Julie Fosse Lev det livet du elsker – Elsk det livet du lever!

Vet jeg høres ut som en olding i overskriften, men kjære leser bli med meg på en ettminutts reise, gjennom mine øyne. 

Sosiale medier kan man si mangt om, i et lærerliv er det fint, fordi du kan følge mennesker du har investert hjertet ditt i.

21 år i skolen, har resultert i mange rørende samtaler. Det har vært mange barn på mitt fang. Rikelig med sår er plastret, konflikter er håndtert og utallige kjærlighetssorger har passert.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har møtt de underligste unger, de bekymringsløse, de kreative, de mest sårbare og de som eier hele verden fra de står på to bein.

Det er vidunderlig hvordan de alle er unike, og hvordan de alle får sin egen plass i hjertet.

Min første ordentlige klasse, er nå blitt voksne. De er blitt mammaer og pappaer. De er eldre enn det jeg var, da jeg startet å forme dem.

De poster nå første skoledag, med sine egne barn, på sosiale medier. De er blitt psykologer, dansende politimenn, resepsjonister, selvstendig næringsdrivende, advokater, hudpleiere, aktive idrettsutøvere, leger, filmregissører og stuntmenn. Jeg kunne fortsatt…

Det er fantastisk å se! Du tenker kanskje at vi glemmer barna når de er ferdige i vår klasse? Der tar du skrekkelig feil.

Barna følger deg resten av livet i større eller mindre grad. Jeg har sunget i elevers konfirmasjoner, i foreldrenes begravelse og jeg har vært gjest i bryllup. Ukentlig er det messenger, eller ig chat med dem.

Et lærerliv er ikke et A4 liv. Og nettopp det gjør det ubeskrivelig utfordrende, men også spennende og meningsfullt.

I senere tid får du greie på at du betydde noe helt spesielt for en elev. En elev du tenkte, at slettes ikke trengte det du gav vedkommende. Det er rørende, men også ganske skremmende. Alvoret tynger når vi får disse tilbakemeldingene.

Det jeg kan bety som lærer, det har jeg lært meg at jeg ikke skal se smått på.

Det å bety mye for et menneske, gjør yrket også alvorlig. For det jeg kan bety i negativ forstand, vil også prege og forme et barn. Det gir meg stor respekt for jobben.

Det skumleste med jobben er å følge de elevene, hvor du var bekymret for hjemmeforholdene. De du meldte bekymring på videre i systemet. De som gråt i armene dine, og som aldri fikk den hjelpen av systemet, som du så de trengte. 

Det gjør bare vondt. Du sitter igjen maktesløs, og den eneste trøsten du har, er at du forsøkte å hjelpe. Du fulgte plikten.

Å kjære lærer, som leser dette innlegget; Vi må forsøke på nytt og på nytt. Utøse omsorg og varme. Forme fremtiden med kjærlighet, med store hjerter og klare tanker. 

Til deg som kjenner en lærer. Vit at han eller hun ikke ser smått på deg og ditt liv. Du er unik!

Klem fra

Jeg har fundert på hva som får mennesker, som fra samfunnets side anses som populære og vellykket, til å ta valg som får livsforvandlende, kjipe konsekvenser.

Mennesker som har oppnådd suksess. Blitt hyllet som helter. Beseiret konkurrenter. Mennesker som kunne forsørget en hel landsby. Hvorfor får de ikke nok? Eller er det det det er snakk om; «Å få nok!?«

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror det handler om noe annet. I all ydmykhet ønsker jeg ikke å fremstå som noen «besserwisser», dette er hva jeg tror.

Jeg tror det handler om tomhet. Materiell tilfredsstillelse eller suksess i karriere, vil aldri fylle tomrommet i hjertet vårt. Vi er skapt for en hensikt, tror jeg. 

Vi er ulikt skrudd sammen. Enkelte mennesker søker stadig et rush, mens andre elsker TV og strikking. Enkelte må strekke seg, utvikle seg og oppleve, mens andre helst vil ha det som de alltid har hatt det.

