Julie Fosse Lev det livet du elsker – Elsk det livet du lever!

«Ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet,så dere tåler hverandre og tilgir hverandre.»

‭‭Hvordan er det med deg i ditt familieliv?
Om du skulle tatt en temperatur på disse karakteregenskapene. Hadde det kokt? Eller er du tålmodig.

Tåler du mennesker som ikke tenker likt som deg. De som ønsker noe annet enn deg. De som har et annet syn på tiden. De som definitivt tenker annerledes om orden og planlegging.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Utfordrer dette ditt liv?
I tilfelle tror jeg ikke du er alene.

Vi bør nok alle ta en hjertesjekk. Er jeg egentlig barmhjertig. Viser jeg velvilje og vennlighet mot mine nærmeste. Er godhet noe jeg setter høyt. Merker mine nærmeste det. Og hva driver godheten min?

Hva med ydmykhet og beskjedenhet, har jeg noe å hente der. Vokter jeg mine ord. Er jeg ydmyk i møte med andres skam, andres negative sider. Eller gnir jeg det inn så fort jeg har mulighet?

Tilgivelse er et av våre viktigste våpen for å bevare våre familier og for å få et godt liv. Hvordan lever jeg med dette fenomenet i mitt liv. Bærer jeg nag eller hat til noen i mitt liv? Noen på jobb eller noen i min omkrets.

Mange spørsmål i dag. Tipper at vi hele gjengen trenger å slipes på det ene eller andre området. Jeg trenger iallefall det hver eneste dag og hver eneste uke.

Husk at du er unik, elsket og verdifull ikke fordi du mestrer alle disse karakteregenskapene, men fordi du er DU, skapt for en hensikt!

«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket», står det skrevet i en bok jeg leser mye i.

Her står det nøye beskrevet hva vi kjemper mot. Det står ikke at livet er lett. Vi er ikke lovet et liv uten problemer, smerte og tap. Det står at vi har en kamp mot mørket. Det er alvorlig og viktig å være klar over.

Det er en kamp om ditt liv.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Mørket vil råde om vi slipper det til. Du tenker kanskje: «Ingen er vel så dumme å slippe mørket inn». 

Problemet er bare at mørket er listig. Mørket «tar deg» i dine svakeste øyeblikk, og finner dine svakeste sider. Mørkets mål er å bekjempe deg. Det er radikalt, men for meg en alvorlig sannhet.

Der det finnes lys,
der forsvinner mørket.

Og der har vi svaret på hvordan vi kan bekjempe mørket i vårt livet. Det står at vi skal ta på oss Guds fulle rustning, så vi kan holde stand mot mørkets angrep. Guds fulle rustning dekker hele deg.

Det betyr at han vil ha hjertet ditt. Selve kjernen i hvem du er. Han vil beskytte deg i kampen om ditt liv.

Det er trist hvordan generasjoner av mennesker har forlatt lyset, fordi de er skuffet over hvordan lyset er presentert i deres familie eller miljø.

Om det er deg, så har jeg lyst til å fortelle deg at lyset fortsetter å lyse. Lyset er godhet. Lyset forsvinner ikke, gir deg ikke opp, slutter ikke å lyse og det kan fordrive mørket i ditt liv.

Elsker lørdager med flokken min. De dagene hvor livet bare kommer. Hvor klokka ikke er tema. De dagene hvor du bare eksisterer, nyter livet og slapper av. Dagene hvor karbohydrater får være karbo og fiber være fiber. De dagene hvor du glemmer ansvar og bekymringer. Hvor du spiser herlig mat. Dagene du griper og lever til fulle. I dag var en sånn dag, og jeg legger meg med et takknemlig hjerte.

Axel Frønes setter ord på dette på en vakker måte.

God natt

Vi var akkurat ferdig med fredagstacoen. Barna slappet av før ungdomsklubb, og jeg endte opp med VG.

Petters pressekonferanse treffer meg rett i hjertet. Sitter med klump i halsen og tårer i øyekroken, etter et sterkt syn av en angrende mann. Det gjør fysisk vondt å se hvor vondt han har det. Han sitter alene. Besvarer alle spørsmål. Uttrykker at han er glad for at han ble tatt. Erklærer sin skyld og sier han trenger hjelp.

Du kan si hva du vil om mannen, men jeg synes han er fantastisk. Selvfølgelig er det et helt vilt liv han har levd, og jeg forsvarer på ingen måte det han har drevet med.

