IRONIGENERASJONEN

IRONIGENERASJONEN – HVORFOR BLIR VI ALDRI TILFREDSTILT?

I dag skal jeg ta et oppgjør med ironigenerasjonen! Du som er født mellom 1970 og 1980! Er du generasjon X født tiåret før, så gjelder det deg og! Vi er samme ulla!

Er det ikke ironisk? IRONIGENERASJONEN! Smak på ordet, det er flaut! Nesten komisk! Ironigenerasjonen, en skam! En skuffelse! Det er vi som aldri føler oss tilfredstilt! 

Vi vil ALLTID ha mer!

Vi vil ha finere kropper! Vi melder oss på crossfit, tabata, bootcamp for å få de rette linjene. Vi skjuler oss bak hvor godt det er for psyken! Vi løper terrengkarusseller som om det gjaldt livet. 

Vi spiser kortreist! Det er tidsriktig! Vi går i ekte vare! Silke og ren ull! Vi kjøper oss jakker som går tenåringenes en god gang hva angår pris! Vi har ikke bare en. Vi skylder på kvaliteten. Passformen. Fordi vi fortjener det!

Vi higer etter titler, egne kontor og lønnsøkning. Fordi vi fortjener det! Vi får aldri nok! Vi er umulige å tilfredsstille! 

Vi vil utvikle oss, vi vil være dynamiske!

Vi følger opp ungene. Så til de grader. Vi skaffer de utstyr, og vi betaler oss ut! Vi institusjonaliserer barndommen, for det er slik det skal være! Det er blitt vår kultur! Vi er innenfor! Barna er vår stolthet! 

Vi kjører store biler. Store, svarte miljøvennlige biler! Lydløse biler! Ironiens snare! Just do it! Og vi gjør det!

IRONIGENERASJONEN – Hva har vi blitt til?

En gjeng med hodeløse høner? Vi har ingen retning i verdiene våre. Det vil si, vi har det på papiret og i formuleringene! Vi har lært oss de tidsriktige uttrykk for denne tidsånd! Vi er kognitivt smarte, oppdaterte i ord og forskning.

Vi blir aldri fornøyd! Vi pusser opp og opp igjen! Vi troner på toppen av oppussingsstatistikken i Europa! Vi pusser opp på grunn av estetikk! Vi er sjeldent fornøyd med det vi har!

De sosiale mediene tok oss på senga! Vi lå nede, forsvarsløse, uerfarne, forsto ikke konsekvensene! Vi ble sugd inn i en verden med tomme verdier! Og vi har født og oppdratt generasjon Z!

Generasjon Z en en generasjon hvor 25% føler seg triste, nedstemte og fulle av bekymringer! Mange opplever at livet er et slit, de sover dårlig og føler seg alltid stresset! Forbildene er av plastikk, vipper og innlegg.

VI PRØVDE VÅRT BESTE! 

Å, ja kjære ironiske generasjon. We did! Vi gjorde ALT, fordi vi trodde det var rett! MEN vi sov i timen.

Vi må innse at det er på tide å våkne! Vekke opp den norske ånden! Den ånden som kjempet! Den som ikke gav seg! Den ånden som fikk forfedrene til å gå på ski fra Finland til Norge! Den ånden må vi vekke! Du og jeg! Kampånden! 

Når den våkner til liv vil fremtiden lysne. Det blir ikke svart/hvitt. De grå tonene vil komme frem. Erkjennelsens time er kommet! Den banker på døra de! Ønsk den velkommen og ta opp kampen!

Avslutter med et sitat fra et stort forbilde Barack Obama; 

«The best way to not feel hopeless is to get up and do something. Don’t wait for good things to happen to you. If you go out and make some good things happen, you will fill the world with hope, you will fill yourself with hope.»

God torsdag!

ROBUSTE BARN

I dag tenkte jeg å dele noen tanker om hvordan vi kan skape robuste barn. Ingen enkel oppskrift, men noen sannheter vi lett kan ta med oss og sette ut i praksis!

