Det er en som gir meg ro!Han tar frykten og bytter den ut med kjærlighet og tro.
Når jeg bekymrer meg for svensken, og alt dere vet. Da hviler jeg i vissheten om at Gud er kjærlighet! Uten skaperen er jeg fortapt!
Det nytter ikke bekymre seg for morgendagen! Det er en som vil sørge for den. Han kler himmelen med de vakreste farger, designet naturens skjønnhet som ingen andre kan. I sine hender formet han deg og meg. Unike.
Jeg legger meg tilbake i de hendene. Krabber oppå hans fang. Hviler i at HAN har kontroll. Han vil beskytte og bevare!
Jeg har tidligere «tatt et bloggoppgjør med ironigenerasjonen!» Generasjonen som aldri blir tilfredstilt, det er vi som alltid vil ha mer! Vi vil strekke oss lenger, grave dypere, klatre høyere og nå lengre! Det er vi som vil utvikle oss og nå vårt potensiale.
Nå sitter vi her kjære medmennesker. Og vi får tid til å reflektere over hva vi er blitt til, og hva vi strever etter. Det er vi som har oppdratt generasjon prestasjon. Modenheten vår bør tvinge frem en oppvåkning. Nå ser vi klart og tydelig hva vi er blitt, og hvordan våre avkom bærer preg.
En realitysjekk tvinges frem helt naturlig, og bør med all vår kunnskap og erfaring, for ikke å snakke om vår dynamiske innstilling, endre samfunnet vårt. Gjenstår å se. Jeg har troa! Avslutter med litt poesi i dag. Trygve Skaug min damer og herrer!
Elsk hverandre inderlig, dypt og hjertevarmt. Invester i barna, i hele familien din. Hjelp generasjon prestasjon å senke skuldrene. Si at du elsker dem fordi de er de deilige menneskene de er. Nyt freden. Nyt det som er godt. Gjør kranglene så korte som mulig. Lag avtaler i fredstid.
Til deg som er berørt av pandemien, eller deg som er pårørende, du som arbeider hardt for de syke, eller du som er i økonomisk krise. Det blir bedre!
🌈Alt skal bli bra! 🌈
Jeg sender dere varme tanker i all elendigheten og i kampene dere står i! Ikke mist motet. Du er unik! Du er elsket!
Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg jobber som sosiallærer, og er over gjennomsnittet engasjert i oppdragelse, mangel på grenser, mangel på deltakelse i barns liv, og mest av alt opptatt av fellesskap. og å gi barn og unge i «min verden» en følelse av å høre til!
Jeg har frontet «fellesskapsfølelsen» i mange sammenhenger, fordi jeg tror dette er nøkkelen til å forebygge mobbing og fremme god psykisk helse.
Jeg tror dette ligger så nedtegnet i skapelsen, at vi er skapt til fellesskap med hverandre. Nå skal det sies at dette finner du støtte i, i nylige undersøkelser i forhold til temaet rundt mobbing også.
De fem siste ukene har gitt ironigenerasjon (oss foreldre) nok tid til å tenke. Tror vi har hatt godt av å roe ned, senke kravene, være avkledd, usminka, ikke alltid «på vei.» Vi har hatt godt av å bare være! Her og nå.
Det snakkes mye om at klimaet har godt av «lock-down», og det er åpenbart en vinning for oss tobeinte også.
Med all respekt for dere som er syke, pårørende, i risikogruppen, rammet økonomisk, jeg sier ikke at pandemien er bra for Norge. Har selv sendt daglige bønner for en gammel barndomsvenn, som har kjempet og ble rammet hardt. Det er en tøff tid! En tid for refleksjon! Samtidig en tid hvor vi kan justere og bevare våre sårbare hjerter!
Ønsker å reflektere over ett perspektiv i den store sammenhengen. Sette lys på noe som er faktisk er bra i all elendigheten.
Generasjon prestasjon har fått hvile! Hvilken lykke! Endelig kan tenåringene våre senke skuldrene. De kan være barn som får hvile i sofaen, sammen med mamma og pappa. Barn som går i skogen med søster og bror. Barn som får oppleve fellesskap og barn som lærer å kjede seg!
Kanskje kan dette være stressreduserende for tenåringene?
