Der var høsten i gang. Vi niholder på skjørtene. Vil ikke gi slipp på sommeren og brunfargen på leggene. Morgenene er tyngre enn vi husket. Tida går fortere enn den gjorde før. Vipps må vi være ute av huset for å rekke skole og jobb.
Stresset og presset setter inn for fullt! Kjøring til og fra ikke bare en aktivitet. Rutiner rokkes med nye treningstider for ungdommene. Plutselig ble felles middag en utfordring.
Middager må planlegges. Og ideéne til det varierte kostholdet bør komme. Det glimter med sitt fravær. Hodet har nok å henge med i.
Regntøyet er vokst ut av. Støvlene for små. Bokbind og søknader må skrives. Konfirmasjonskort må skrives. Penger tas ut – penger som vi knapt vet hva er i disse digitale tider. Finnes det fortsatt minibanker. Hvor?
Kjenner du deg igjen? Startskuddet er gått. Livet er i full gang, og du prøver å henge med.
Kjenner tidvis at du er gammel når x antall nye dataprogrammer blir presentert på jobb. Du undrer deg over hvorfor utviklingen bør skje så innigranskauen fort. Føler deg ung, men med ett blir du gammel.
Livet mine damer og herrer. Livet med stor L. Livet vi lever. Vi gjør vårt beste, men føler ikke vi strekker til.
I dag har jeg lyst til å minne dere på noe Per Fuggeli sa før han døde. En klok mann.
Ha en nydelig torsdag. Vi stresser i fellesskap, men la oss prøve å stoppe opp og nyte øyeblikkene. Her er det bånn gass frem til leggetid i dag! Peace out!
Klokka 06.00 ringer klokka, og det gjør vondt i sjelen. Ingenting i kroppen vil stå opp. Ingenting. Ikke en millimeter av kroppen samarbeider. Ruller den stive ryggen ut av senga. Og når jeg da ett minutt etter står i dusjen er livet godt å leve.
Julie Fosse mine damer og herrer.
Endelig fått tilbake pikenavnet mitt etter 8 år med bestilte reiser. Korona gjør at livet mitt har fått begrensninger. Og for å bekjenne det med en gang: Jeg vet jeg har godt av det. Reiseglad og eventyrlysten som jeg er, MÅ jeg nå roe meg. Det er ikke fordi flyskammen har tatt meg.
Etter dusjingen går det slag i slag. Du forstår jeg ble i min oppvekst oppdratt med en mamma som ALLTID lagde deilig frokoster og nister.
Mine damer og herrer, jeg smurte ikke en niste før jeg flyttet ut. Da var jeg 19! Enkelte vil hevde at jeg var bortskjemt. Ja, jeg innrømmer at jeg var det, på tid, tilstedeværelse og omsorg. Og jeg er så takknemlig.
Og vet du, nå skal jeg kaste noen brannfakler. Jeg fører tradisjonen videre.
Enkelte tenker at det er høl i huet, at ungene må fikse det selv, for å lære. Vel jeg har et annet syn på det. Du trenger ikke være rakettforsker for å smøre niste. Alt til sin tid.
Så klokka 06.45 serveres det varme rundstykker med eggerøre eller stekt egg, alt etter hva hjertet begjærer. Te eller kaffe, juice, melk og vann. Nister smøres og pakkes med frukt, grønt og noe godt å drikke. (NB! Mor spiser knekkebrød! 🤣)
Den herlige halvtimen hver morgen rundt bordet, med tente lys og gode ord for dagen, er et av høydepunktene hver dag.
Tenker at det er cirka 3 år til med gulljenta (rosa matboks 🤣🤘🏽), og 5 med gullgutten (blå🤣💪🏼). Deretter kommer en ny fase. Jeg griper dagen med avkommet, nyter og lever i nuet! Anbefaler deg å prøve det.
