Livet blir det vi gjør det til!

I dag er første ordentlige arbeidsdag for min del, og jeg gjør meg opp noen tanker. Jeg jobber i et stort kollegium. Alle med ulik bagasje, ulik alder, ulik utdannelse og alle med ulike historier.

Vi starter med teambuilding. Nå skal vi på nytt smeltes sammen til en enhet, som jobber mot et felles mål. «Å være et sted med rom for mangfold». Vi er så privilegerte som jobber med Norges fremtid.

Vi har alle hatt ulike ferieuker. Noen har opplevd sorg og tunge dager. Andre har nytt å ikke ha rutiner og ansvar. Andre har kjempet med sykdom. Noen har besteget fjell. Andre har spist reker og nytt sørlandslivet. Vi har alle vår historie. Ulike utgangspunkt og erfaringer.

Nå skal vi forenes
med en meter avstand.

I den forbindelse tenkte jeg å dele noen tanker. Noen tanker du kan overføre til din situasjon. Til din jobb. Tanken min er «hvordan vil du gi dine kollegaer en drømmestart?»

Det er lett for oss å gå til klikken. Lett å henvende seg til det trygge. De som ikke utfordrer oss. Lett å unngå de som gjør oss usikre, de som irriterer oss og trigger oss.

MEN

Vi vet jo alle hva vi bør gjøre for å skape «det gode miljøet» for hverandre.

Vi må bry oss. Bry oss ekstra om de som utfordrer oss. Vise ekstra omsorg for de som hater å komme inn på personalrommet. Vi må smile ekstra til de vi vet har behov for den tryggheten.

Vi kan det, og det er tid for handling.

Jeg tror at i disse pandemitider hvor smittetallene ikke er positive, er det viktigere enn noen gang å være positive og rause mot hverandre. Vi må øve oss på å tåle mer av hverandre.

Jeg tror det er viktig for å holde oss sterke i psyken, i en tid hvor landet er avhengig av at vi drar i samme retning. Arbeidsplassen er en stor del av livet vårt. Valget er ganske enkelt da, spør du meg. 

Livet blir det vi gjør det til!
Just do it!

Ha en vidunderlig dag i sola kjære leser.
Vær et gjenskinn av sola i din verden!

 

 

 

 

 

Nå må vi stå sammen kjære nordmann


Vet ikke med deg, men de siste ukene har vekket meg. I et par uker glemte jeg litt at verden var preget av en pandemi, alvoret forsvant blant toppturer, reker og sjøliv.

Ikke dermed sagt at jeg ikke tok hensyn, men når klemming av nære venner ble lov gav det meg med følelsen av at vi kunne senke skuldrene og håpe på bedre dager.

Dessverre har alvoret på nytt grepet meg, og jeg håper det har preget deg. Nå må vi stå sammen. Være kloke for fellesskapet, for hverandre. Vi må holde restriksjonene og rådene myndighetene gir.

Viruset er tøffere enn man antok om man blir hardt angrepet. På enkelte ødelegger det mer enn man først trodde. Det må vi ta på alvor.

Kjære nordmann. La oss slippe en ny lockdown. La oss sammen være flinke. For samfunnet, for næringslivet, for arbeidsplasser i Norge, for ungdommene våre og for hverandre.

Det er tid for å oppmuntre hverandre og gjøre vårt beste. Vi er ekstremt gode på å finne årsaker til hvorfor andre land mislykkes. La oss slippe å finne ut av hvor det gikk galt her i nord.

Når samfunnet nå stenger bevilgning av alkohol ved midnatt, hva gjør folket da? Jo, de går hjem og legger seg. For fellesskapet, og for hverandre. De holder ikke løpet ut, med samme inntak et annet sted, det hindrer ingen smitte. Når Norges ledere anbefaler nordmenn å ikke reise, hva gjør nordmenn da. De holder seg hjemme. 

La oss stå sammen, bære ansvaret sammen, innse alvoret i situasjonen, og vise godhet. God søndag!

 

Hva skjer med samfunnet vårt?