Petter har allikevel alltid fascinert meg, han er unik og helhjertet i alt han gjør. Han ber det norske folk om unnskyldning, men presiserer at han ikke ber om medfølelse.

Kanskje mer enn noen gang, er det akkurat det vi bør gi han. Mer enn noen gang bør han få greie på at han er «god nok». Vi kan bare gå i oss selv alle mann. Ingen er feilfrie. Livet her nede er for kort til å ikke elske og heie på hverandre.

Jeg håper av hele mitt hjerte at han får den hjelpen han trenger. Ungdommene som han er forbilde for, får nå svar på hvordan narkotika kan ødelegge et liv.

Takk for at du er ærlig om det Petter. Dette trenger ungdommer i dag å høre. Takk for at du fornedrer deg i alvorets stund, og sier du er narkoman. Du gjør ikke saken liten, men du viser mine tenåringsbarn alvoret i dop. Takk for at du velger å ta avstand. Jeg håper det hjelper deg i kampen du nå skal kjempe.

Jeg heier på deg Petter.

Reklame | https://c.mtpc.se/tags/link/2220402

Vet ikke hvordan livet ditt er akkurat nå kjære leser. Hva som tynger ditt hjerte, trykker deg ned eller gjør deg motløs. Jeg vet at livet er ufullkomment, og jeg personlig trenger kraft fra noe større enn meg selv.

I vennegjengen min deler vi livet, det ekte livet. Lite visste man som tenåring av hva livet kom til å by på. Det er en umulig oppgave å forberede seg på «livet».

Utfordringer på den ene eller andre måten har berørt mine venner. Det går i sesonger og perioder, men vi har alle kjent på tap, sykdom, skuffelser og smerte.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

For sånn er livet.

Per Fuggeli sa at vi mennesker må lære oss å bli glad i det som er godt nok, og ikke i det perfekte.

Om det er deg, og du kjenner at uansett hvor sterkt du prøver, når du heller aldri grensen «god nok».

Til deg har jeg lyst til å si at det finnes en, som gir deg fred som overgår all forstand. Han formet deg i sine hender, og Han kjente deg FØR du var et foster.

Gina Tricot

Han mener at du er mer «en  god nok.» Hjertet ditt kjenner han, bedre enn noen. Han bryr seg om hjertet ditt. Han kan lege din sorg, og ta vekk din frykt og angst. Fred etterlater han deg. Det er en fred som overgår all forstand. Du får ro og tankene får hvile. Anbefaler deg å snakke med han.

Klem

Reklame | https://www.farmasiet.no

Covid_19 er ikke som en film med en rask og endelig slutt. Nei, vi kan mer sammenligne det med en serie, og vi må nok beregne flere sesonger, sa de i pressemeldingen i ettermiddag.

Men denne uken har smitten flatet ut, og færre er smittet enn forrige uke. Det er fantastisk! Du tenker kanskje at det er lite fantastisk med situasjonen, men kjære leser, det norske folk har skjerpet seg.

Vet ikke på din arbeidsplass, men der jeg jobber er det nye samtaleemnet blitt, hvor herlig den nye antibacen er. 😂🤘🏽 Den er fuktgivende og greier. Du forstår vi hadde nemlig et par flasker som luktet helt borti natta. De er borte, så nå er det bare fryd og gammen.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Kurven av antall smittede i Norge flater ut, og vi har trolig en vaksine som kan testes ut rundt juletider.

Jeg blir så takknemlig! ♥️🙏🏽

Takknemlig for et tydelig, varmt og godt lederskap i vårt land. Takknemlighet er mitt sterkeste våpen i vanskelige dager. Hva er ditt våpen?

«En ring av gull
En riktig stor
Med plass til alle hender
Der ingen er størst, der ingen er minst
Der ingen er først, der ingen er sist
Vi holder fast, så alle kjenner
at ringen er smidd av gode venner»

Dette er hva vi lærer de små i skolen. Vi lager en ring av gull med plass til alle. Med rom for alle, og hvor du er god nok som du er. Ingen trenger å føle seg små. Om du er først eller sist spiller ingen rolle, for livet er ingen konkurranse. De blir trent i å ikke gi slipp, bevare vennskap, kjempe for det gode og stå sammen i motgang. 

