Visste du kjære mor og far, at du er den viktigste beskyttelsesfaktoren i forhold til om barnet ditt starter tidlig med rus? Verdiene du formidler og din tilstedeværelse, er magi for ditt barn.
Vi kan fort føle oss kjipe når vi må stå i kamper om grensesetting, men det er livet som voksen. Det ansvaret må vi tørre å ta. La oss ta det ansvaret sammen, være våpendragere som veileder, elsker og aktiviserer.
Nytter ikke at vi foreldre tror at «mission is completed» når barna er 13. Da starter den virkelige innspurten.
Minsten sa i forrige uke, at han strevde med julestemning i fjor. Derfor har vi laget julelister i år. Vi skaper forventning.
Vi har delt det inn i to kategorier. Hva vi skal gjøre før jul, og hva vi skal gjøre i julen.
Kanskje trenger du noen ideér, eller kanskje har du noen gode du kan dele i kommentarfeltet?
FØRJULSLISTA
🎄Gå på julemarked 🎄Bake pepperkaker og andre julekaker 🎄Lage konfekt, karamelliserte epler og saus 🎄Lage julekalendere til de eldre i familien 🎄Henge opp julelys ute 🎄Pynte til jul 1.desember 🎄Glede noen med en julekasse 🎄 Julebrussmaking 🎄 Kjøpe juletre 🎄 Sende ut julekort 🎄 Kjøpe julegaver 🎄 Ut å spise med familien 🎄 Alle lager hver sin Spotify juleliste
JULELISTA
⭐️Lange frokoster ⭐️Frokostblandinger i glasskrukker 🤘🏽 ⭐️Kakao og te hver morgen ⭐️Mye egg og bacon ⭐️ Julefilmer ⭐️Spille julemusikk fra egne spotifylister ⭐️Gå (korte) turer ⭐️Fyre i peisen hver morgen ⭐️ Julestrømpe på Julaften med rebus ⭐️Juleutgaver av Donald duck ⭐️Gå julebukk ⭐️ Ha spillkvelder ⭐️Julegløgg ⭐️ Ha overnatting ⭐️ Mange juleselskaper med familie og venner ⭐️ Kirke om mulig ⭐️ Mye god mat
Kan melde om at barna har bestilt kjøttpudding, indisk og kalkun i tillegg til julematen. 🧑🎄🤶
I ungdomsårene er det mange håpefulle som drømmer om å skinne. Fra en scene, på en bane, i en spotlight, bak en mikrofon, bli sett med de rette folka og bli hyllet.
Voksne som aldri blir ordentlige voksne, eller voksne som aldri fikk den bekreftelsen de trengte, søker fortsatt etter dette. Det å bli kjent, anerkjent eller berømt. Det å bli satt over oss andre dødelige.
Det undrer jeg meg over. Og jeg lurer på hva folk tror at de finner i denne glansen. Jeg forstår det ikke.
Fyttigrisen så slitsomt det ville vært om hele Norge hadde en mening om deg. Tenk for et press! Og om du er en av de som drømmer om dette, hvorfor tror du kjære medmenneske at lykken ligger der?
Av og til er lunta mi for kort, stresset gjør det og det jager meg, og jeg blir en elendig versjon av meg selv.
Det er på disse dagene hvor jeg bytter ut linser med briller, jeg myser og klarer knapt å holde øynene i vater. Folk på jobb spør om jeg er syk.
På disse dagene har jeg lært meg å lukke døren, henge opp lappen «Kjære kollega. Det er mye kap 9A arbeid. Bank kun på om det er høyst nødvendig». På disse dagene er jeg en annen en den jeg ønsker å være.
Det er på disse dagene, hvor oppgavene føles som fjell du skal bestige på høye hæler.
Kjenner du deg igjen?
Er du glad for at på disse dagene kan du være en helt vanlig østlending eller sørlending som blender inn i fellesskapet? Tenk om en hel verden skulle voktet alt du gjorde, og alt du sa på disse dagene hvor livet virkelig utfordrer.
Jeg har en drøm for mitt liv. Har egentlig mange, men det er en jeg har i frontallappen nå om dagen. Det er å møte mennesker slik jeg selv ønsker å bli møtt.
Fellesskapet du opplever i det gode møtet, utkonkurrerer all verdens berømmelse. Når mennesker gir deg et inntrykk, av at du er unik og viktig, da setter det et avtrykk i hjertet ditt.
Det avtrykket er mer verdt enn all verdens berømmelse.
Noen ganger i livet når du virkelig trenger det, regner velsignelsene over deg. På magisk vis åpenbarer kjærlighet seg, fra der du minst venter det.