📸 Audiofficial/Twitter/dagbladet

Unnskyld, men jeg må få det ut. Klarer ikke dy meg! Hva skjer med samfunnet vårt?
Jeg leste i nyhetene at Audi trakk et bilde fra kampanjen ved sin lansering av en ny familiebil. Ei lita jenta sto hvilende inntil en ny familiebil de skulle presentere. Hun sto hvilende med solbriller på og spiste en banan. Se bilde.

Visstnok har dette resultert i vanvittige diskusjoner i kommentarfeltene. Det var flere grunner til engasjementet, jeg må uttrykke noe i forhold til en av grunnene. Audi blir kritisert for at dette bildet fremmer seksualisering av barn. (Audi trakk selvfølgelig reklamen, og beklaget.)

Hallo, hva skjer?

Hva gjør vi samfunnet vårt til? Når ble et lite barn som spiser banan en seksuell handling. Kanskje på tide med en hjertesjekk kjære nordmann?

En hjertesjekk av ditt eget hjerte.

Hva fyller du hjertet ditt med? Det hjertet som er tankene, følelsene og viljen din. Hvilke tanker tenker du. Hva påvirker dine tanker? Hva gir du innflytelse i livets ditt.

Kan ikke ei lita jente som spiser banan hvilende inntil en bil, få være akkurat det; ei lita jente som spiser banan hvilende inntil en bil. 

Hjertesukk fra meg.

 

Skolestart

Kanskje sitter du akkurat nå på rommet med en klump i magen. Redd for hva den neste måneden vil bringe. Ny klasse, ny skole, nye studier og nye venner.

Du er redd. Redd for å føle deg utenfor. Redd for å ikke føle deg som en del av gjengen. Redd for ikke å «blende» inn.

Vi trenger alle tilhørighet. Et primærbehov for å klare å eksistere over tid. Kjærlighet fra verden rundt oss, er helt avgjørende for å ha et godt liv.

Kanskje tenker du at du ikke vil mestre det. Du flytter til en ny by. Er helt alene. Starter på en linje på videregående uten et kjent ansikt. Du kjenner at det snører seg i magen, bare ved tanken på å entre skoledøren.

Til deg vil jeg si; «Du er ikke alene. Det er helt normale følelser. Jeg forstår allikevel at du er spent.» Jeg vil fortsette med å fortelle deg at; «Du har potensiale til å forme ditt liv. Du har vanvittige muligheter.»

Videre vil jeg oppmuntre deg til;

«Å ta initiativ. Smil til din verden. Oppmuntre de du møter. Si hei. Inviter folk. Spør om de vil slå seg ned ved siden av deg i lunsjen. Vis godhet og vær godhet.» Initiativ og godhet slår aldri feil.

Om du tenker at du skal få de rundt deg til å skinne så blir livet godt. Du får mindre tid til å tenke på de områdene i ditt eget liv som kanskje ikke stråler slik du ønsker.

Det er magi i godhet. Magien i godhet setter deg fri fra frykten om å ikke «blende» inn.

Lykke til med skolestart!

 

 

Frihet

 

Kjære ungdom. Hva er frihet for deg? Har du tenkt på det? Er det frihet til å ta valg du bestemmer selv. Valg som går på tvers av det du har blitt fortalt hjemme.

Er det frihet til å være litt rebelsk? Er det muligheten til å prøve ut det du tror du liker. Det samfunnet forventer av deg. Er frihet å gjøre det du vil. Reise hvor du vil. Legge deg når du vil. Spise hva du vil?

Er det frihet fra mas, prestasjoner og jag. Er sommer frihet? Frihet fra make-up og skolepress. Frihet fra å «blende in» med venner du egentlig ikke passer med?

Hva tenker du?  Hva er det for deg?

Frihet er så mye, tror jeg. Du synes sikkert jeg er gammel, og at dette er rare spørsmål, men les litt til. Du skjønner jeg tror jeg vet noe om hva slags frihet som kan være god for deg. I all ydmykhet asså!

Friheten du får ved å få første lønn er jo herlig. Jeg skuret oljegulv fra jeg var 13. Lønna gav meg følelsen av frihet. Da jeg var 18 og fikk lappen kjente jeg på en helt annen syk frihetsfølelse. I tillegg hadde jeg foreldre som var svært rause på bilfronten. Friheten med å dure rundt i egen bil er jo syk. Da jeg flyttet til Bergen som 19 åring, fikk mitt eget bosted, kom følelsen av en helt annen frihet. Jeg hadde hele verden foran mine føtter, og det moralske indre kompasset var det eneste som innsnevret min frihet.

