I I dag gikk det i ett på jobb, da jeg rundt ti tiden passerte et speil synes jeg at jeg så bleik ut. Tenkte ikke videre over det, de naive gode tankene ledet meg til å tro at det handlet om lyset! Tre timer etterpå var jeg på wc, ser inn i det samme bleike fjeset og oppdager at solpudder og mascara var glemt! Jeg er ikke noe sminkebærte, men følte meg med ett så naken!
Da jeg gikk hjem fra jobb begynte jeg å tenke på det her!
Sminkeløs. Naken.
Tankene gikk til de som strever med denne sminken. Denne masken de er helt avhengig av å holde, for å få dagen til å henge i hop. Om de skulle glemme seg og lette litt på sløret, så blir de med ett så nakne og sårbare.
Jeg kjenner et veldig hjerte for disse menneskene. De har ofte et hav av bekymringer de bærer på. Et «trent» øye ser det ganske fort, empatien blir sterk.
Personlig får jeg så lyst til å omfavne de. Holde rundt de til de ikke orker å stå imot omsorgen og kjærligheten. Hjelpe de å kaste masken. Skape det trygge rommet hvor de kan være ekte om livet!
Jeg vil ha det sånn i min verden! Se skjønnheten som ligger bak masken! Dele ekte liv! Jeg vil bety noe for de som ingen bryr seg om!
Hva med deg? Lever du i en gjeng med masker? Må du være vellykket for å blende inn? Ta opp kampen!
Jeg sender varme sminkeløse tanker i din vei! Følg denne bloggen så får du en usminket versjon av livet!
Jeg vet ikke hvordan det er i din verden, men i min verden har jeg møtt på en gruppe mennesker jeg får veldig hjerte for!
På den ene siden har jeg lyst til å skru opp hjernen deres, og skru fast de løse mutterne, slik at vi får det samme forståelsesgrunnlaget.
Det hørtes skrekkelig hovmodig ut, det er ikke sånn ment! Mener bare å påpeke at det er helt umulig å klare å forstå hvordan de tenker til tider. Det er så milevis fra hva jeg tror er sunn og god tankegang!
På den andre siden får jeg lyst til å klemme de tett inntil meg, lovebombe de, slik at de skjønner at de er elsket og ønsket.Slik at de skjønner at livet kan misforstås, livet kan tolkes ulikt, livet kan starte på nytt. Og på nytt.
Uten hat. Uten baktalelse. Uten sladder. Uten ekskludering. Uten selvopphøyelse. Uten å alltid å ha rett! Livet kan starte på nytt med kjærlighet, med tilgivelse, med svakhet, med styrke, med alle fasetter som livet innebærer.
Jeg vet ikke om du kjenner til dette i din verden? Eller om det er din verden?
Jeg vet bare at å komme seg ut av den verden ved å elske, det kan sette deg og din verden FRI!
I dag har jeg lyst til å slå et slag for mandagen! Livet kan være trøblete , mandagen kan kjennes som en evig lang motbakke!
Folk er slitne. Vi har lurt hjernen i to dager til å tro at det er ferie, også er det bånngnu fra første time på jobb mandag! Vi kommer tilbake til hverdagen, og stresset innhenter oss! Ironigenerasjonen!
«Så har du rause mandag som velger å la de andre dagene få skinne»
Livet dere! Mandagene kommer og mandagene går! Lite var vi bevisst på at de var selve livet! For de er selve livet! Om vi lever til vi blir 90 år, så er det 4692 mandager!
Jeg vil omfavne mandagen! Jeg vil gripe det gode i dagen! Verdsette øyeblikkene og leve i nuet!
I dag gav en god kompis på jobb meg en klem. En skikkelig bamseklem! Det gjorde dagen! En nær venn hadde fått en trist beskjed om helsa, jeg ringte og hun takket for at jeg hadde ringt. En annen venninne inviterte på middag! Sønnen min omfavnet meg da jeg kom hjem og sa på skikkelig sørlandsdialekt: «Du er verrrdens beste mamma!«
Disse bittesmå øyeblikkene er selve livet, og de vil jeg omfavne! Carpe diem!