Er du ung og leser dette, kan du bruke innholdet i møte med flokken din!

Da jeg gikk på lærerskolen på slutten av 90-tallet falt jeg totalt for en teori. Litt nerdete? Enig! Det var en filosof og psykolog som hadde stor innflytelse på samfunnsvitenskapen.

Jeg digget hans teori! Meads speilingsteori, den gikk igjen i alle oppgavene jeg skrev! Hvorfor? Lett å forstå og hele kjernen i hvordan møte mennesker, spør du meg.

Teorien går kort fortalt ut på at vi speiler oss  i tilbakemeldingene vi får fra andre, og tilpasser oss etter det.

Ganske logisk! Ut fra dette utvikles selvbildet vårt. Har du tenkt på hvordan andre menneskers reaksjoner påvirker deg?

Når vi er unge og i utvikling har andre menneskers reaksjon en enorm påvirkning på oss! Derfor er det desto viktigere hva vi ønsker å speile. Hva belyser vi i  barnas liv?

Om du stadig heier frem sportsferdighetene, utseende eller skoleferdigheter så skaper du selvsagt en trygghet i barnet på disse områdene. Du styrker selvtilliten deres.

Spørsmålet er om du gjør dem trygge!?Svaret kan nok variere, ingen barn er like, vi er alle unike. MEN jeg tror at nøkkelen til å bygge robuste barn ligger nettopp her.

Vi må gi de noe mer! Vi må fokusere på selvfølelsen! Dette er en strategi i motkulturen jeg vil være med å skape!

Denne følelsen som hele tiden roper ut fra dypet at ditt barns indre.

«Elsker du meg mamma?»

«Elsker du meg pappa?»

Barn trenger å kjenne seg elsket! Og hvordan konkret tenker du det her Julie? Lett som en plett sier jeg! By på deg selv!

Vær raus med ord! Kanskje ligger det ikke for deg, men da er det på tide å øve ! Her kommer noen helt konkrete eksempler som du kan si til ditt barn.

  • Jeg elsker å være med deg!
  • Jeg blir glad av å prate med deg!
  • Du er god på «å se» andre!
  • Du er veldig omsorgsfull!
  • Du viser kjærlighet på en god måte!
  • Du er en veldig snill søster/bror!
  • Jeg elsker deg!
  • Det du sa viser at du har et stort hjerte!
  • Jeg digger når du ler sånn!
  • Du gjør meg lykkelig!
  • Det smilet ditt forandrer dagen min!
  • Du har et eget rom i hjertet mitt. Finnes ikke plass til noen andre der.

Noen av dere spyr kanskje nå, og tenker for en haug med klisjeer! Den dama er crazy! Men jeg tror helt seriøst det er en hemmelighet her!

Selvbildet vårt består av selvfølelse og selvtillit! Om vi bare bygger selvtilliten hos de unge, om vi kun speiler ferdigheter og utseende. Da bommer vi! Hva hjelper det å vite at du ruler i fotball om du ikke vet om fattern elsker deg?

Skal ikke snu mynten å fortelle hvordan det går om du speiler dine skuffelser utover barnet ditt. Jeg tror du forstår det!

Så la oss elske frem det gode, det ekte i barna våre! La oss gi generasjon prestasjon en bedre historie!

God onsdag!

ILLUSJONENE SOM BRAST

Livet gir og livet tar! Livet byr på så mangt og er tidvis tungt og trangt! Kanskje har du opplevd at illusjonen brast! Kanskje har du kjent mismot over en drøm som ble totalt knust? Kanskje har du blitt sveket så til de grader? Følt deg liten, svak og redd.

Kanskje har du tatt noen gale valg, som førte til en langt verre situasjon enn du regnet med? Kanskje grubler du deg vekk over livets situasjon? Kanskje har du blitt utsatt for ting som ikke er greit. Kanskje har livet gitt deg mer enn du kjenner du orker? Kanskje tynger sykdom og plage din kropp? Kanskje møter du kamp på kamp, livet vil liksom aldri riktig lede deg til hvile.

