkert i «Hver gang vi møtes», at man kanskje til og med kan få tynn hud rundt hjertet.
Har du tenkt på at dine kommentarer kan ødelegge? Det kan være at den tynne huden hos de menneskene du kommenterer at burde bures inne og miste jobbene sine, til slutt revner.
Ja for du skjønner de som jobber i kommune, skole, barnevern er bare mennesker. Ofte idealister med varme hjerter som ønsker å skape et bedre samfunn.
Før du trykker de ned og prøver å rive de i filler, så kanskje det kan være lurt å ikke påberope seg en sannhet du slettes ikke kjenner til.
Kan ikke det være et fint mål for 2021; Ikke uttale oss om det vi ikke kjenner til?
Om vi skal klare å bekjempe mobbing i skolen i 2021, så er det ingen dum idé at samfunnet bidrar med en sunnere debatt.
Det var alt fra meg. Jeg er over snittet engasjert om dagen. Nå skal jeg skal ut i naturen med flokken min og nyte livet med ski på beina.
Jeg er i overkant engasjert i mobbing. Det er mitt daglige virke å bekjempe det. Ifølge statistikken er det 60 000 barn som blir mobbet i Norge, og det er garantert mørketall.
I mediene om dagen i kommentarfelt rundt Lillesandsaken, virker det ut fra kommentarfelt, som at skolefolk er totalt blindet.
Alle som ikke jobber i skole kan skole og vet hvordan man skal håndtere mobbing, og gapestokken står klar for rektorer og andre ansatte.
Dette gjør meg bare trist.
Dere kunne gått noen måneder i våre sko, så ville dere forstått at vi jobber med å bekjempe mobbing daglig og at vi går med lupe. Vi går med erter i lommene for å kartlegge, vi fyller ut loggskjema, sosiogram og trafikklys. Vi har ukentlig og tidvis daglig kontakt med flere hjem.
Er skolefolk perfekte? Selvfølgelig IKKE!
Vi har blinde flekker, det er mobbing som går under radaren på alle skoler, men det handler ikke om at man ikke vil se det eller gjøre noe med det. Det handler om at skolefolk er mennesker. Du vet sånne uperfekte perfekte mennesker, sånne mennesker som gjør feil. Mennesker som ikke alltid får med seg alt.
Vet ikke om du i din yrkeskarriere har kjent på ubehag for en kollega? Blikking? Ensomhet? Usikkerhet? Eller kanskje en sjef som ser på deg som en trussel. Frekke kommentarer?
Der mennesker er, der skjer det urett.
Kapittel 9A kjenner jeg godt, og jeg tenker det er et godt vern for de små. Men det de små blir utsatt for i mediene om dagen, det finnes ikke vern mot. Og her kjære leser ønsker jeg å vekke deg til refleksjon.
I en mobbesak er det alltid flere ofre. Det er også alltid to sider av en sak. Og i undersøkelser skal alle involverte høres.
Det finnes ikke vanskelige barn –
men barn som har det vanskelig.
Vær også klar over at når de «uten taushetsplikt» henvender seg til mediene, så står de «med taushetsplikten» kneblet med hendene på ryggen. Vær klar over at folk kan proklamere ting i media, de påberoper seg sannheten, men det kan være så langt fra sannheten.
Når et barn krenker et annet,
så forteller erfaringen meg, at barnet ikke har det godt.
Jeg sier ikke at barna skal få lov til å fortsette. Kapittel 9A og aktivitetsplikten forteller oss at vi skal gripe inn og sette i gang tiltak.
MEN VI SKAL IKKE
FINNE DEN SKYLDIGE!
Tiltakene og planene våre skal være som ei redningsskøyte som hjelper barna. Når et barn holder på å drukne et annet barn, så trenger begge hjelp. Når stormene kommer og uværet virkelig setter inn, ja da står vi som skole med livbåtene og ønsker å få de på land hele gjengen. Vi ønsker at ALLE skal ha det trygt og godt.
Så kjære kommentator, som skriver at de som mobber har forferdelige foreldre, vær så snill og tenk deg om. Det kunne vært deg.
Kjære kommentator, ikke råd mennesker til all verdens uten at du kjenner begge sider av en sak. Enkelte mennesker tar rådene dine på alvor, og nettopp det kan være skremmende og ødeleggende for barnet.
Kjære kommentator, hvor ok synes du egentlig det er å true en 13 åring med bank, og deretter linke opp navn, samtidig som du sender trusler og hat i innboksen.
Kjære samfunn, dit vi er kommet er vi et sorgens kapittel. Vi må hjelpe de som strever, men dessverre gjør mange kommentatorer vondt verre.
Da kommer en ny oppdatering fra meg. Av og til tar livet mer enn det gir, og blogg er et overskuddsfenomen for meg. Har derfor blitt lite blogging, da jobben har krevd sitt i en periode.
Er for tiden i en «holder på å bli eldre fase». Mandag gikk jeg til og fra jobb med brodder. 😂✌🏼 Onsdag var jeg til lungespesialist, i dag til fysioterapi og i morgen til MR konsultasjon for rygg og kreftprøve hos vanlig lege.
Altså, vanlig kreftprøve som vi kvinner skal ta hvert tredje år. Til deg som slurver med det, se på dette som et tegn, og bestill time omgående. ♥️✌🏼
Livet ja, og middag. Noen som er lei av å finne på noe nytt? 🥱Jeg er inne i en mel, ris, pasta, potet og sukkerfri fase, og utforsker lavkarbo retter.
Middagen i dag var himmelsk.
For dere som følger meg på Instagram så så dere i storyen at svensken var fornøyd. Aspargesbønner ble åpenbart for han som snacks og det er jo ikke dumt. Har laget en lignende variant av selve retten, som jeg har delt tidligere, men denne trumfet seg opp på hedersplassen.
Dette trenger du til 2 personer
200 gram bacon 1/2 løk 2 store sjampinjong 1/3 rød chili 1/2 hvitløksbåt 100 gram spinat 1 kremfløte 1 boks krydder kremost salt & pepper Smør til steking Lavkarbo pastaskruer fra tights.no (kan droppes)
Tilbehør Aspargesbønner
Fremgangsmåte; 1. Sett vann til koking til pastaskruer 2. Skjær opp bacon og grønnsaker 3. Stek bacon 4. Fres sopp, løk, hvitløk, chili et par minutter sammen med bacon.
5. Tilsett spinat og fres det til det krymper.
6. Tilsett fløte
7. Krydre med salt og pepper 8. Tilsett boksen med kremost
9. Kok opp dette til osten smelter inn
10. Bland den ferdigkokte pastaen med resten.
11. Fres aspargesbønner i 2 min med smør, salt og pepper.