Hjertet ble hardt fordi hun hadde tapt. Tapt sin stolthet. Tapt sin uskyld. Fornedret. Utstøtt og gjort annerledes i det kalde samfunnet.
Dagene gikk, livet ble aldri det samme. Hun var merket. For alltid! Ingen kunne noen gang gi henne verdi igjen! Det var ødelagt! Hun var ødelagt! Hun var brukt opp!
«I begge mine hender har jeg formet deg» sa Skaperen for mange år siden! Jeg designet deg til å bli den DU er! Du er unik! Du er elsket! Du er elskbar! Jeg vet hvor mange hår du har på hodet og jeg kjenner dine tanker. Og jeg vil ikke gi deg ulykkestanker kjære deg, jeg vil gi deg fredstanker. Jeg vil gi deg troen på at det finnes fremtid og håp!
Kanskje tror du ikke på noen skaper! Det er ditt valg! Jeg gjør! Jeg opplever det mye vanskeligere å tro at et kraftig smell skulle laget deg og meg! Da jeg ble mamma ble denne troen forsterket så til de grader. Det er et mysterium. Et magisk under!
Det handler jo om å tro på noe! Jeg velger å tro, selv om tenkehjernen ikke henger helt med! Vi nordmenn tror på så mangt og er åpne for det meste, men Skaperen har en del satt i en egen krok!
Det er ikke sosialt akseptert! Men «åndenes makt» higer vi etter. Det undrer jeg meg over gang på gang. På sett og vis tenker jeg at vi gjør verden så ekstremt liten, og oss selv så store. Sett i universets perspektiv er vi jo bare støv.
Jeg er overbevist om at Skaperen ELSKER meg og deg som vi er! Uansett om du tror eller ei, så er det i allefall godt å vite, at jeg tror at noen elsker oss hinsides høyt! Eller hva?
I dag skal jeg ta deg med til en park i det lovede land! UNIVERSAL! Stedet hvor magien er! Stedet hvor glitrende barneøyne oppnår fullstendig LYKKE!
I flokken min når temperaturen max når vi nærmer oss stedet! Minstemann er euforisk, og vi andre er ikke borte vi heller! Magien, fantasien, kreativiteten og gleden får råde! Vi nyter, glemmer alt som er tungt, og vi har ett fokus – vi lever!
Harry Potter. Den lille magikeren som tar oss med inn i et annet univers. Et univers hvor det umulige er mulig! Hvor en magisk kappe endrer alt! Hvor det gode vinner over det onde! Er det rart vi ELSKER magien!
Vi drikker gresskarjuice og smørterøl! Det smaker som karamell og champagnebrus blandet, mens vi venter i timesvis på å komme inn i Borgen! Borgen som tar oss med på en Harrypotter-ride som ble tidenes opplevelse!
Harry Potter hentet rett ut fra en veldig gammel bok. Jordisk mor og overjordisk far, elsker alle han møter og bekjemper den onde ved å ofre seg!
Er det rart vi ELSKER denne magien?
Orlando og Universal kan jeg virkelig anbefale! Prisen tenker du! Blir litt hva du gjør det til, kan jeg svare! For deg som er ekstra nysgjerrig. Her er budsjettet vårt! (pr person)
Flyreisen m/ melloml. 4000kr pr pers til Miami, Hotell inkl frokost kr 220 kr pr natt pr pers. Inngang park 1000kr pr pers. Leiebil ca 120kr pr pers per dag.
Smak på ordet! Litt småtørt, firkanta og lite spennende etter min smak. Men det er bare ordet! Jeg ELSKER innholdet i rutiner! Elsker det fordi det gjør meg trygg!
Tror jeg vokste opp i drømmehjemmet! For meg var det i allefall det! Hvorfor, lurer du på? Mange grunner til det, men noe jeg verdsatte enormt var RUTINER!
Min pappa drev egen business i hele min barndom men var hjemme hver dag kl.15.25! Da sto middagen på bordet. Nydelig beredt og dekket på av mamsen!
Ikke noe alternativ å ikke være der. Fantes ikke noe utenom. Det var FELLESSKAP!
