En skatt på rømmen


«Du er ikke verdiløs

  du er en skatt
  på rømmen
  og det er ikke
  det samme!» 
   (Axel Frønes)

 

Du tror kanskje at du kan rømme fra ditt eget liv? Rømme avsted, fordi ingen vil merke at du ikke er der. Ingen vil savne deg, ingen vil tenke på deg, ingen vil gråte, alt vil være som før.

Du tenker at klasserommet er like fullt, lunsjrommet er like trangt, fotballlaget er like samstemt, uten deg. Du tenker at alt ble bedre, om bare ikke du var der.

Hallo min venn. Det tror du ja! Du kunne ikke tatt mer feil! Du tar så skammelig feil! Hører du det? Du har faktisk aldri i hele ditt liv tatt mer feil! 

Jeg har lyst til å løfte deg opp, riste kjærlighetens glød inn i deg. La deg forstå at du er verdifull for fellesskapet. VERDIFULL! Du er ikke feilvare. Du er ikke verdiløs. Du er en skatt på rømmen! En skatt, hører du? Skatter er unike. Ulik fasong og kulør. De skinner på ulike måter. Du skinner! Vet du det?

Vi har alle en venn. Den vennen er noe av det vakreste Gud har skapt. Vennen vår er definisjonen på kjærlighet. Gjør alt for alle. Gjør alt for å glede alle i sin nærhet. Vennen vår gjør alt med perfeksjon og styrke. Men vennen vår ser det ikke selv. Vennen vår ser ikke sin egen verdi.

Og når vi tenker etter, så har vi møtt mange slike på vår vandring i livet. Mange som kjemper på, for å overbevise seg selv, om at de er gode nok. Ved hjelp av karriere, innsats og materielle verdier, strever de med å akseptere seg selv. Strever med å godta at de er bra nok!

Det er noe av det vondeste å oppleve. Verdifulle skatter på rømmen, som føler seg verdiløse.

Dette er en hjertesak for meg, at DU skal vite, at du er verdifull for fellesskapet! Tro ikke på mennesker som gir deg følelsen av å være verdiløs. Du er unik!

 

«Du er ikke verdiløs
  du er en skatt
  på rømmen
  og det er ikke
  det samme!» 
 (Axel Frønes)

 

Tilgivelse

I går ble jeg intervjuet i Sørlandskirken Arendal, av min gode venn Peter Halltorp. Temaet i intervjuet var tilgivelse, som jeg har skrevet en del om i bloggen min. Jeg deler en personlig opplevelse rundt tilgivelse.

Jeg tror og har erfart, at tilgivelse setter oss mennesker fri! Vi får et bedre liv om vi tilgir de som har påført oss urett, og om vi tilgir oss selv.

Tilgivelse er et valg vi kan ta med viljen vår, og det er helsebringende. Både forskere innenfor filosofien og innenfor psykologien hevder at tilgivelse gir bedre psykisk og fysisk helse.

Valget om tilgivelse er ikke enkelt. Du kan lett tenke at mennesker som har sviktet deg ikke fortjener din tilgivelse. Følelsene våre er så sterke. Hatet kan være stort. Allikevel så er valget om å tilgi den beste medisin. Det vil sette ditt hjerte fri! Hatet vil smelte!

Om du har lyst til å se intervjuet, så ligger det her. Ønsker deg en nydelig uke! Og har du noe uoppgjort, ta tak i det! Ikke bruk opp livet her nede på bitterhet. Velg tilgivelse! Det setter deg fri!

 

 

En sesong som forandrer hjerter?


I dag har jeg lyst til å si noe til deg som er langt nede, på grunn av situasjonen verden befinner seg i. Jeg har lyst til å si «at det vil gå over». Jeg har lyst til å trøste deg som er full av frykt. Fortelle deg at «det vil komme stråler av lys i mørket du befinner deg i!» Og snart vil solen skinne igjen!

Til deg som tviler på at det finnes en Gud når dette skjer, jeg kan personlig trygge deg, han er her. Jeg skal ikke kreve noe av deg. Ville bare fortelle deg, at dette gjør meg trygg. Den vissheten om at han er med selv i dødsskyggens dal. 