Det er livet. Det livet jeg er så takknemlig for. Det deilige livet i fellesskap med medmennesker. Når bekymringene er store, er det godt å dele livet. Det uperfekte perfekte livet vi alle prøver å henge med i!
I går hadde jeg en velsignet dag. Det startet i kirka mi. Videre gikk turen til café. Og vet dere, jeg FIKK en hjemmestrikket genser!!! Den fineste, herligste genseren, i de råeste fargene. Der på en café i Arendal kom velsignelse fra et varmt og nydelig menneske. Jeg er rik.
På vei hjem fra café ringer en annen venninne og spør om vi skal ta kaffe. Den skjønne barista vennen min lager deilig cappuccino, og timene løper avgårde. Legedom for en «sliten» kropp.
Å glede noen med din tid, en kaffekopp, med gaver, eller ord, et ferskt brød, eller med nærhet (husk smittevern😂🤘🏽) eller med tjenester, er en nydelig ting vi kan gjøre i disse koronatider.
Avslutter dagens blogg med noen fantastisk ord av @axelfrones .
Så får vi bruke hverandre denne mandag morgen, som som skjold og mur. Jeg kan skrive under på at i fellesskap er det mørket som snur! Ta vare på hverandre.
Du tenker kanskje at du ikke kan noe, at du ikke er brukbar. Du vet ikke hva du skal bli, eller hvem du er. Du er kanskje skuffet over deg selv, for hvem du ble. Du strever med å finne ut av hva som gir livet mening.
I dag har jeg lyst til å fortelle deg at du er god nok som du er. Du er god nok i kraft av at du er menneske. Du betyr noe. Du er unik. Og livet det gir deg nye sjanser.
Jeg tror vi er skapt for å elske og bli elsket. Kanskje tenker du at ingen elsker deg. Og at håpet er ute. Skaperen ser på deg, og tenker at du er hans MESTERVERK. Han er liv og HÅP!
Livet er ubarmhjertig. Enkelte mennesker møter bakke på bakke, klamrer seg fast etter beste evne og øyner en slette, så ut av intet kommer en ny bratt hindring.
Det tar aldri slutt.
Regnet skyller over dem, fra en skyfri himmel. På noen minutter blir dagen snudd opp ned.
I går natt mottok jeg melding om at danserinna mi på 16, måtte i karantene. En nærkontakt på trening hadde fått påvist smitte. Klar melding videreformidlet av dansesenteret, om hvordan vi burde forholde oss til situasjonen.
Ny mail fra kommunelegen senere på dagen, i forhold til hvilke karanteneregler som gjaldt, ut fra hvilket parti den enkelte danser hadde deltatt på. Omsorgsfulle, varme og tydelige beskjeder.
Et digitalt system for bestilling av time i kommunen. Null kø. Blide mennesker på teststasjonen. Alt gikk etter planen, vi følte oss ivaretatt og trygge.
Hentet skolebøker på Dahlske. Datter forteller at hun er blitt informert om av venner, at dansere som ikke er i karantene, er skilt fra studiespes. gjengen, som de vanligvis deler fag med.
Hun forteller om at første dag i karantene får hun digital hjelp i naturfag. Videre forteller hun om hvordan hun har planlagt å bruke kjøkkenøya som ballettbar på digital dansetime neste dag.
JEG BLIR TAKKNEMLIG!
NORGE, jeg sier det bare, for et ressurssterkt, engasjert og varmt land vi bor i. Vi leser mye negativt om dagen, men jeg har lyst til applaudere for systemer som fungerer!
Dette lille innlegget er en ros til kommunelegen i Arendal, Bølgen dansesenter i Arendal, Grimstad Teststasjon og ikke minst Dahlske danselinje som første dag tilrettelegger så jenta får digital oppfølging.
Nå gjenstår det bare å få testresultatet. 🙏🏽
Tenåringen sa det med snert i stemmen; «Mamma, er det ikke rart at det mest positive ordet i 2020 er negativ!»
I dag skal du få noen betraktninger rundt respekt. Tenkte å gi deg noen tanker omkring karakteregenskapen. Den egenskapen vi alle liker å bli møtt med.
Respekt er blitt mangelvare i samfunnet vårt. Kanskje ikke blant allmennheten, men i ungdomskulturen er du «innafor», om du gjør som du selv vil. Selvfølgelig ikke innenfor i alle grupperinger, men i store deler av kulturen.
I ungdommenes leting etter å finne seg selv og sin egen rolle, utfordrer de hverandre med en grenseløs kommunikasjon. Det starter tidligere og tidligere, og er faktisk blitt et problem allerede ned i 11 års alderen.