Min venn, om det er noen trøst, så er du ikke alene! DET FINNES HÅP! Tiden leger, og når du befinner deg i dødsskyggens dal så er det håp! Det er ALLTID håp!

Kanskje har du «falt». Gjort noe du angrer bittert på! Det som betyr noe er at du reiser deg igjen! Om du i all din elendighet begynner å tro at verdien din har sunket, feil igjen! 

Du kjenner deg kanskje tom for kampvilje?Det kommer tilbake, IKKE gi opp! La ingen tro at du ikke er verdt å kjempe for! La ingen fortelle deg at du ikke er god nok! Ikke gi opp!

DU ER UNIK! DET ER INGEN SOM DEG!

Kjære ungdom, kjære voksen her kommer en bedre historie! Er situasjonen for ille? Reis deg! Søk hjelp! Er du ungdom? Snakk med en miljøarbeider, lærer, helsesykepleier eller sosiallærer. De vil ALLE hjelpe! Ingen gidder å ha de yrkene om de ikke bryr seg om mennesker! De har satt av halve livet sitt til å hjelpe nettopp deg!

Er du voksen? Søk hjelp. Drit i tabuene! Be en venn hjelpe deg om du er for sliten. Det er dette venner er skapt for! Å beskytte deg og hjelpe deg! Ring familiehuset, familievernkontoret, barnevernet eller krisesenter. Søk hjelp!

Tenker du at du kan komme deg gjennom det selv? Ja, da er tipset tilbake til mitt aller første blogginnlegg «takknemlighet».

TAKKNEMLIGHET

Flere studier forteller oss at takknemlighet bedrer vår fysiske og psykiske helse! Forskerne mener at effekten er stor! Jeg HAR VALGT takknemlighet. Takknemlighet er faktisk en mental tilstand! Var du klar over det?

Mitt liv har og er, i voksen alder, langt fra en dans på roser. Det har vært mange torner. Men skjønnheten i rosene får ingen ta fra meg! Den skjønnheten har jeg VALGT å la blende meg! Jeg er takknemlig for det som har gjort livet mitt vanskelig! Jeg anerkjenner smerten og er takknemlig for mine svake sider!

Er du crazy Julie? Ha, ha kanskje litt? Nei, kjære leser jeg tenker at dette gjør at jeg vokser. Jeg lærer og jeg kan bety noe for andre. Gjennom min smerte er jeg «satt i stand» for å hjelpe andre gjennom dødsskyggens dal! Jeg har tatt et valg om å være takknemlig for det jeg har, og det jeg har mistet!

Forskere ved et universitet i California har faktisk sett at utviklingen av den psykologiske tilstanden takknemlighet endrer hjernens molekylære struktur! Hvor kult er ikke det? Deltakerne i forskningen rapporterte om bedre psykisk helse,  livskvalitet og søvn!

Du er verdt å kjempe for! Du er unik! Lev takknemlig! Du er ikke alene! Det finnes håp! «La deg blende av skjønnheten i rosene!» Og for all del ta kontakt med noen om du trenger hjelp!

God tirsdag!

FOTOGRAFEN

 

Hei gode følgere! En nær venn var stresset på mine vegne med tanke på rettigheter til bildene jeg har publisert! 

Takknemlig for skjønne, gode venner med omsorg! Vil med dette fortelle at ALLE bildene på bloggen er tatt med egen telefon! 

Er du nysgjerrig på gatekunsten? 

Da kan jeg fortelle deg at du bør ta turen til Miami! Bildene er tatt i Wynwood walls. Gatekunstnernes mekka! Et området som for 20 år siden var preget av fattigdom og en utrygg tilværelse.

En eiendomsutvikler så mulighetene! Han hadde troen på noen gatekunstnere, og i dag er det blitt det råeste stedet! De fleste kunstverkene er malt rett på husveggene! Helt rått! Jeg digget stedet!