Hvor vil du Julie? Jeg vil videre. Jeg vil skrive litt om hva jeg tror frihet egentlig er. Frihet er kanskje ikke det du egentlig tror kjære ungdom.

Jeg ønsker å fortelle deg at frihet er å være glad i seg selv. Frihet er å godta seg selv slik man er. Frihet er å akspetere at man ikke blender inn overalt. Frihet er å kjenne at det er ok å være uperfekt. Frihet er å være elsket. Det er å høre til. Frihet er å kjenne at noen ønsker deg i livet sitt, og at de godtar deg uperfekt. Dette er virkelig frihet. Frihet fra negative tanker.

Frihet er å tørre å si at jeg kan ikke vanke med den gjengen, for der har jeg ikke MOT til å være meg selv. Frihet er å gi verden en usminka versjon av den du ønsker å være. Du kan gjerne polere deg litt og føle deg fri, men vit at du funker godt uten vipperonfleek og highligheter også! Frihet er å slippe å leve på en løgn, og å slippe å leve med løgn i livet. Frihet er å være ekte, og å tørre å leve et ekte liv.

Husk at du er unik, og at det er helt perfekt å være uperfekt. Klemmer i fleng!

 

 

Tenåringsmamma på innbytterbenken

Lite utkonkurrerer å få flokken hjem. Å sitte rundt frokostbordet med det deilige avkommet. Lykken er fullkommen. Å se inn i tindrende tenåringsøyne, som har hele livet foran seg.

Å følge tenåringene i tykt og tynt. Gjennom sorg, utfordring, glede og medgang. Livet med stor L. Å være mamma er sterkere enn jeg noen gang i min villeste fantasi kunne forestilt meg. Å være tenåringsmamma er også noe av det skumleste.

Det mest dyrebare og skjøre du eier, skal bevege seg friere, ta egne valg, oppdage verden og dens ufullkommenhet. Det er ikke for amatørmammaer.

Å oppdage at det er mindre bruk for deg, og å erkjenne at du mister en del av kontrollen. Å godta at det du har plantet og røttene du har vannet og gjødslet, må testes i eget vær.

Stormer vil komme. Uvær vil komme. Du kan ikke lenger beskytte røttene fra å se om de holder stand. Det er tøffe tak. Røttene må få prøvd seg. De må slippes fri. De må få krysse broen alene. 

Tenåringene må få vinger. Jeg vil jo gi de det, av hele mitt hjerte, men det er skummelt. Det griper en tenåringsmamma i sjela. 

Hvor langt vil de fly? Når vil de komme tilbake? Vil de søke ly der de var plantet? Eller vil andre gi de det lyet de søker. Blir jeg satt på innbytterbenken?

Tenåringsmamma på innbytterbenken?

Ja, det er mye mulig. Når den første kjærligheten blir oppdaget så frigjøres tenåringene. Og de vil fly høyt. Det er da du sitter på sidelinjen, er heiagjeng og sender tanker til Skaperen om at røttene er så dype som du tror du plantet de.

Kjære leser, jenta mi skal danse seg gjennom de neste tre årene. Ferdig med grunnskolen. Jeg jobber intenst mentalt med å gi henne vinger.

Elsker når hun svever. Er så stolt av ballerinaen min. Ballerinaen som har alle muligheter til å fly høyt.

Mange vil uttrykke at jeg kan være trygg, og det kan jeg, men følelsen av frigjøringen er lammende. Seriøst lammende og fryktinngytende. Ikke fordi jeg ikke har tillit, for det har jeg 100%, men fordi det er det mest dyrebare man har som skal ut å fly, og det vil man beskytte.

En ny tid er kommet. Nå er det tid for å være heiagjeng. Guide når hun ber om det, oppmuntre, fremelske og ha tro på at røttene holder.

Kanskje er du i samme situasjon?
Ønsker deg ALT godt. Jeg begynner å forstå min egen mammas følelser. Hva hun snakket om i min ungdomstid.

Å være tenåringsmamma
er IKKE for pyser.