Jeg har ingen forskningsbelegg for å uttale meg, jeg bare synser. Og selvsagt er dette todelt, de sårbare barna har det verre. Miljøterapeuter, lærere og miljøarbeidere jobber alt de kan for å ivareta, med hjerter som brenner av omsorg for disse barna.
Er allikevel overbevist innvendig om at denne isolasjonen gjør noe bra for gjennomsnittet av generasjon prestasjon!
Har jobbet 21 år i skolen (Ja, jeg var 22 år da jeg startet som lærer) så noe har jeg vel å komme med, selv om jeg ikke har doktorgrad i emnet! Har iallfall lært opp flere elever som jobber med doktorgrader i disse dager!
Jeg tror og håper inderlig på en restart for generasjon prestasjon.
Håper at vi som ironigenerasjon kan våkne! Ta generasjon prestasjon på fanget, fortelle de at de er gode nok, fordi de er akkurat de de er! Mer enn gode nok, fordi de er våre elskede avkom, verdt å elske fordi de er unike mennesker!
Å hvilken drøm det hadde vært, å se en helt ny generasjon reise seg i Norge!
En generasjon som ser at «Ex on the beach» og «Paradise hotell» er søppel TV og uekte liv. (Beklager om jeg tråkker deg på tærne!) Hjertet mitt gråter med tanke på en del av influensere som får påvirke vår generasjon og mine tenåringsbarn. Det gråter for influencerne også. Jeg får hjertens vondt av at disse vakre folka, som tror de må fikse på alt og utlever alt av livet, for å være bra nok.
Å hvilken drøm om vi fikk en generasjon som reiser seg, og ser at det som betyr noe, er det som er ekte. En generasjon som ser livet med nye øyne, at vennskap, trofasthet, renhet og kjærlighet er nøkkelen til lykke.
En generasjon som slipper å prestere på alle områder i livet! En generasjon som ser at livet fungerer bra uten løsnegler og vippextasion, som forstår at sixpack hele livet er en utopi i et normalt liv.
Tenk om dette førte til en generasjon som endelig ser at de er mer enn god nok! En generasjon som oppdager nye, enkle, ekte verdier de vil bygge som en grunnmur i livet sitt.
Den restarten håper jeg skjer! Hva tror du kjære medlem av ironigenerasjonen? Klar for et oppgjør, ta i et tak? Sammen? Investere. Hjelpe generasjon prestasjon med en restart? Tenk om de kunne oppstått som generasjon god nok!?
Våg å være sterkere enn personen som sårer deg dypt.
Bestemme deg for å tilgi, så hjertet ditt leges, og livet ikke blir styrt av din smerte men av hjertet ditt. Dette er min oppfordring til deg i dag! Jeg har testet det selv, og det setter fri! Lykke til!
I dag har lyst til å oppmuntre deg som er langt nede. Kanskje angrer du fryktelig på noe du har gjort, sagt eller stilt i stand. Kanskje føler du deg som et null. Ubrukelig. Verdiløs.
Kanskje går du (eller gikk) inn i kategorien «sårbart barn». Dine minner fra barndom og ungdomstid har vært vonde. Noen følelser har satt seg så dypt i ryggmargen din, at de innhenter deg gang på gang. Du føler deg som andre sortering. Du har aldri følt deg som en «plettfri vare.»
Du bebreider de som har gitt deg disse følelsene, og du bebreider mennesker rundt deg som vekker liv i disse følelsene på nytt. Du vet at menneskene rundt deg nå støtter deg, så hater du deg selv fordi du tenker noe annet om de.
Til deg vil jeg si; Du er unik og verdifull! Du er verdt mye mer enn du tror, og du er god nok. Du er mer enn god nok! Ikke la din fortid definere din fremtid! Bryt mønsteret! Klarer du det ikke selv, søk hjelp! Ikke vær redd for å få hjelp! Gi livet en ny start! Motgangen du har vært gjennom vil være en drivkraft til forandring!
Kjære deg, ikke bruk resten av livet på å bekymre deg for om du er god nok, elsket eller verdifull for din verden. Du er det!