Mennesker som har en indre driv på å oppnå et mål, jobber ofte knallhardt. Om målet er materialistisk betinget eller om fokuset er karriere, så tror jeg at når målet er nådd, blir der vakuum. Et vakuum som spiser deg opp innvendig.

Alene tilbake på rommet sitter de og tenker; «Javel, var dette alt? Var dette det jeg jobbet for. Hvor forsvant lykken?»

Ensomheten kan komme jagende, og spørsmålet blir et spørsmål om identitet. «Hvem er jeg når jeg er bare meg, alene.  uten suksess?»

Jeg tror det er en som kan fylle tomrommet. Vi mennesker kan søke i det uendelige etter lykken, men jeg tror den finnes hos han som skapte deg. Han gir deg identitet. Han tåler hele deg fordi du er et av hans mesterverk .

Forventningen lå i lufta. Spenningen var til å ta og føle på, da hun sto der med fletter og sløyfe, og han med caps og ny shorts. Følelsene som var gode på den ene siden, og grusomme på den andre.

Spenningen ved å gi fra seg det kjæreste man har, til andre voksne. Vil de tåle barnet mitt. Vil de forstå barnet mitt. Bryr de seg egentlig om barnet mitt?  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Overlate ansvaret. Innse at man selv taper kontroll. Det er hardt og brutalt.

Første skoledag. Gi slipp. Våge å gi slipp. La 6 åringen stå på egne bein. Finne doen, huske matpakka, få seg venner. Klare å si nei til urett. Være en god venn. 

Det viser seg gjennom årenes løp, at vi mennesker er ganske gode på å tilpasse oss. Finne oss tilrette i flokken. Bry oss om hverandre. Vi har lett for å elske og lett for å tilgi. Vi er gode på å tåle.

Dette kommer til å bli en strålende høst kjære mammaer og pappaer. Sier det like mye til meg selv. Hun som svever på bildet er nå på nytt «gitt videre». Det er hardt for mammahjertet å gi vinger, men det er det eneste som fungerer.

Trøsteklem fra sosiallæreren 

Av og til lugger livet. Kanskje er det ikke deg personlig som har det tøft, men omstendigheter rundt fører til at bare det å eksistere, kan være en byrde.

Du tenker, at endelig har du nådd toppen. I rettferdighetens navn bør motgang fordeles.  Men neida, plutselig i horisonten dukker det opp enda en ny bakke, og en ny høyde å bestige.

Innvendig fatter du ikke hvordan du skal bestige den. Og du fatter ikke hvordan styrken din skal takle denne påkjenningen. Du har ikke mer å gå på. Tårene sitter lett og livet blir strevsomt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kjenner du deg igjen?

Det er lett å bære motløsheten inni seg. Tenke at man kommer seg gjennom det alene, og i perioder klarer man det, men er det alltid det smarteste? 

Jeg har en mirakelkur i livet.

Det er relasjon med venner. Venner som gidder. Venner som ser deg, som kjenner hjertet ditt, som på øynene dine leser hva du trenger. De omfavner deg så du kan være liten og puslete. De gir deg ikke valget om kjærlighet, de utøver, leger sår og gir krefter.

Jeg har flere sånne engler i mitt liv. De omslutter og elsker. Vi deler livet, og troen på at Skaperen gir oss styrke når vi ikke lenger klarer å gå selv.

Det er livets vakreste gave til oss. Fellesskap. I dag på en mandag vil jeg oppmuntre deg til å investere i venner, det er solid, ekte og meningsfullt.

📸 @jantelov instagramprofil

Hvem er du når du er alene?

Du ja, kjære menneske. Du dødelige menneske. Du, som trakasserer andre med dine kommentarer. Du, som ikke holder deg til sak, men utsletter andre med kommentarene dine.

Forstår du at forsurer samfunnet og er et dårlig eksempel for neste generasjon. Jeg ønsker ikke å trykke deg ned, men bevisstgjøre deg.

Sosiale medier er nytt for oss litt eldre. Jeg er 43, og fikk min første mobil da jeg var 21. Det betyr at du som er 60 og eldre, fikk telefonen da du var 50-60 år.

Veien for å kommentere andres nederlag i avisa i min oppvekst, var lang. Du måtte skrive brev, kjøpe frimerke og sende debattinnlegg til avisa. Tenk hva min generasjon ble spart for.