Kjære influenser hvilke verdier kjemper du for. Hvilke verdier ønsker du at skal forme dine barn når de en dag kommer?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg bare spør. Ikke for å være frekk, men jeg lurer. Jeg lurer veldig på om du forstår hvilken påvirkning du har på neste generasjon. Også lurer jeg på om du har tenkt på hvordan det er å være tenåringsmamma.

For om du tenker på din påvirkningskraft, ja da lurer jeg på hvilke verdier du egentlig har. Og jeg liker deg godt, så mest sannsynlig trenger du bare å bli mamma eller pappa for å skjønne mine spørsmål.

Problemet mitt er bare at da er mine tenåringer voksne. Så nå kommer noen spørsmål i kjærlighet, som jeg gjerne skulle hatt svar på.

Tenker du at jenta de på 15 skal kjempe kampen om å få lov å vise «nipler» på Instagram? Tenker du at det beskytter henne. Gir henne verdighet. Gjør henne unik.

Tenker du at du skal lære tenåringene dine at når du er rik og har mulighet til å reise, så gjelder ikke koronareglene?

Mest sannsynlig har samfunnet god kontroll på korona når du får barn, men tenker du at det finnes egne snarveier for de med «sosialmakt»? Egne regler, fordi dere er mindre utsatt for smitte. Jeg bare lurer for jeg ønsker å lære barna mine om rettferdighet og samhold.

Ønsker du å lære opp jenta de til å bli motstandsdyktig?

Eller tenker du at det er helt ok at hun forteller «hele verden», at hun er utslitt når hun har shoppet en hel dag. (Og egentlig ikke betalt en krone for det, for alt er spons.) Jeg bare lurer. Er det skrekkelig tungt å gå fra negldesigneren til stylisten?

Du skjønner jeg kjenner mennesker som vasker gulv en hel dag. Kvinner som stråler, og som har en arbeidsmoral jeg ønsker at mine barn skal lære noe av. For å sette det i perspektiv.

Jeg lurer også på kjære influensere hvordan gutter dere ønsker å ha i Norge.

Hvordan sønner vil dere oppfostre?

Synes dere det er gjevt om sønnen deres  «fyker over» hele venninnegjengen fordi han kjeder seg og fordi han har kropp til det? Jeg bare lurer, for jeg ønsker at min sønn skal skjønne at karakter og respekt for kvinnenes følelser verdsettes. Jeg ønsker at han skal forstå begrepet verdighet.

Jeg synes få av dere bruker stemmen på å si imot deltakere i reality. Er det fordi det er innafor deres verdier?

Jeg skal stoppe nå.
Jeg kjenner jeg blir helt svimmel av å tenke på at det skal fødes barnebarn og oldebarn inn i denne verden. Noe må skje! Please, hjelp meg! ♥️

Hjertesukk fra

Vet jeg høres ut som en olding i overskriften, men kjære leser bli med meg på en ettminutts reise, gjennom mine øyne. 

Sosiale medier kan man si mangt om, i et lærerliv er det fint, fordi du kan følge mennesker du har investert hjertet ditt i.

21 år i skolen, har resultert i mange rørende samtaler. Det har vært mange barn på mitt fang. Rikelig med sår er plastret, konflikter er håndtert og utallige kjærlighetssorger har passert.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg har møtt de underligste unger, de bekymringsløse, de kreative, de mest sårbare og de som eier hele verden fra de står på to bein.

Det er vidunderlig hvordan de alle er unike, og hvordan de alle får sin egen plass i hjertet.

Min første ordentlige klasse, er nå blitt voksne. De er blitt mammaer og pappaer. De er eldre enn det jeg var, da jeg startet å forme dem.

De poster nå første skoledag, med sine egne barn, på sosiale medier. De er blitt psykologer, dansende politimenn, resepsjonister, selvstendig næringsdrivende, advokater, hudpleiere, aktive idrettsutøvere, leger, filmregissører og stuntmenn. Jeg kunne fortsatt…

Det er fantastisk å se! Du tenker kanskje at vi glemmer barna når de er ferdige i vår klasse? Der tar du skrekkelig feil.

Barna følger deg resten av livet i større eller mindre grad. Jeg har sunget i elevers konfirmasjoner, i foreldrenes begravelse og jeg har vært gjest i bryllup. Ukentlig er det messenger, eller ig chat med dem.

Et lærerliv er ikke et A4 liv. Og nettopp det gjør det ubeskrivelig utfordrende, men også spennende og meningsfullt.