Det er nok tid til å tenke i isolasjonstiden! Og dette bildet ble en god reminder for meg! «Du ser i din verden, det du har i ditt hjerte!» Dette har jeg vært innom flere ganger før, men jeg vet for egen del at dette er noe jeg vil minne meg på hver eneste dag.
Hvor har jeg perspektivet mitt? Hva fyller jeg livet mitt med? Hvordan bevarer jeg hjertet mitt? Hva velger jeg å se?
I går var jeg ute og løp trapper med søstra mi og nevøen min, i en hoppbakke. Etter syv runder, kjente jeg at jeg holdt på å svime av! Kjente et trykk i brystet og at jeg var uggen lenge før, men tenkte at det var all påskematen! 😂 Kom plutselig på at jeg hadde glemt å ta medisiner, har høyt blodtrykk. Ja nå fikk du greie på det også! 😂 Lever greit med det, men merker det godt når jeg ikke får tatt medisin.
Grunnen til at jeg forteller dere dette, er ikke for å få medfølelse, men det er ganske enkelt for å gi deg mitt perspektiv. Jeg er så takknemlig for at jeg bor i et land hvor jeg har tilgang til medisiner og et glimrende helsevesen. Hvor jeg etter trening kan gå hjem, ta en blodtrykkssenkende også er alt fint igjen! Det er ingen selvfølge!
Om vi velger takknemlighet så blir vi rike. Om vi velger glede, så blir verden bedre. Om vi velger håp, så blir fremtiden lysere!
Samfunnet er i endring. Barna slår ikke opp i leksikon eller «googler» lenger. De lærer seg alt de kan på Tik Tok og YouTube. ALT – er muligens en overdrivelse, men det er ufattelig mye informasjon de konsumerer fra disse to mediene.
Dette er ingen kampanje for Tik Tok eller YouTube. Jeg går ikke i kategorien betalt influencer, 😂🤞🏽men jeg har lyst til å vekke oss foreldre!
Vekke oss til å følge med i timen. Vekke oss til å ta del i deres verden. Vekke oss til å prøve å forstå barna våre.
De er heldigitaliserte, og vi sitter med minner fra diskett og filmrull. Jeg ryddet i boden i dag, og sønnen min fant en gammel filmrull, og lurte på hva dette var for noe rare greier.
Kidza våre er noe for seg selv, de forstår intuitivt hva de skal trykke på, og hvor de skal trykke. De vet hva de skal følge og hvordan de skal følge. De skjønner «mappestrukturen» og systemer.
Oppmuntringen min i dag er: «Ta del i deres liv!» Be de lære deg og vise deg. Vis interesse og vær nysgjerrig. Gjør det barna driver med til noe interessant! Bygg barna dine i kjærlighet og nysgjerrighet! Denne isolasjonstiden er en genial mulighet! Invester i kidza!
Jeg leste en kommentar hvor det sto; «Du har kommet langt i livet!» Dette satt i gang tankene mine. Hva vil det si å komme langt i livet? Hva betyr det egentlig?
Er det når vi har «kommet langt» at vi har lykkes? Når har vi kommet langt nok? Hva er langt? Og hvor langt bør vi strekke oss etter å komme? Hvor er rollemodellen eller fasiten? Handler det om modenhet? Eller handler det om resignasjon?
Når skal vi finne hvilen i at vi er kommet langt nok? Lengre enn langt, som en folkekjær Askeladden utropte seg å ha kommet. Det å komme langt, handler det om karriere og rikdom?
Jeg tror ikke det handler om det. Dessverre får samfunnet oss til å tro det, meg selv inkludert.
Vet ikke med deg, men jeg har stadig en driv inni hjertet til å utforske, oppdage og oppleve noe nytt. En lengsel etter noe jeg ikke riktig vet hva er. Jeg tror ikke det handler om å «ha kommet langt nok», men å komme i en livssituasjon, hvor jeg lever for noe større enn min egen lykke og vellykkethet.
Når vi lykkes i yrkeslivet, får god respons, omtale i avisa, ros, eller lønnspålegg, så er det jo bare et kortvarig bluss av lykke og tilfredsstillelse. Vi får bevist for oss selv at vi mestrer, men lykken er ofte kortvarig. Iallfall om det er dette vi bygger livet vårt på. Livet blir bare tomhet. Med ett kommer lengselen tilbake igjen. Jeg tror for enkelte vil lengselen bli konstant, om det kun er denne «lykke» man søker.