Sosiale medier nå er åpent for alle. Og realiteten er tragisk. Mennesker henger ut alt og alle, også folk som ligger nede.

Dessverre vokser mine tenåringsbarn og elever opp med dette. 

Kommentaren jeg fikk fra 15 åringen da hun fikk vite om Petter Northugs råkjøring og besittelse av kokain, var «det kan ikke være lett å leve i det presset han gjør. Håper han får hjelp.»

Kjære deg som kommenterer, som slenger ut krenkelse på krenkelse. Tenk deg om. Vær så snill. Det er ikke hjelp du gir.

Det er ikke lett å være menneske. Alle med litt fornuft skjønner at Petter trenger hjelp, og at mannen har det vondt. Tenk deg om hva du skriver.

Tenk om det var deg.

Jeg kjenner en mann. En mann som mange mennesker så opp til. De fornemme menn hadde grepet en dame i hor, og ville steine henne. Mannen som var godt likt sa til menneskene rundt; «du som er uten synd kan kaste den første stein.» Det ble ikke kasta så mye stein. 

Tenk på de mørkeste sidene av ditt liv. Tenk om de hadde blitt smurt ut i media. Hadde du likt det? Hadde du likt at hundrevis av andre kommenterte og forsterket hvor idiotisk liv du levde. Hvis ikke så er saken ganske klar.

Hjertesukk

📸 @jantelov ig profil

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hjertet mitt gråter en skvett for deg Petter Northug. Leste din oppdatering på Instagram i kveld. Har vondt av deg, og samtidig lyst til å si takk. Takk for at du er ærlig! Takk for at du går ut og beklager til det norske folk. Takk for at du sier at du er redd.

Takk for at du forteller mine tenåringsbarn at dette var et dårlig valg.

Du skriver du vet det følger en konsekvens, og du har vært ute i hardt vær før. Kjære Northug allikevel elsker det norske folk deg. Vi elsker deg fordi du er DU!

Husk det da. Du er mer enn dette.
Det går an å starte på nytt og på nytt.

Vi er alle uperfekte mennesker som prøver å komme oss gjennom livet på to bein. Ikke døm deg selv for hardt. Du har falt, men du reiser deg igjen. Og i motgangen vil du bli sterkere og klokere.

Vi blir triste når du opplever nederlag, fordi du er en del av den norske folkesjela. Du er EN vi heier på. Du er en vi har klappet frem til seier. Vi har troa på deg. 

Det må være tøft å være så «tilgjengelig for allmenheten.» Er nok vanskelig for oss «dødelige» å forstå. Håper du har en god flokk rundt deg som omfavner deg i tiden som kommer. Har lyst til å gi deg litt oppmuntrende poesi fra @axelfrones

Ønsker deg alt godt Petter. 

Jeg ligger på verandaen onsdag kveld på bildet. Tenker ut det jeg har lyst til å fortelle deg nå. Det er noe du kanskje ikke tenker på, eller vet. Jeg tenker det er litt godt at du faktisk blir minnet på det nå. Kanskje du ser litt tydeligere hjertene til de som møter dine håpefulle første skoledag. 

De som jobber på skolen har valgt å jobbe der, og de har en utdannelse. Mange har faktisk utallige år. De er trent i å tenke skole. De fleste er glad i jobben sin, og flertallet ELSKER den.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vanlig arbeidstid eksisterer ikke for dem. Rolige søndagskvelder, uten tanke på jobb har de ikke. Lunsjpause får de på en god dag. Kaffen de drikker er svart og som regel lunka.

Ingen som jobber i skolen er der for å bli rike på cash. MEN rikdom er så utrolig mye mer enn penger. Det er denne rikdommen de ansatte i skolen jager etter. Det er denne kapitalen som gjør at de orker å stå i dette tøffe yrket.

Ja, for det er tøft! Det er tøft at mange har en mening om alt du gjør. Det er utfordrende å alltid skulle være på,
og alltid være i balanse. Det er strevsomt å alltid skulle gi, alltid skulle se, alltid tilrettelegge alt og alltid skulle gripe inn FØR noe skjer. Du skal være god på så mye fort, og det er litt slitsomt. Vi er jo bare uperfekte mennesker.