Moralen er at vi får ha troa på hverandre, lik eiendomsutviklere som fant gullet i gutta! Ha en nydelig søndagskveld!

Peace & Love

Fotografen

MANDAGSDRØMMEN

   

For at dere som følgere ikke skal tro at jeg bare er kamplysten og alvorlig, så har jeg bestemt meg for at mandagsdrømmen skal bli en tradisjon! Svensken støtter tanken!

Mandag er tiden  for å drømme! For meg er det sånn! Har behov for å oppmuntre meg selv! Når jeg drømmer, ja da dreier det seg ikke om vesker eller klær,  vi snakker DESTINASJON!

I dag skal jeg ta deg med til mitt paradis på jord! MALDIVENE! Jeg besøkte landet for første gang desember 2015! Da var svensken og jeg på tidenes luksusferie! Det er sjeldent vi unner oss det! Men vi feiret kjærligheten. Det var helmax, magi av den sjeldne!

MEN det var ikke bare luksusen som skapte magien. Det var stedet og han jeg delte opplevelsen med. Derfor påsken i år 2019 gjentok vi destinasjonen, men denne gangen besøkte vi en lokal øy! Her var det fattigdom i et vestlig perspektiv! Men holy moly for et fredfullt og lykkelig folk! Dette stedet vil jeg ta deg med til i dag!

HIMMAFUSHI– barefoot Island

Vi bodde på et hotell/motell hos verdens skjønneste vertskap! Det var ikke luksus som gourmetmat, små sjampoflasker eller interiør. MEN derimot luksus i kjærlighet, omtenksomhet og tilstedeværelse

Den luksusen som fyller tomrommet!

Oh jeg blir mildt sagt lykkelig av å tenke meg tilbake! På Himmafushi bor det 800 mennesker. Alle kjenner alle. Alle hilser på alle. Det henger husker laget av tau på hvert hjørne i trærne! 

Vi hadde all mat inkludert og det var godt, for restauranter var det kun en av. Og den var ikke alltid åpen. Vi spiste toast med egg til frokost. Kylling, ris og råkost salat til lunsj. Til middag var det kortreist. Grillet fisk hentet fra de lokale gutta! Smakte magisk!

Det var fire bord i bakgården med sand og surfebrett langs veggene. Ensomhet var ikke mulig! Det perfekte stedet for supersosiale Julie. Dette var så ekte, så nært og et godt sted å være!

Hver dag fikk vi båttur med verten! Jeg snorklet og svømte med stingrey, vannskilpadder og hai! På ettermiddagen så vi delfiner som nøt livet!

Det tok 20 minutter å sykle rundt hele øya, og det var verdens tryggeste sted! En dag vi syklet mistet svensken alle bankkortene ut av coveret på telefonen. Det gikk 5 minutter så var hele øya i gang med å lete! På 10min var de funnet og levert på kontoret i fiskemottaket. Rimelig rørende øyeblikk!

Folkens drøm deg bort! Spar litt hver måned, så kan du gjøre drømmen til virkelighet! Prisen tenker du! Ikke dyrt kan jeg svare! For deg som er ekstra nysgjerrig. Her er budsjettet vårt! (pr person)

Flyreisen m/ melloml. 6500kr, Hotell inkl mat/drikke  3200kr og Båt tur/retur  300kr       
                                                                          

Drømmen kan bli oppfylt for 10 000k

God tur! God drømmetid! God mandag! 

LEV FOR NOE STØRRE ENN DEG SELV

Formålet med teksten min i dag, er å vekke til liv noe som jeg tror ligger iboende i oss mennesker! Ung eller gammel.

Å leve for noe større enn oss selv!

Verdensbildet er så totalt forstyrret! Det vil ha meg til å tro at jeg, min kropp, min karriere, min inntekt og mine følgere gir livet mening! Samfunnet vil få oss til å vende blikket innover. Dyrke det som er godt for oss! 