Hver høst mister trærne sine blader. De tørker ut, men de står oppreist. Det meste i naturen visner hen, men trærne står og venter på bedre tider.

Vinteren kommer med kulde, og kanskje det er her du kjenner at du er akkurat nå. Det føles som en kulde, som ikke slipper taket. 

Jeg kan oppmuntre deg med å si, at etter vinteren kommer våren, den kommer med håp! Livet vokser frem, knoppene blomstrer  til de vakreste trær og planter. Det kommer til å bli bra!

Jeg har tenkt på noe i denne tiden, hvor enkelte kjenner at alt er vissent. Andre får klaustrofobi av alle råd, restriksjoner og regler. Når plantene visner hen, så trenger de å beskjæres, for en ny vår. Når de beskjæres på rett måte, blomstrer de vakrere, de blir sterkere og mer robuste.

Kanskje er det en slik tid for oss mennesker? En tid hvor vi bør la oss beskjære? Kvitte oss med det som tapper oss for energi og gjør oss svake? Ganske enkelt gjøre opp status.

Hva er verdt å leve for? Hva er verdt å bruke tid på? Hvordan komme i dypere relasjon med skaperen? Kanskje på tide å omprioritere? Grave dypere inn i sjelen? Finne ut av hva som faktisk bevarer vårt hjerte når alt blir bedre! For det vil bli bedre!

Hva er din historie?


Er din historie ikke verdt å snakke høyt om? Er dine avtrykk fulle av skam? Er ord som har formet din historie vonde å si høyt? Preger handlinger fra din fortid, utført av andre, ditt liv og din historie?

Kjenner du at motløsheten innhenter deg, om historien din hadde blitt vist i reprise i offentlighetens rom?

Vi har alle vår historie, vi er preget på hver vår måte, men jeg har lyst til å oppmuntre deg, å si at vi er mer enn vår historie!

Venner i min nærhet har opplevd avvisning fra de ble født. Andre har blitt utsatt for episoder, som har brent seg fast som åpne sår. Vi kjenner alle noen som strever, og som har opplevd livets mørke, og som stadig blir innhentet av dette mørket.

Hvordan kan vi hjelpe mennesker i vår nærhet, med å fortelle de, at de er mer enn sin historie?

Hvordan kan vi rense hverandres åpne sår, slik at de gror? Et sår som er grodd danner ett arr, men et arr gjør ikke vondt. Et arr vil minne oss om hvor vi har vært, og det kan gi oss en drivkraft til å komme oss videre. Hvordan hjelpe hverandre?

Vi mennesker dømmer oss selv hardt. Vi uperfekte, vi som failet, vi som oppnådde knuste drømmer. Mange lever med en totalt vridd selvfølelse, fordi de aldri fikk bekreftet sin verdi de første leveårene, eller fordi de opplevde umenneskelige svik.

Dette blir som et ekko i livet.
Et ekko som innhenter dem hver gang en tung sky eller en storm entrer himmelen.

Jeg kjenner et annet ekko. Et ekko med et annet budskap. Et ekko som ser til hjertet. Et ekko som sier; «Se, jeg gjør alle ting nye!»

Det ekkoet roper ut fra fjellene, fra dalene, fra havet og fra naturens skjønnhet. Det roper ut at du menneske uansett oppvekstvilkår eller levd liv, er unik! Du er verdt noe! Du er mer enn din historie. Du er elsket!

 

 

 

Heiagjeng

«Du ser så mye
i meg
som ikke finnes
hvis
 ikke du ser det!»
                      (Trygve Skaug)


Vi trenger alle en heiagjeng. Noen utvalgte som ser det vakre i oss, det som vi ikke klarer å se selv! En gjeng som sitter på tribunen, og skriker seg hese av beundring og kjærlighet!

En heiagjengleder som leder de andre i et kjærlighetsbrøl, og som ser hjertet ditt. Det vakre, varme, skjøre, sårbare hjertet, som du så inderlig skulle ønske at hele verden så! Vi trenger alle en som tar bindet fra våre egne øyne.