I senere tid får du greie på at du betydde noe helt spesielt for en elev. En elev du tenkte, at slettes ikke trengte det du gav vedkommende. Det er rørende, men også ganske skremmende. Alvoret tynger når vi får disse tilbakemeldingene.

Det jeg kan bety som lærer, det har jeg lært meg at jeg ikke skal se smått på.

Det å bety mye for et menneske, gjør yrket også alvorlig. For det jeg kan bety i negativ forstand, vil også prege og forme et barn. Det gir meg stor respekt for jobben.

Det skumleste med jobben er å følge de elevene, hvor du var bekymret for hjemmeforholdene. De du meldte bekymring på videre i systemet. De som gråt i armene dine, og som aldri fikk den hjelpen av systemet, som du så de trengte. 

Det gjør bare vondt. Du sitter igjen maktesløs, og den eneste trøsten du har, er at du forsøkte å hjelpe. Du fulgte plikten.

Å kjære lærer, som leser dette innlegget; Vi må forsøke på nytt og på nytt. Utøse omsorg og varme. Forme fremtiden med kjærlighet, med store hjerter og klare tanker. 

Til deg som kjenner en lærer. Vit at han eller hun ikke ser smått på deg og ditt liv. Du er unik!

Klem fra

Jeg har fundert på hva som får mennesker, som fra samfunnets side anses som populære og vellykket, til å ta valg som får livsforvandlende, kjipe konsekvenser.

Mennesker som har oppnådd suksess. Blitt hyllet som helter. Beseiret konkurrenter. Mennesker som kunne forsørget en hel landsby. Hvorfor får de ikke nok? Eller er det det det er snakk om; «Å få nok!?«

Jeg tror det handler om noe annet. I all ydmykhet ønsker jeg ikke å fremstå som noen «besserwisser», dette er hva jeg tror.

Jeg tror det handler om tomhet. Materiell tilfredsstillelse eller suksess i karriere, vil aldri fylle tomrommet i hjertet vårt. Vi er skapt for en hensikt, tror jeg. 

Vi er ulikt skrudd sammen. Enkelte mennesker søker stadig et rush, mens andre elsker TV og strikking. Enkelte må strekke seg, utvikle seg og oppleve, mens andre helst vil ha det som de alltid har hatt det.

Mennesker som har en indre driv på å oppnå et mål, jobber ofte knallhardt. Om målet er materialistisk betinget eller om fokuset er karriere, så tror jeg at når målet er nådd, blir der vakuum. Et vakuum som spiser deg opp innvendig.

Alene tilbake på rommet sitter de og tenker; «Javel, var dette alt? Var dette det jeg jobbet for. Hvor forsvant lykken?»

Ensomheten kan komme jagende, og spørsmålet blir et spørsmål om identitet. «Hvem er jeg når jeg er bare meg, alene.  uten suksess?»

Jeg tror det er en som kan fylle tomrommet. Vi mennesker kan søke i det uendelige etter lykken, men jeg tror den finnes hos han som skapte deg. Han gir deg identitet. Han tåler hele deg fordi du er et av hans mesterverk .

Forventningen lå i lufta. Spenningen var til å ta og føle på, da hun sto der med fletter og sløyfe, og han med caps og ny shorts. Følelsene som var gode på den ene siden, og grusomme på den andre.

Spenningen ved å gi fra seg det kjæreste man har, til andre voksne. Vil de tåle barnet mitt. Vil de forstå barnet mitt. Bryr de seg egentlig om barnet mitt?  

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Overlate ansvaret. Innse at man selv taper kontroll. Det er hardt og brutalt.

Første skoledag. Gi slipp. Våge å gi slipp. La 6 åringen stå på egne bein. Finne doen, huske matpakka, få seg venner. Klare å si nei til urett. Være en god venn. 

Det viser seg gjennom årenes løp, at vi mennesker er ganske gode på å tilpasse oss. Finne oss tilrette i flokken. Bry oss om hverandre. Vi har lett for å elske og lett for å tilgi. Vi er gode på å tåle.

Dette kommer til å bli en strålende høst kjære mammaer og pappaer. Sier det like mye til meg selv. Hun som svever på bildet er nå på nytt «gitt videre». Det er hardt for mammahjertet å gi vinger, men det er det eneste som fungerer.

Trøsteklem fra sosiallæreren