Å skjemme bort tenåringene med tid og god mat er ikke dumt. Jeg tror det er en god investering.Jeg investerer i det mest verdifulle jeg har fått låne.
Kan du tenke deg noe mer fantastisk enn å snakke med mennesker som virkelig lytter. Mennesker som ser deg og føler med deg. Du merker det i deres tilstedeværelse. Deres «eget liv» settes til side og de eksisterer i din verden.
MENS PÅ DEN ANDRE SIDE…
Kan du tenke deg noe verre enn å snakke med mennesker som egentlig ikke lytter. De som alltid har en liknende historie, eller som har opplevd noe verre. Eller de som kun lytter til de de mener er verdige å lytte til.
Dagens oppmuntring er å være bevisst på hvordan lytter du er for din verden.
Om du kjenner deg litt igjen i den siste beskrivelsen er det kanskje på tide med en restart i kommunikasjonen. Jeg tror mange av oss tidvis bør justere oss litt, meg selv inkludert.
«Ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet,så dere tåler hverandre og tilgir hverandre.»
Hvordan er det med deg i ditt familieliv? Om du skulle tatt en temperatur på disse karakteregenskapene. Hadde det kokt? Eller er du tålmodig.
Tåler du mennesker som ikke tenker likt som deg. De som ønsker noe annet enn deg. De som har et annet syn på tiden. De som definitivt tenker annerledes om orden og planlegging.
Utfordrer dette ditt liv? I tilfelle tror jeg ikke du er alene.
Vi bør nok alle ta en hjertesjekk. Er jeg egentlig barmhjertig. Viser jeg velvilje og vennlighet mot mine nærmeste. Er godhet noe jeg setter høyt. Merker mine nærmeste det. Og hva driver godheten min?
Hva med ydmykhet og beskjedenhet, har jeg noe å hente der. Vokter jeg mine ord. Er jeg ydmyk i møte med andres skam, andres negative sider. Eller gnir jeg det inn så fort jeg har mulighet?
Tilgivelse er et av våre viktigste våpen for å bevare våre familier og for å få et godt liv. Hvordan lever jeg med dette fenomenet i mitt liv. Bærer jeg nag eller hat til noen i mitt liv? Noen på jobb eller noen i min omkrets.
Mange spørsmål i dag. Tipper at vi hele gjengen trenger å slipes på det ene eller andre området. Jeg trenger iallefall det hver eneste dag og hver eneste uke.
Husk at du er unik, elsket og verdifull ikke fordi du mestrer alle disse karakteregenskapene, men fordi du er DU, skapt for en hensikt!
«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket», står det skrevet i en bok jeg leser mye i.
Her står det nøye beskrevet hva vi kjemper mot. Det står ikke at livet er lett. Vi er ikke lovet et liv uten problemer, smerte og tap. Det står at vi har en kamp mot mørket. Det er alvorlig og viktig å væreklar over.
Mørket vil råde om vi slipper det til. Du tenker kanskje: «Ingen er vel så dumme å slippe mørket inn».
Problemet er bare at mørket er listig. Mørket «tar deg» i dine svakeste øyeblikk, og finner dine svakeste sider. Mørkets mål er å bekjempe deg. Det er radikalt, men for meg en alvorlig sannhet.
Der det finnes lys, der forsvinner mørket.
Og der har vi svaret på hvordan vi kan bekjempe mørket i vårt livet. Det står at vi skal ta på oss Guds fulle rustning, så vi kan holde stand mot mørkets angrep. Guds fulle rustning dekker hele deg.
Det betyr at han vil ha hjertet ditt. Selve kjernen i hvem du er. Han vil beskytte deg i kampen om ditt liv.
Det er trist hvordan generasjoner av mennesker har forlatt lyset, fordi de er skuffet over hvordan lyset er presentert i deres familie eller miljø.
Om det er deg, så har jeg lyst til å fortelle deg at lyset fortsetter å lyse. Lyset er godhet. Lyset forsvinner ikke, gir deg ikke opp, slutter ikke å lyse og det kan fordrive mørket i ditt liv.