Var det rutinen/tradisjonen i seg selv som gjorde meg lykkelig? Nei, men vet du hva det var! Noen var der for meg. ALLTID. Noen ville høre min historie. ALLTID. Noen satt i timesvis da den syltynne kroppen nektet å innta fisk med bein. ALLTID.
Her i rutinene lærte jeg om livet. Ble ELSKET. Ble korrigert. Tidvis eksaminert!
En annen rutine var helgene! Jeg har en eldre søster, min sjelevenn, vi hang sammen hele oppveksten og gjør det den dag i dag!
Da vi kom hjem etter fila ungdomsklubb hørte vi de små mammatrinnene ut fra soverommet. Etterhvert med papsen på slep, (evt på hjørnet.) Har dere hatt det fint jenter? Fortell meg da jenter! Skjedde det noe gøy?
Denne FANTASTISKE interessen i å bry seg om oss på en ubeskrivelig god måte! Aldri masete, bare god, med masse hjertevarme og interesse.
Disse RUTINENE var selve livet!
Mamma jobbet turnus med helgevakter på sykehuset, da var det pappatid! Vi, min skjønne lillebror, storesøster, pappa og jeg hadde et utvalg av rutiner og aktiviteter.
Om vinteren var det slalåmbakken og om sommeren bar det sørover til sommerhuset! Da vi ankom hytta i Vrengen løp vi bortover gata til farmor og farfar. Farmor sto i vinduet. ALLTID! Smilte fra øre til øre. Inne på kjøkkenet var det varme rundstykker på jegerserviset.
RUTINER og minner som har gitt meg en følelse av tilhørighet og det å bety noe for noen! Være en del av flokken. Rutiner jeg er uendelig takknemlig for!
Så i dag på en vanlig tirsdag vil jeg gi ordet RUTINE en ny verdi! RUTINE er herved innført som et plussord! Rutiner gir trygghet! I love it! Nyt tirsdagen med dine rutiner! Jeg har mine! Min favorittrutine hver morgen er dusjen, deretter anlegget på full guffe, masse levende lys, kaffe/te, varme rundstykker, egg og samtalen med den halvdøde flokken min! Elsker det! Øyeblikkene, rutinene som er livet!
Å tilgi er kanskje noe av det vanskeligste vi mennesker gjør! Det kan være ydmykende og hardt, men trolig et av de viktigste valgene vi tar!
Livet gir og livet tar! Lite visste vi, i allefall jeg, om smerte, sorg og tap da jeg mottok vitnemål i 9.klasse på ungdomsskolen.
La meg gjøre en viktig korrigering! Noen visste det. DET, det som er vanskelig å sette ord på, smerten. Noen fikk en brutal start. Noen fikk bagasjen full lenge før vi andre var kjønnsmodne! Noen måtte ta støyten tidlig, lærte sine strategier for å overleve og dekke over smerten. De ordnet på familiens fasade, så ikke verden raste sammen. De var limet, og ble voksne så altfor fort!
Løvetannsbarna. MINE HELTER!
De kjempet seg gjennom oppveksten tross umulige vekstvilkår. Disse barna med rene superkrefter. De fant frem urkraften og kjempet! System og oversikt ble livsviktig! Kontroll over situasjonen ble en overlevelsesstrategi! Lite visste vi hva de gjennomgikk. Og spørsmålet er om vi noen gang vil forstå det på riktig.
Hvordan skal et løvetannsbarn klare å tilgi? Er ikke det en utopi? Tilgi en mor som slo? Tilgi en far som drakk? Tilgi foreldre som aldri satt deg først? Tilgi foreldre som skrek og gjorde deg redd? Tilgi en foreldre som manipulerte deg til å hate? Er det å forvente? Er det sunt å tilgi disse?
Ifølge filosofisk forskning så er det liten tvil! Nettopp fordi det å gå rundt å bære på noe uoppgjort og vondt tærer deg i stykker som mennesket!
Å tilgi er et valg! Et valg du må ta! Et valg som kan sette deg fri! Tilgivelsen oppløser bitterhet, og gir hjertet rom til å vokse! Forskerne på feltet kaller det jeg her omtaler en terapeutisk, ubetinget tilgivelse. For din egen sjelefred på en måte.