Jeg kjenner til denne lengselen, men jeg har funnet noe som kurerer den! Lengselen utarter seg for meg nesten som et ekstra hjerteslag. En klump som aldri riktig forsvinner. Hjertet vil gå dypere, jeg vil leve mer, oppdage mer, langt mer en hva materiell status og yrkesmessig lykke gir.
Jeg vil gå dypere inn i hva meningen med livet mitt er. Jeg finner freden og hvilepuls inntil hjerterytmen til han som har skapt meg. Anbefaler deg å prøve det samme! Da slipper du som er «flink pike» eller «flink sønn» hele tiden å stresse. Om du finner denne freden, så funker det helt fint å mislykkes og å ikke være perfekt. For perfekt det vet vi at ikke eksisterer. Ha en velsignet dag!
Jeg er mett. Har i grunn følt meg mett de siste fire ukene. Ved et måltid planlegger vi det neste. Vi baker, steker og koker. Vi er privilegert! Bor i fine hus, kjøper stadig nytt interiør. Bygger uteområder, for å klargjøre oss for en sommer, hvor middelhavseventyr trolig må avlyses. En sommer vi må være hjemme.
På langfredag så jeg på Trygve Skaug sin konsert for Moria. Jeg vippset en liten slump, og gråt noen tårer. Jeg respekterer den mannen.
📸redd barnas Instagram
Representanten for «Dråpen i havet» fortalte på konserten, at i flyktningleiren må 1300 flyktninger dele på en vask. I vasken er det kun kaldt vann, og de har ikke såpe. Jeg tipper at alle i leiren drømmer om å være hjemme. I en trygg, varm seng. I en sofakrok foran peisen, hvor de kunne gå bort til kaffemaskinen og putte i en ampull. Et sted de var trygge. Vi lever i en drøm i Norge, materialistisk sett. Er vi rikere enn de i flyktningleiren i Moria?
«Hjemme – er der hjertet ditt er», sies det så vakkert. Hvor er ditt hjerte? Hvor mye av hjertet ditt legger du igjen hjemme? En klok fyr sa «bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det!»
Hvordan bevarer du hjertet ditt i denne rare tiden i samfunnet vårt? Bryr du deg om din neste? Om din familie? Ofrer du noen tanker eller slanter til Moria, eller andre mennesker i nød. For dem er smitten det samme som å tape kampen.
Det å kjenne på å være mett i dobbel forstand tror jeg er sunt. Vi nordmenn lever i en drømmeverden sammenlignet med andre land. Vi må løfte blikket, og bevare hjertet.
Jeg tror Gud ser etter om vi har hjerter som vil. Jeg tror han elsker at vi ikke gir opp, men at vi har hjerter som starter på nytt og på nytt, når vi mislykkes. Hjerter som ønsker å leve for noe større enn seg selv og vårt neste måltid!
I dag er teksten min kort. Hjertet er takknemlig og stumt av beundring. Lørdagen etter langfredag er en dag hvor hjertet er fullt. Jeg føler meg liten, og sliten av å tenke på all smerten Jesus ofret for meg. Han gav oss alt, og det gjør meg, et lite støv på jorden ydmyk.
Elsker denne sangen «Til alle tider» skrevet av Bjørn Eidsvåg, her i linken fremført av skjønne Maria Mena.
»En tåre renner fra ikonet en mager mann med tornekrone grepet ser jeg ned min tro, mitt håp, min fred jeg ser hva jeg har gjort og legger kronen bort straffen lå på deg skammen bærer jeg
Et ord, en mann, et speil, en gåte forundret ser jeg speilet gråte så lite tro jeg har jeg overhører svar jeg trodde det var meg som skulle redde deg skamfull ser jeg ned det var du som led
En mager mann som stille lider evig Gud til alle tider I himmel og på jord min frelser og min bror jeg ser hva du har gjort og legger kronen bort straffen lå på deg nåden bærer meg»
Ta vare på hverandre! Tro det beste om hverandre og elsk hverandre inderlig! Husk at du er elsket.