Da du ble født og ammet, ble det frigitt hormoner i hjernen hos din mamma. Disse stoffene skaper en beskyttertrang! Mammaen din ble designet til å leve for noe større enn seg selv! For å beskytte deg! Når menn har sex og får utløsning så frigis det samme hormonet! Det gjør at de vil beskytte kvinnen. Mennene våre ble også skapt til leve for noe større enn sin egen nytelse! Hvor sterkt er ikke det?!

Mitt største forbilde levde for 2000 år siden. Han levde for noe større enn seg selv! Han levde for KJÆRLIGHET! Kjærlighet til sine medmennesker! Kjærlighet til de svake i samfunnet! Forbildet mitt gav kvinner og barn en helt ny status i samfunnet han påvirket! Han vokste opp som flyktning, og er mye omtalt og vel diskutert! Mange fornekter hans, men folk elsker verdiene hans!

Psykologer som jobber med psykisk helse uttaler på universitet i dag, at verdiene fra denne mannen er geniale! Uunnværlige. Enkelte uttaler at de skulle ønske de var tilhengere!

Alle de store verdensreligioner og livssyn har den gylne regel i en eller annen form. Mitt største forbilde kom med denne geniale ide’, som er blitt adoptert. Sånn lød rådet fra opprinnelsen; 

«Elsk din neste som deg selv!»

Tenk hvilket samfunn vi ville fått! Oh holy moly jeg får gåsehud av å tenke på at denne sannhet kunne bli virkelig i menneskers liv!! Samfunnet ville blitt et godt sted for alle! I dag er innlegget mitt tydelig! Budskapet er enkelt og radikalt!

Elsk hverandre! Elsk raust!  Elsk sånn du ønsker at andre skal elske deg!

God søndag!

Elsk fra Julie

TA BARNDOMMEN TILBAKE

Foreldregenerasjon, nå er det på tide å våkne opp! Hva er vi blitt til? En gjeng med nikkedukker som ikke kan si imot og sette grenser for våre egne barn. Hvorfor har vi blitt det? Tror vi at vi gjør rett for våre barn. Har vi misforstått alt? Mest sannsynlig!

Ukentlig i flere tiår har jeg møtt bekymrede foreldre i øst og sør i alle samfunnslag, enten via mail, telefon eller via kollegaer. 

Foreldre som i mine øyne ER GODE og som har potensialet til å være med å skape den beste barndom for sine barn. Mennesker som er utrustet til å møte den kulturen vi lever i. Allikevel er de bekymret. Bekymret for hvordan det kommer til å ende, også har de godtatt å leve med bekymringen. Flere har nærmest resignert og uttaler at de gir opp!

I min oppvekst har jeg fått lære at å bekymre seg ikke hjelper. Hver dag har nok med sin egen plage! Om vi legger for mye energi i å bekymre oss vil dagene bli sorgtunge. Allikevel bekymrer vi oss. Men vi gjør ikke en dritt med det. Hvorfor? Har vi blitt feige? Har samfunnet fått makt over oss?

Mitt hjertesukk går så dypt, kan kanskje mer oppleves som et urbrøl. Det går så dypt inn i nervene, det fyller hele kroppen, hele hjertet! Vi må våkne! Vi må handle. Vi må skape en motkultur og ta barndommen tilbake for våre barn!

Jeg har det så til de grader opp i halsen. Ikke ungene. Ikke de skjønne tenåringer jeg møter. NEI, JEG ELSKER DE! Jeg brenner for de. Jeg heier på de. Jeg har lagt ned utallige timer, døgn og netter for å hjelpe de. Jeg har til og med tatt de med hjem og gitt de middag og husrom.

DET JEG HAR I HALSEN ER VÅR LIKGYLDIGHET!