MEN VI MENER ALLE AT…

den virkelige rikdommen gjør dette yrket verdt alt arbeid og alle utfordringer.

Rikdommen som måles i de tindrende øynene, i de hjertevarme smilene, og i den  ærlige og sårbare samtalen. Rikdommen i det ene øyeblikket hvor lesekoden endelig knekkes, etter mange år med hardt arbeid. Det er ubeskrivelig.

Rikdommen når den stille forsiktige eleven du har arbeidet med i flere år, endelig tar initiativ og klarer å si noe høyt i klasserommet. Gleden ved å se hvor godt det gjør for barnet, det er verdt alt.

Eller når du ser eleven for første gang mestrer å kaste ballen i mål. Eleven vokser 10cm på stedet, og innvendig har du seiersdans på vegne av barnet.

Gleden ved å se barn som strever sosialt finne sin rolle og plass i miljøet. Det er rikdom som ikke kan måles i penger.

Kjære foreldre. Ha litt tro på oss lærere da! Ha litt tro på at vi vet hva vi gjør når vi deler inn klasser, ut fra elevenes interesser og våre pedagogiske vurderinger.

Ha tro på at vi tar det alvorlig! Ikke tro at vi ikke bryr oss, for er det noe vi virkelig gjør, så er det å bry oss. Det er jo hele grunnlaget for valg av yrke.

Kjære deg husk at vi står med hele klassen i hverdagen, ikke bare ditt barn.

Kanskje ser vi noe vi dessverre ikke kan fortelle deg, fordi vi har taushetsplikt.

Kanskje ser vi noe som er bedre for ditt barn? Kjære foreldre husk at du ikke er alene. Alle foreldre har ønsker for sine barn, og det er ikke alltid at de harmonerer.

Kjære foreldre ha litt tiltro til oss! 🙏🏽
Tenk at vi vil godt. Husk at vi har valgt jobben. En stor del av oss er idealister som ønsker å forme Norges fremtid.
Det er klart vi ønsker å gjøre det til beste for elevene. 

Kjære deg, det neste jeg sier kan hende lugger litt, men les det og tenk at det er sagt og ment i KJÆRLIGHET;

Det kan av og til hende kjære deg, at vi tenker at ditt barn trenger å «IKKE pakkes inn i silkepapir». Vi er mødre og fedre vi og. Vi ønsker å ruste barna dine for fremtiden. Det er et av våre mandat. Vi ønsker å lære de å takle at de ikke alltid får innfridd alle ønsker. Det er jo livets harde realitet. Greit å smake på det før du er 16 år.

Kjære deg husk at vi bryr oss om barnet ditt. Husk at vi er glad i dem, regner dem tidvis som «våre egne». Tenker på de når vi legger oss, på hvordan vi skal gjøre det bedre for dem.

Kjære foreldre la oss gå sammen, hjelpe lærerne, snakke godt om skolen og ha tiltro til at de vet hva de driver med. Jeg har   erfart at det er tilfelle.

Hjertesukk ♥️ Hjerteønsker
fra sosiallærer med  21 år i skolen & tenåringsmamma

Ord uttalt eller skrevet kan redde dagen. De kan være den lille oppmuntringen som forandrer alt for dine medvandrere. Ord kan få dine nære til å fly høyt.

Har du tenkt på det? Har du tenkt på hvor viktige både timingen av ordene du sier og skriver er? Har du tenkt på at du kan redde mennesker med dine ord?

Enkelte ord brenner seg fast i hjertet. De kryper inn under huden. Gir deg en følelse som er ubeskrivelig. Ord kan inspirere, men de kan faktisk også ruinere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ord er makt. De kan være manipulerende og skadelige. Sagt på feil sted i en feil tone kan de virkelig ødelegge mennesker. Om vi tar det alvoret innover oss, så burde vi alle tenke oss om.

Husk også på at barna sine speiler seg i deg. Snakker du dritt om naboen eller venner, ja da er du en rollemodell som modellerer hvordan du vil at dine barn skal snakke.