Misforstå meg rett, det er med stor respekt, for dere som har kjempet, jeg skriver. Husk dere er mine helter! Det er ikke lett! Jeg sier ikke at det er lett! Men det gir håp om en bedre fremtid!
Når bagasjen blir for tung, må vi stoppe opp i livet, ta ut noe, pakke om for å gjøre ferden videre lettere!
Til deg som ikke går under kategorien løvetannsbarn, men som allikevel strever med å tilgi! Kanskje er du dønn skuffet! Knust. Forlatt. Forhatt. Bitterheten spiser deg om du ikke tar valget! Støtt deg til flokken din! Vær med mennesker som drar deg i riktig retning! Og tilgi!
Kvelden er omme og barna i seng. Med skrekkblandet fryd møtte de dagen. Noen litt sårbare andre urørt. Fulle av inntrykk har de nå sovnet, mette mager, klissete fingre og forventningsfulle fjes!
Jeg elsker & hater det!
Mine tanker går i kveld til den gamle tradisjonen, der røttene finnes.
Tankene går til en kvinne. En sterk kvinne. Maria. Jomfru. Gjort til skamme. Latterliggjort. Navnet Maria betyr trolig «elsket». Hun ble utvalgt. Hun tvilte på seg selv! MEN hun var trofast! Hun ville tjene! Hun var villig!
Om du tror på historien, eller ikke, så kan innholdet inspirere! Du er elsket! Vær trofast! Vær villig! Ikke gi opp! Tro at det umulige er mulig! Våg å være litt unorsk! Våg å drømme litt da! Vær litt utenfor boksen!
Orker du virkelig å stå i denne jobben Julie? Du står jo bare i utfordringer og problemer! Du kommer jo borti alt som er sårt, krevende og tøft! Hvordan orker du? Blir du ikke deppa?
Spørsmålene hagler inn på de dagene hvor sekunder, minutter og timer smelter sammen i en kaotisk boble og vipps er dagen over! Disse dagene hvor linsene virker litt tørre, jeg går og myser og hodepinen sniker seg inn som en stressende snik!
Varslingsskjemaene hagler inn. Ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter, ressursmøter, basismøter, barnevernsmøter, PPT møter og skoleledermøter! 360 higer etter å bli lest, gjennomgått og godkjent!
Disse dagene hvor jeg ser inn i de små brune øyne som har full kontroll på den tredelte hjernen. De små, vakre, tindrende øynene som glødende sier at kapteinen sovnet igjen Julie!
Disse dagene hvor vi setter opp de røde og de grønne tankene. Den grønne mannen ligger flatt ut på sofaen, og den røde står seirende oppå den grønne! Jeg spør undrende inn i to lysegrønne øyne om vi kan hjelpe den grønne og finne noen grønne, gode tanker. Det kommer til å ta år Julie, svarer de lysegrønne skinnende øynene, du må hjelpe meg!
Disse dagene hvor de blå sterke tenåringsøynene skriver ned hvordan livet som et løvetannsbarn var. Hvorpå vi deretter symbolsk tar pilgrimsturen til makuleringsmaskinen, putter oppi arket, borte vekk. De tindrende blå puster ut og sier at livet ble litt lettere.
Disse dagene hvor ei gråtkvalt gråøyd prinsesse trenger en armkrok og en klem, fordi sorgen knuger et lite barnehjerte.Vi lager så en lykkeeske, til å legge under senga, når de vonde tankene kommer!
Disse dagene hvor frykten og angsten river i de blågrønne øynene. Hvorpå vi bruker teknikker og avleder, og hvor relasjonen blir sterk! Og barnet sterkere!
Disse dagene hvor det holder med en armkrok, en prat, en kakao og et ord om at alt blir bedre! Disse dagene hvor skjønne muskelterapeuter som også er dedikerte miljøterapeuter kommer og løsner opp muskulaturen når jeg er i gang med referat nummer fire etter de tre aktivitetsplanene.
Disse dagene hvor jeg møter de fantastiske kollegaene mine, som lever for noe større enn materiell rikdom!