Likgyldigheten er etter min oppfatning et resultat av vår mangelfulle kunnskap om hva vi gjør med våre barn. Vår evne til å skyve under teppet. Vi godtar, fordi alle andre får lov, og fordi ungdommene forteller oss hva som er normalt. Når ble det liksom greit at en ungdom på 13 år skal fortelle deg hva som er sannhet? Når ble det normalt å bortforklare at barnet ditt på 9 år får lov å spille et dataspill med 13 års grense fordi barnet ditt er så god på det! Når ble det normalt at 8 åringer får Snapchat fordi alle andre har det!? Hallo!

Jeg håper du ser hvor dumt det er. Ikke hvor dum du er. Jeg har troa på deg! Vi er foreldre. Vi må stå opp SAMMEN, ta barndommen tilbake. Vi må våge å si nei! Vi må gi de noe bedre å leve for!

Det er umulig å tilfredsstille generasjon z hevder mange! Jeg er uenig!

Da jeg var 10 år lekte jeg med dukkevogn i gata. Har ikke papirer på at jeg er helt normal, men samfunnet har i alle fall sluppet meg gjennom nåløyet i 20 år av min yrkeskarriere. Og jeg er fortsatt i en alder av 43, 100% yrkesaktiv på en skole. Så la oss si at jeg i alle fall er bortimot normal. Normal er jo et relativt begrep.

Tilbake til dukkevogna. Der lekte jeg. Levde meg inn i rollen som mor. Ubekymret. Visste lite om samfunnet og sammenligning fantes ikke. Visste lite om Los Angeles og Kina. Fant de på kartet, men hadde ikke mulighet til å reise dit. Var heller ikke typen som ikke hadde muligheter i livet. Vokste opp i et velmøblert hjem, med ressurssterke foreldre med god økonomi. Jeg spilte fotball og turnet RS/RG 4 ganger i uka. Levde et normalt liv da. Og er relativt normal nå.

Hvorfor tror du at ditt barn ikke vil leke? Hvorfor tror du at det ikke gidder å være med deg? Har du prøvd? Har du tatt de med på stranda? Gravd i sanden. Har du tatt de med på topptur? Har du pakket sekken, med «bensin» i lomma? Har du engasjert deg i dammen og lett etter salamander? Har du gitt de en real sjanse til å la seg engasjere?

Jeg har stor tro på neste generasjon! Jeg er av den oppfatning at en lærer BØR bry seg. En lærer bør sette i gang tiltak. For mange av mine kollegaer kan jeg ha vært en «pain in the ass», nettopp fordi uten tiltak når barn/ungdom lider får jeg ikke sove om natten. Og jeg er ikke den type person som ikke sier ifra. 

MEN SKOLEN KAN IKKE GJØRE ALT!

Ja, så hva er hensikten med dette innlegget da Julie! Hensikten er å oppfordre deg til å sette grenser! Si nei til ditt barn! Si nei, du får ikke lov fordi jeg elsker deg! Du får ikke lov fordi jeg tror ikke det er bra for deg! Deretter fortelle de en bedre historie! Ut i skaperverket, gruble over det unike! 

LA OSS TA BARNDOMMEN TILBAKE! 

OPPGJØRETS TIME  MED ORDET SLITEN

SLITEN, dette ordet vil jeg ta et oppgjør med! Hensikten min er å bevisstgjøre deg.For når er du sliten? Og når er det trøtt? Når har du vært for lenge på skjerm? Og når beveget du deg sist i frisk luft? Sliten sa du? Tenk på den du!

Kjære generasjon z eller snøfnugg om du vil! Vær nå litt motstandsdyktig! Ikke la vinden villede deg til å tro at du er så veldig SLITEN! Mest sannsynlig er du trøtt! Ikke la samfunnet få deg til å tro at du ikke tåler noe, finn frem drivkraften i deg! Urkraften, den som er lengst der inne!

Det er ikke farlig å være trøtt i kropp og sinn etter en lang skoledag eller arbeidsdag. Det er faktisk ganske sunt! Det kan gi deg en følelse av mestring, om du velger det!