Norsk sommer


Er du trist? Gikk ferien til sør-Europa i vasken. (Feriene.) Har covid_19 gitt deg klaustrofobi. Strever du med å slappe av. Gråter himmelen for deg i dag? Eller ser du at det er rett før ett utbrudd?

Løft blikket kjære venn. Smak litt ekstra godt på kaffen i dag. Eller prøv en ny te. Prøv å endre fokus. Kanskje vil det smake magi? Sett på den beste spillelista de. Ta en dans. Smil til en fremmed. Kanskje vil du få et smil tilbake.

Rydd litt (bare litt) på rommet, i leiligheten, i huset eller i garasjen. Skift på sengetøyet. Rydd en skuff du aldri orker å rydde. Kjenn at du er produktiv for en kort periode. Du er skapt som et arbeidende menneske. MEN – Ikke jobb for mye. 

Spis litt sunt. Iallefall et måltid. Drikk et glass vann. (Eller 8 😂💪🏼.) Gjør noe som er godt for kroppen. Kanskje du kan ta deg en tur i regnet. Finn en ny vei. Oppdag nærmiljøet. Ring en venn. Få han med deg. Kanskje blir du overrasket over hvor deilig det er. Du er jo vanntett, og det er sykt digg å komme inn etterpå. Jeg snakker vel så mye til meg selv.

Skulle reist på øyloffing med flokken min til Hellas i dag. Hellas er grønt, men flightene ble kansellert. 🙈 Fokuset mitt MÅ endres. Det er flaut å «klage over velstanden.» Jeg jobber med å løfte blikket og være takknemlig.

Vi har det godt i Norge. Vi lever i et fritt land. Et land uten krig, med velstand og et velutviklet helsevesen. Et land med trosfrihet. Vi trakk gulloddet. Vi er de privilegerte. Øv deg på å fokusere på det, når fravær av varme og sol prøver å stjele din glede.

 

 

Verdiløs

Du er skapt for en hensikt. Du er verdt å elske. Du er ikke feilvare. Du er så mye mer enn det du selv tror. Du er verdifull.

La ingen røve fra deg din tro på at det er bruk for deg. La ingen fortelle deg at dine feiltrinn ikke kan tilgis. La ingen fortelle deg at du er feilvare. La ingen få deg til å tro at ditt liv ikke er verdt å leve.

Om du lever med mennesker som krenker deg, trykker deg ned og snakker nedsettende om deg. Husk på en ting. Deres ord er en refleksjon av deres hjerte. En refleksjon av hvilke tanker de tenker om seg selv. Dette er ikke din verdi!

Ikke la andre mennesker stjele din verdi. Ikke la andre mennesker fortelle deg løgner om at du ikke betyr noe. Du er skapt for en hensikt. Uansett opphavet ditt. Uansett hvordan du kom til verden, uansett hvilke foreldre du endte opp med. Du er påtenkt. Du er ønsket. Du er skapt for en hensikt.

Lenge før du var et foster så han deg. Han kjenner dine tanker. Han ville ha akkurat deg. La ingen fortelle deg at du aldri var ønsket. La ingen få deg til å tro at du er en tilfeldighet. Du er skapt for en hensikt.

Ha en nydelig dag kjære leser. Du er unik. Søk til kilden av liv. Han som sier at han «vil lede deg til vann der du vil finne hvile.» Han vil gi deg hvile fra dine negative tanker om deg selv. Han vil gi deg styrke, om du lar han få rom.

Dronningstien i Hardanger med pappa & svensken

I dag gikk min pappa, svensken og jeg Dronningstien fra Kinsarvik til Lofthus. Det var helt vidunderlig.

Jeg skulle gått turen med noen venninner i starten av juni, men snøen hindret oss i å få gått. Men i dag var dagen. Nå er vi rimelig kjørt i kroppen. Skal innrømme at fattern imponerte stort. Skulle ikke tro at den mannen er 70.

Mamma kjørte oss opp til parkeringen i Kinsarvik hvor turen startet.

Derfra brukte vi 58 minutter opp til der Dronningstien starter. Fra den toppen ser du Hardangerfjorden møtes i «et kryss».