Disse dagene er selve livet!
Det livet som gir mening! Tidvis tungt, tidvis føler jeg meg udugelig, svak, redd og maktesløs! MEN i møte med de øynene som trenger å høre at det er håp, ja det er det verdt det! 100%
Men i dag er det lørdag! FRI! Og jeg skal bruke tiden på å se inn i de vakreste øynene jeg vet om! Flokken min!
IRONIGENERASJONEN – HVORFOR BLIR VI ALDRI TILFREDSTILT?
I dag skal jeg ta et oppgjør med ironigenerasjonen! Du som er født mellom 1970 og 1980! Er du generasjon X født tiåret før, så gjelder det deg og. Vi er samme ulla.
Er det ikke ironisk? IRONIGENERASJONEN. Smak på ordet, det er flaut! Nesten komisk. Ironigenerasjonen, en skam. En skuffelse! Det er vi som aldri føler oss tilfredstilt!
Vi vil ALLTID ha mer!
Vi vil ha finere kropper! Vi melder oss på crossfit, tabata, bootcamp for å få de rette linjene. Vi skjuler oss bak hvor godt det er for psyken! Vi løper terrengkarusseller som om det gjaldt livet.
Vi spiser kortreist. Det er tidsriktig. Vi går i ekte vare. Silke og ren ull. Vi kjøper oss jakker som går tenåringenes en god gang hva angår pris! Vi har ikke bare en. Vi skylder på kvaliteten. Passformen. Fordi vi fortjener det!
Vi higer etter titler, egne kontor og lønnsøkning. Fordi vi fortjener det! Vi får aldri nok. Vi er umulige å tilfredsstille.
Vi vil utvikle oss, vi vil være dynamiske!
Vi følger opp ungene. Så til de grader. Vi skaffer de utstyr, og vi betaler oss ut. Vi institusjonaliserer barndommen, for det er slik det skal være. Det er blitt vår kultur. Vi er innenfor. Barna er vår stolthet!
Vi kjører store biler. Store, svarte miljøvennlige biler! Lydløse biler. Ironiens snare. Just do it! Og vi gjør det!
IRONIGENERASJONEN – Hva har vi blitt til?
En gjeng med hodeløse høner? Vi har ingen retning i verdiene våre. Det vil si, vi har det på papiret og i formuleringene! Vi har lært oss de tidsriktige uttrykk for denne tidsånd. Vi er kognitivt smarte, oppdaterte i ord og forskning.
Vi blir aldri fornøyd. Vi pusser opp og opp igjen. Vi troner på toppen av oppussingsstatistikken i Europa. Vi pusser opp på grunn av estetikk. Vi er sjeldent fornøyd med det vi har.
De sosiale mediene tok oss på senga. Vi lå nede, forsvarsløse, uerfarne, forsto ikke konsekvensene. Vi ble sugd inn i en verden med tomme verdier. Og vi har født og oppdratt generasjon Z!
Generasjon Z en en generasjon hvor 25% føler seg triste, nedstemte og fulle av bekymringer. Mange opplever at livet er et slit, de sover dårlig og føler seg alltid stresset. Forbildene er av plastikk, vipper og innlegg.
VI PRØVDE VÅRT BESTE!
Å, ja kjære ironiske generasjon. We did! Vi gjorde ALT, fordi vi trodde det var rett! MEN vi sov i timen.
Vi må innse at det er på tide å våkne! Vekke opp den norske ånden. Den ånden som kjempet. Den som ikke gav seg! Den ånden som fikk forfedrene til å gå på ski fra Finland til Norge. Den ånden må vi vekke. Du og jeg. Kampånden.
Når den våkner til liv vil fremtiden lysne. Det blir ikke svart/hvitt. De grå tonene vil komme frem. Erkjennelsens time er kommet! Den banker på døra de. Ønsk den velkommen og ta opp kampen!
Avslutter med et sitat fra et stort forbilde Barack Obama;
«The best way to not feel hopeless is to get up and do something. Don’t wait for good things to happen to you. If you go out and make some good things happen, you will fill the world with hope, you will fill yourself with hope.»