Kallenavn og utrop de gir hverandre er stadig mer krenkende. «Bitch», er blitt et bestevenns navn, mens «hore» er krenkende.
De blir ikke lenger overrasket om en medelev spør om «de har mensen», eller om en venn blir kalt gay, flat, pussy eller homo. De blir ikke overrasket, men INGEN synes det er greit.
INGEN SYNES DET ER GREIT.
INGEN.
Der «inne» i dialogen, når du som voksen veileder og berører tanker og hjertet til den ene, er det INGEN ungdommer som liker dette krenkende språket! Det er faktisk ingen som kan fordra det.
Dessverre få som føler seg tøffe nok, trygge nok eller gode nok til å si ifra. Ungdommene har viklet seg inn i en usikker kommunikasjon, som de strever med å komme seg ut av. Dette jobbes daglig med i skolen.
ER SLAGET TAPT?
Nei, kjære mor og far, vi MÅ ALDRI tro det! Vi må ikke innfinne oss med at kulturen er endret og blitt slik. Det er fortsatt håp, men vi må på banen NÅ.
Slaget er ikke tapt, men det er mulig vi kjemper mot Goliat. Og det er mulig vi trenger MER enn en landsby for å snu denne kulturen.
Jeg har ingen fasit, men jeg har noe jeg tror påvirker denne elendige utviklingen vi må jobbe med å forebygge.
Jeg tror en faktor er hvilken grenseløs påvirkning ungdommene våre utsettes for på nettet.
Det er en kjensgjerning at dette er blitt et SAMFUNNSPROBLEM!
49 prosent av alle 13 til 18 åringer har sett porno på nett. Flesteparten av prosentdelen så dette FØR de var 13 år.
FØR 13 ja, langt ned i alder.
Andelen øker med alder og er betydelig større blant gutter enn jenter. Guttene representerer 75 %, mens jentene 25%.
Dette merker vi i norsk skole! Det verbale og det non-verbale språket er preget av det, og her må vi FORELDRE veilede barna.
Skolen er sjanseløs uten oss foreldre.
Det burde være et tankekors for oss foreldre, at barn under 13 år har tilgang til innhold som det kan være straffbart å vise til personer under 18 år.
Sex er noe av det vakreste som er skapt mellom mennesker, men det er i ferd med å ødelegges.
Vi foreldre må på banen og fortelle barna EN BEDRE HISTORIE.
Vi må inn i «kampen.» Sjekke telefoner i felleskap med barna, veilede og fortelle at vi gjør det i kjærlighet. Ta telefoner ut av rommet når de skal sove. Be de om å la oss følge vlog storyene, for å veilede i hva som er respektløst. Legge inn apper som beskytter sinnet.
Ta de gode, men såre og vanskelige samtalene gang på gang, på gang på gang.
JA VI BLIR UPOPULÆRE.
Jeg snakket med ei jente for mange år siden, som mistet sin mamma;
«Julie, det jeg savner mest, er alt maset om alt jeg skulle, ikke skulle, alt jeg fikk lov til og alt jeg ikke fikk lov til.»
GRENSER ER KJÆRLIGHET,
La det savnet som ble uttrykt av denne jenta, guide vår oppgave. Elske med varme hjerter og tydelige grenser.
Noen der ute som kjenner seg igjen i denne setningen?
«Vondt i halsen – ikke vondt i halsen.»
Du legger deg og er sår i halsen , våkner og er sår i halsen. Står opp, tenker at du innbiller deg det, dusjer, spiser frokost og vipps er halsen helt normal.
Nå er utfordringen å holde seg frisk. Det som er litt vilt nå, er at vi hele tiden skal kjenne etter. Vi er ikke vant til det! Nå er vi redde for å ikke kjenne godt nok etter, slik at andre kan bli syke. Det strider så mot «å tåle».
Den sterke arbeidsmoralen får kjørt seg. Vi er så vant til å gå på jobb uansett form. Jeg kan i allefall bekrefte at det er slik for oss skolefolk. Men nå kan vi ikke det lenger. Nå er vi lite lojale, om vi kommer på jobb med symptomer.
Korona asså. Jeg sier det bare. Gå hjem og legg deg! Nå er det nok!
Mvh meg som bryr meg om deg! Du som blir litt paranoid av å kjenne etter, eller du som har det vondt, du som er ensom, eller du som er syk eller redd for korona.
Hold ut! Ikke gi opp. Ta vare på deg selv. Søk hjelp om det blir for ille!