Ord er MAKT! Og det kan få makt over deg og dine tanker! Om du velger å tenke at du er så sliten, så blir du til slutt sliten av å høre deg selv si ordet!

Tilbake til mitt første innlegg om TAKKNEMLIGHET. Ta et valg davel! Vær takknemlig for at du kan kjenne deg trøtt. Vær takknemlig for at du har en kropp som sier ifra! Lev! Bli litt trøtt! Sov! Gå en tur og vær takknemlig for at du har muligheten!

Og ordet SLITEN, ta det kun i bruk når du VIRKELIG mener det!  Ta energien tilbake! Bestem deg for å være sterk!

Oppgjørets time er kommet!

God lørdag!

Attachment.png

BEKLAGER GENERASJON Z!

Jeg elsker å LEVE! Se skaperverket! Elsker å reise langt og mye, ja så mye som mulig! Og så ofte som mulig! Jobbe inn avspasering  og spare til nye drømmedestinasjoner! Få nye  opplevelser, møte mennesker og ny kultur! 

Jeg MÅ se at verden er STØRRE enn byen jeg bor i! Verden er større enn Farmen, større enn YouTube, større enn crossfitsenteret og byens lokale baker.

Jeg elsker å utvide perspektivet og møte mennesker som tenker annerledes og lever annerledes! Mennesker som møter livet totalt annerledes, fordi virkeligheten deres er sånn!

Min første lange reise ble jeg tatt med på av mine foreldre da jeg var 18 år. Den turen forandret meg! Den satt spor i hjertet og sjelen min. Den gav en egosentrisk tenåring perspektiv! Landet var Kenya. Vi besøkte Matare slummen i Nairobi. Avføringen rant to meter fra jordgulvet hvor maten ble tilberedt. Vi besøkte en flyktningleir hvor det var kvinner og barn. Minnet om den lille nydelige skapningen jeg fikk holde er brent inn på harddisken. Vi var med å gi mat, såpe og nødvendig førstehjelp til gatebarna.

For et privilegium å få oppleve dette. Å hjelpe, å gi kjærlighet til de som virkelig trengte det! Jeg er så takknemlig for denne opplevelsen! Hjertet ble grepet i de innerste lag. Lykkefølelsen har sjeldent vært sterkere! 

Denne turen gav livet mitt et verdigrunnlag jeg har bært med meg siden. Det vestlige samfunn forteller oss at lykke og glede skapes av penger, utseende, følgere, likes og materielle goder!

Beklager generasjon snøfnugg! Samfunnet har nok en gang skuffet dere! Villedet dere! Det er så totalt uriktig! Lykken er så langt fra det!

De barbeinte barna jeg møtte i flyktningleiren smilte fra øret til øre! Fotballen var av avispapir og hyssing. Samspillet, samholdet og kjærligheten mellom dem var magisk! Det var pur lykke og glede!

Jeg har ofte snakket med unge mennesker om lykke. Hva som skaper vennskap og hva som gir livet verdi! Jeg har provosert og spurt om de velger venner ut fra hvor pene de er! I 99% av tilfellene ler de av meg! Selvfølgelig ikke Julie, er svaret! Når jeg videre konfronterer de med hva de allikevel setter  høyt i livet, hva som gir livet verdi og glede, da starter refleksjonene. 

De refleksjonene elsker jeg!

Hvem har fått generasjon z til å tro at lykken ligger i en veske til 30 000kr, likes , følgere og en sprettrumpe ?

Beklager mor, far, du voksne, det er oss, vi er ansvarlige! Vi, samfunnet! VI HAR IKKE GITT DE EN BEDRE HISTORIE!

Hvor gikk det galt?

Hvem lurte oss inn i denne tomme, ureflekterte forståelsen? Tilgi oss generasjon Z, for at vi ikke har stått på barrikaden tidligere og fortalt dere at sannheten er en annen!

LYKKEN KAN IKKE KJØPES ELLER MÅLES! LYKKEN ER Å ELSKE, TØRRE Å LA SEG ELSKE OG Å VÆRE ELSKET!