Elsker lørdager med flokken min. De dagene hvor livet bare kommer. Hvor klokka ikke er tema. De dagene hvor du bare eksisterer, nyter livet og slapper av. Dagene hvor karbohydrater får være karbo og fiber være fiber. De dagene hvor du glemmer ansvar og bekymringer. Hvor du spiser herlig mat. Dagene du griper og lever til fulle. I dag var en sånn dag, og jeg legger meg med et takknemlig hjerte.
Axel Frønes setter ord på dette på en vakker måte.
Vi var akkurat ferdig med fredagstacoen. Barna slappet av før ungdomsklubb, og jeg endte opp med VG.
Petters pressekonferanse treffer meg rett i hjertet. Sitter med klump i halsen og tårer i øyekroken, etter et sterkt syn av en angrende mann. Det gjør fysisk vondt å se hvor vondt han har det. Han sitter alene. Besvarer alle spørsmål. Uttrykker at han er glad for at han ble tatt. Erklærer sin skyld og sier han trenger hjelp.
Du kan si hva du vil om mannen, men jeg synes han er fantastisk. Selvfølgelig er det et helt vilt liv han har levd, og jeg forsvarer på ingen måte det han har drevet med.
Petter har allikevel alltid fascinert meg, han er unik og helhjertet i alt han gjør. Han ber det norske folk om unnskyldning, men presiserer at han ikke ber om medfølelse.
Kanskje mer enn noen gang, er det akkurat det vi bør gi han. Mer enn noen gang bør han få greie på at han er «god nok». Vi kan bare gå i oss selv alle mann. Ingen er feilfrie. Livet her nede er for kort til å ikke elske og heie på hverandre.
Jeg håper av hele mitt hjerte at han får den hjelpen han trenger. Ungdommene som han er forbilde for, får nå svar på hvordan narkotika kan ødelegge et liv.
Takk for at du er ærlig om det Petter. Dette trenger ungdommer i dag å høre. Takk for at du fornedrer deg i alvorets stund, og sier du er narkoman. Du gjør ikke saken liten, men du viser mine tenåringsbarn alvoret i dop. Takk for at du velger å ta avstand. Jeg håper det hjelper deg i kampen du nå skal kjempe.
Vet ikke hvordan livet ditt er akkurat nå kjære leser. Hva som tynger ditt hjerte, trykker deg ned eller gjør deg motløs. Jeg vet at livet er ufullkomment, og jeg personlig trenger kraft fra noe større enn meg selv.
I vennegjengen min deler vi livet, det ekte livet. Lite visste man som tenåring av hva livet kom til å by på. Det er en umulig oppgave å forberede seg på «livet».
Utfordringer på den ene eller andre måten har berørt mine venner. Det går i sesonger og perioder, men vi har alle kjent på tap, sykdom, skuffelser og smerte.
Per Fuggeli sa at vi mennesker må lære oss å bli glad i det som er godt nok, og ikke i det perfekte.
Om det er deg, og du kjenner at uansett hvor sterkt du prøver, når du heller aldri grensen «god nok».
Til deg har jeg lyst til å si at det finnes en, som gir deg fred som overgår all forstand. Han formet deg i sine hender, og Han kjente deg FØR du var et foster.
Han mener at du er mer «en god nok.» Hjertet ditt kjenner han, bedre enn noen. Han bryr seg om hjertet ditt. Han kan lege din sorg, og ta vekk din frykt og angst. Fred etterlater han deg. Det er en fred som overgår all forstand. Du får ro og tankene får hvile. Anbefaler deg å snakke med han.
Covid_19 er ikke som en film med en rask og endelig slutt. Nei, vi kan mer sammenligne det med en serie, og vi må nok beregne flere sesonger, sa de i pressemeldingen i ettermiddag.