Kritiserer du alle antrekk og utseende til personer i sosiale medier eller på TV? Om svaret er ja, ja da velger du å gi barna dine det fokuset.

Ler du høyt av anmerkninger barna får på skolen, eller kritiserer du åpenlyst skolen foran dine barn. Beklager å si det, men da gir du lærerne en umulig oppgave. Barna speiler seg i deg kjære forelder. Vær klok om du ønsker å motivere ditt barn for skolegang.

Vokt dine ord og vei dine ord. Er de nødvendige? Bygger de opp eller river de ned?

Ha en nydelig dag. Du er unik! Og du har ville muligheter for å skape et godt liv for deg selv og mennesker i «din verden».

PR Home

Luxe de Provence

Vi mennesker er sårbare. De fleste av oss møter motgang i løpet av livet. Enkelte møter det for tidlig, mens andre får i overkant store doser.

Livets ubarmhjertighet, som er uforståelig for oss dødelige.

Kampene vi kjemper kan virke ensomme og uendelige. Mange har kjent på den smerten hvor de ikke forstår hvordan de skal komme seg ut av senga og møte dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men livet har lært oss at det går over.

Det går ikke alltid over når vi ønsker, eller når vi forventer endring. Livet kan virke som et umulig alternativ.

Men om vi ser oss tilbake på reisen som livet er, ser vi at vi har vandret i noe som minner om dødsskyggens dal. Men vi ser også at vi er kommet til et annet sted, et sted hvor sjelen finner hvile. Dette trenger neste generasjon å forstå og å lære, vi må gi de redskap for å takle motgang.

Vi må ikke pakke inn livet i silkepapir.  (Note to self teenagemum)

Livet er tidvis brutalt og valgene våre får konsekvenser. Ungdommene trenger å erfare det. De må få oppleve og møte motgang, stå i motgang, kjenne seg sårbare og lære at det går over.

Vi foreldre må ruste de unge for stormer som kommer. Ruste de for jobber de ikke får. Kjærlighetserklæringer som uteblir. Karakterer som synker, og bekreftelser de ikke møter. Vi må lære de å takle motgangen som livet byr på.

Vi må ruste de for livet. 

Hjertesukk fra tenåringsmamma og sosiallærer som jobber med opprustning.

Vet ikke med deg, men jeg tenker at mennesker som gidder å gjøre det lille ekstra skaper en bedre verden. Det er store ord, men mye sannhet tror jeg. I dag har jeg opplevd mye av det lille ekstra. Mye av det som gleder ei jente på 43! (Jente ja 😂)

Her ser dere det første som møtte ungdomsskolen der jeg jobber. En hjertevarm fagleder som setter i gang konkurranse mellom teamene om å bevare ei plante. Et annet sted er instruksjonen om hvordan de skal få det til. Rett ved siden av finnes en skål med twist, de kan nyte mens de utfører smitte- og blomsterstell. Videre har hun lagt ut en personlig hilsen og sjokolade til hver enkelt medarbeider. Det er rørende og det er relasjonell ledelse med hjertevarme. #elsker

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette møter meg. (Solbrillene er mine 😂🙈) Trenger vel ikke si annet en at det varmer. Det velter kaloriene, men de er allerede skakkjørt, så det er innafor. Det er varme i mange ledd. Egen kalender tilpasset av en skjønn rådgiver. I tillegg må jeg takke for at jeg ikke fikk noen egen plantekonkurranse. Det tyder også på at de kjenner meg. #ikkegrønnefingre #glemmeråvanne

Vi har de skjønneste, hjertevarme sekretærer. De varter opp etter koronarestriksjoner, og har bestilt den beste lunsjen til personalet. Og inn på rød løper ble alle de nyansatte ønsket velkommen. Det lille ekstra gjorde min dag. (Og det skjedde mye mer jeg kunne skrevet om her. Velkomsttale fra sjefen, standup etc.)

Jeg tror takknemlighet er livets aller beste innstilling. Og jeg, Julie, er så sykt takknemlig for arbeidsplassen min og for verdens skjønneste kollegaer. Har du tenkt på hva du kan være takknemlig for i dag?