Videre er det god stigning oppover. Over fjellet er det helt vanvittig vakkert. Det lå fortsatt noe snø vi måtte krysse, men det var gode spor og lett å komme seg frem.

 

Kan heller ikke klage på utsikten under lunsjpausen.

Den høyeste toppen langs Dronningstien ligger rett over 1100 moh.

 

Været var godt inntil vi hadde gått 4.5 timer. Da kom regnet. Jeg valgte hoka joggesko, istedenfor fjellsko. Det var ikke noe godt valg oppe på fjellet. Jeg surfet meg over gjørma, mens gutta med fjellsko gikk stødig og taktfast. Jeg tror jeg hadde 5000 skritt mer en de, noe som gir et visst inntrykk av trippinga til a mor.

Turen som kalles Dronningstien, og er merket med blå D brukte vi 3,5 timer på. Deretter startet vi nedstigningen i munketrappene, som er merket med rød T. Når du er ferdig med de, og du tror du er i bunnen, så er det evinnelige grusbaner nedover. Det var heftig, noe av det tyngste, spør du oss. Vi brukte 1 time og 50 minutter fra toppen av trappene og ned til Lofthus. Her måtte sosiallæreren bistå med førstehjelp til papsen. Gnagsår er ikke godt.

Totalt sett fra parkeringen i Kinsarvik og til Lofthus brukte vi 6 timer og 20 minutter. Vi var egentlig ganske imponert over oss selv, da vi leste at det kunne ta alt fra 8 – 10 timer. 😂 Livet er godt i Norge. Håper du har det fint!

Veiledere i livet


Har du noen som kan veilede deg i livet?Noen medvandrere som kan fortelle deg mer om deg selv, enn du selv kan mange ganger? Noen som vet sånn cirka hvor mye du tåler, og hva du iallefall ikke tåler?

Noen som ber deg om å beskytte deg selv, ikke finne deg i. Sette grenser. Slutte å være så snill. Eller kanskje ikke «være skarp». Som i neste setning bekrefter at de forstår hvorfor du blir skarp.

Noen du vet at elsker deg gjennom sorger og gleder, gjennom motgang og medgang, gjennom stolthet og skam.

Det er ingen selvfølge å ha disse menneskene i livet. Disse menneskene som tåler hele deg og som aldri slutter å elske deg, uansett hvor umulig du føler deg selv.

Jeg har noen sånne. Jeg har flere, men spesielt to. De har alltid vært der. De gir meg aldri opp. De oppmuntrer, heier, elsker og korrigerer på en hjertevarm måte. Det er mamma og pappa.

Kanskje er du en mamma eller pappa som har gitt opp ditt barn? Du har egentlig ikke gitt de opp, men du mangler «verktøy» for å fikse på det som er ødelagt mellom dere.

Kanskje har du vært for streng. Eller for korrigerende? Kanskje har du glemt at for å korrigere en negativ adferd, bør du veie opp med ni positive? Kanskje har relasjonen gått helt skeis, og du vet ikke helt hvordan eller hvorfor?

Eller kanskje du «er barnet». Barnet som aldri ble forstått. Barnet som aldri ble bekreftet. Du kan ramse opp alt som ikke er godt med deg selv gjennom dine foreldres øyne. Og det er blitt en bitter rot i livet ditt.

Om du er mor, far eller barn. I dag skal jeg gi deg et verktøy. Et verktøy som beseirer mørket, og som skaper lys der du aldri trodde det var mulig. KJÆRLIGHET. Start å lete frem kjærligheten. Elsk til tross for alt du er skuffet på. Prøv og grave frem gull hos hverandre. Let etter det gode og prøv å tilgi det som gikk galt.

Kanskje tenker du at det er umulig, men det vet du jo ikke. Gi det en sjans! Jeg kjenner mennesker som i voksen alder har lykkes med dette. Livet deres har blitt forandret. Mennesker som først følte seg elsket etter de fylte 40. Vær sterk. Livet ditt kan bli så mye bedre.

Kanskje blir du personen som inspirerer andre til det samme. Mange mennesker tror at de må være perfekte for å inspirere og motivere andre. Jeg tror at i når vi tar tak i livet vårt i all vår mislykkethet, og i all vår tilkortkommenhet, så inspirerer vi andre i større grad, enn det det perfekte gjør.