Men denne uken har smitten flatet ut, og færre er smittet enn forrige uke. Det er fantastisk! Du tenker kanskje at det er lite fantastisk med situasjonen, men kjære leser, det norske folk har skjerpet seg.
Vet ikke på din arbeidsplass, men der jeg jobber er det nye samtaleemnet blitt, hvor herlig den nye antibacen er. 😂🤘🏽 Den er fuktgivende og greier. Du forstår vi hadde nemlig et par flasker som luktet helt borti natta. De er borte, så nå er det bare fryd og gammen.
«En ring av gull En riktig stor Med plass til alle hender Der ingen er størst, der ingen er minst Der ingen er først, der ingen er sist Vi holder fast, så alle kjenner at ringen er smidd av gode venner»
Dette er hva vi lærer de små i skolen. Vi lager en ring av gull med plass til alle. Med rom for alle, og hvor du er god nok som du er. Ingen trenger å føle seg små. Om du er først eller sist spiller ingen rolle, for livet er ingen konkurranse. De blir trent i å ikke gi slipp, bevare vennskap, kjempe for det gode og stå sammen i motgang.
Kjære influenser hvilke verdier kjemper du for. Hvilke verdier ønsker du at skal forme dine barn når de en dag kommer?
Jeg bare spør. Ikke for å være frekk, men jeg lurer. Jeg lurer veldig på om du forstår hvilken påvirkning du har på neste generasjon. Også lurer jeg på om du har tenkt på hvordan det er å være tenåringsmamma.
For om du tenker på din påvirkningskraft, ja da lurer jeg på hvilke verdier du egentlig har. Og jeg liker deg godt, så mest sannsynlig trenger du bare å bli mamma eller pappa for å skjønne mine spørsmål.
Problemet mitt er bare at da er mine tenåringer voksne. Så nå kommer noen spørsmål i kjærlighet, som jeg gjerne skulle hatt svar på.
Tenker du at jenta de på 15 skal kjempe kampen om å få lov å vise «nipler» på Instagram? Tenker du at det beskytter henne. Gir henne verdighet. Gjør henne unik.
Tenker du at du skal lære tenåringene dine at når du er rik og har mulighet til å reise, så gjelder ikke koronareglene?
Mest sannsynlig har samfunnet god kontroll på korona når du får barn, men tenker du at det finnes egne snarveier for de med «sosialmakt»? Egne regler, fordi dere er mindre utsatt for smitte. Jeg bare lurer for jeg ønsker å lære barna mine om rettferdighet og samhold.
Ønsker du å lære opp jenta de til å bli motstandsdyktig?
Eller tenker du at det er helt ok at hun forteller «hele verden», at hun er utslitt når hun har shoppet en hel dag. (Og egentlig ikke betalt en krone for det, for alt er spons.) Jeg bare lurer. Er det skrekkelig tungt å gå fra negldesigneren til stylisten?
Du skjønner jeg kjenner mennesker som vasker gulv en hel dag. Kvinner som stråler, og som har en arbeidsmoral jeg ønsker at mine barn skal lære noe av. For å sette det i perspektiv.
Jeg lurer også på kjære influensere hvordan gutter dere ønsker å ha i Norge.
Hvordan sønner vil dere oppfostre?
Synes dere det er gjevt om sønnen deres «fyker over» hele venninnegjengen fordi han kjeder seg og fordi han har kropp til det? Jeg bare lurer, for jeg ønsker at min sønn skal skjønne at karakter og respekt for kvinnenes følelser verdsettes. Jeg ønsker at han skal forstå begrepet verdighet.
Jeg synes få av dere bruker stemmen på å si imot deltakere i reality. Er det fordi det er innafor deres verdier?
Jeg skal stoppe nå. Jeg kjenner jeg blir helt svimmel av å tenke på at det skal fødes barnebarn og oldebarn inn i denne verden. Noe må skje! Please, hjelp meg! ♥️