God helg! Du er unik!

MOTKULTUR

Dette innlegget uttrykker en harme! Formålet mitt er å provosere deg! Provosere deg til å bli med! Bli med å skape en MOTKULTUR! Budskapet mitt er tenkt til deg som er mor eller far.  

Er du ung og frustrert over samfunnet. Føler deg kanskje mislykket og at du ikke passer inn? Bra tenker jeg! Det samfunnet vi har skapt, beklager alle unge, det er ikke verdt å passe inn i! Håper derfor du leser og blir med på å gjøre motstand mot kulturen vår! 

Jeg holder på å spy av samfunnsidealene vi har i dag! Jeg akter ikke å se på samfunnet vi skaper, uten å si ifra, ROPE HØYT UT,  stå på barrikaden, si at det er på tide med en MOTKULTUR!

Jeg er fed up av «Vipper on fleek». «Plastikkdukker» som setter griller i sårbare tenåringshjerter.

Blir hissig av foreldre som syr puter under armene på uoppdragne unger. Mødre som er mer opptatt av trening, karriere og vinklubb enn sine egne barn. Blir sint av foreldre som sier de ikke kan sette grenser fordi det blir galt for barna. 

GRENSER ER KJÆRLIGHET!

Min kamp slutter ikke med dette! Jeg blir hissig på klesbutikker som sponser tynne, «populære» tenåringsjenter og vakre unggutter. Butikker som deler ut «status» som kan være så utrolig ødeleggende for ungdommen. Status grunnlagt på følgere og likes. De mater en kultur som ødelegger de unge. (Noen unge vel og merke.) Ofte de ensomme, som trenger bekreftelser. De får bekreftelser på alt det som i et voksent perspektiv er tomhet. Dette provoserer, fordi det ødelegger de nydelige unge menneskene vi jobber med hver  dag.

Gir meg ikke.., Blir hissig av sosiale programmer/apper som forblinder, og i en lang periode har forblindet mange foreldre. Barna får tilgang for tidlig, får følgere, får betalt, får ganske mye betalt, video på video legges ut. 

Når barna våkner til liv og hormonene drar dem til øst, så til vest, opp i nord og til slutt sitter skolen med de gråtende i sør. Da blir jeg sint! Sint over foreldre som er forblindet. Foreldre som lever livet gjennom barna. «Det er jo så uskyldig og gøy for dem!» 

Neida, kjære mor og far! Videoene fra de var små florerer i lukkede grupper. Og barnet dit synes ikke det er gøy lenger. Hvorfor tok du ikke ansvar? Hvorfor beskyttet du ikke ditt eget barn mot sin egen uvitenhet? 

Vi forstår hvor det sviktet. Hjernen var ikke med da enhver bevegelse ble publisert på nett. Ganske enkelt fordi hjernen var 8år, lite utviklet til å forstå hva som er flaut og ubehagelig når man er 14år! Hvor var du mor? Hvor var du far?

GRENSER ER KJÆRLIGHET!

Hjernen til ditt barn prøver nå iherdig  å henge med, men den har så mye på harddisken som skaper virus for det sårbare hjertet. Et virus som ikke hadde trengt å være der, om du var antivirusprogrammet som et barn trenger.

Jeg skulle så gjerne vekket deg kjære mor og far, til å bli med på å skape en motkultur! Tatt bort det uekte. Beskyttet det svake. Fått de til å føle seg elsket. Holdt rundt de. Sagt at de er unike. Gode nok. Med strenge grenser fulle av kjærlighet, kakao og varme rundstykker!

Jeg skulle så gjerne vekket deg kjære ungdom – til å være en motkultur! Til å føle deg unik. Med tynne eller tykke legger. Med korte eller lange vipper. Med litt fett på magen eller uten. Med sprettrumpe eller flat rumpe. Med et hjerte, et hjerte som bryr seg!

DU ER UNIK!