For verden ser bare seg selv! Og i kampen mot tilværelsen, blir du selv et offer i sammenligningen. Du stempler deg selv som feilvare. Ikke god nok. Ikke tøff nok. Uten suksess. Bakerst i rekka. Uperfekt. 

Så visker heiagjenglederen deg på nytt i øret, at det uperfekte er perfekt. Hun visker at når du står bakerst i rekka, da er du sterk, og den eneste med ryggen fri! Heiagjenglederen ser det du ikke lenger trodde fantes der. 

Hvem sin heiagjengleder er du?

Mitt liv med oppturer og nedturer hadde vært helt umulig uten min heiagjeng. De har reddet meg. Et sønderknust, fortapt og mislykka hjerte. De så skjønnhet og godhet, der jeg kun så det uperfekte! Du skal ikke kimse av heiagjenger. Du skal heller ikke kimse av din rolle i gjengen!

 

UPERFEKT – PERFEKT

«Det er vilt
 perfekt
 å være
 uperfekt»

Hvilke nydelige ord, formet til en sannhet. En sannhet vi trenger å høre!
Kjære leser, det er helt perfekt å være uperfekt!

Takk for de frigjørende ordene Axel Frønes!

Det er nemlig det som er med oss mennesker, vi er uperfekte hele gjengen.  Hadde en samtale med en på min alder i går, vi snakket om at vi merker at vi blir eldre både på den ene og den andre måten. Alt forfaller 😂, men det er livet, det deilige livet vi lever! Det uperfekte, perfekte livet.

Når min aller første skoleklasse, som jeg fulgte i Oslo fra jeg var 22år, er ferdig utdannede leger og psykologer. Når de venter barn nummer tre, da skjønner jeg at tiden har gått. Jeg befinner meg i kategorien voksen! Det som er fint med nettopp det faktum å være voksen, er at vi ser livet i et annet perspektiv!

I ungdomstida går vi ofte og føler oss som feilvare. «Om vi bare hadde fått fikset på det og det, da hadde alt vært perfekt!»

I voksen alder skjønner du at det var så bortkastet, all den energien du brukte på å ville endre det uperfekte. Det uperfekte er jo helt genialt, det er ekte!


I dag slår jeg et slag for 
det uperfekte perfekte! Jeg slår et slag for deg og meg, for å klare å stå bakerst og foran i rekka! Slår et slag for å fortelle deg at du er unik fordi du er du! Uperfekt – perfekt!

Bakerst i rekka?

«Du,
du som alltid blir sett på
som den bakerste i rekka,
har du tenkt på
at du er den eneste
som helt sikkert har ryggen fri
.»

Dette lille diktet synes jeg var nydelig! «Å ha ryggen fri». Hva tenker du om det?

Har du ryggen fri?

Kjenner du deg igjen i dette diktet skrevet av Axel Frønes? Stemmer dette med din oppfatning av deg selv?

Du har alltid følt deg bakerst i rekka. Har aldri vært den smarteste, ei heller peneste, mest talentfulle, den som er best likt eller den som er mest populær hos motsatt kjønn.

Kanskje opplever du at ingen riktig forstår deg, ser hvem du egentlig er. Ingen ser ordentlig hvilken rikdom ditt hjerte besitter. Andre har satt deg i skyggen, de har hatt mer enn nok med å fremme seg selv. 

Du er vant til å stå bakerst i rekka. Du har innfunnet deg med din posisjon. Lært deg dine strategier for å godta det.

Kanskje handler det om at du har akseptert deg selv som god nok. Kanskje har livet ditt blitt bygd på en trygg grunnmur hvor du hele tiden har visst at posisjon i rekka er ubetydelig.

Til deg har jeg lyst til å si at jeg elsker den du er! DU ER SÅ VIKTIG!

Vil samtidig gi deg et lærerperspektiv på «bakerst i rekka». Om du er alene som lærer med 15-20 barn og skal forflytte deg fra A til Å. Vet du hvem vi lærere stiller bakerst i rekka? 

De vi kan stole på. De vi vet at holder ord. De som bryr seg om fellesskapet og forstår hva samhold er.

Til deg som alltid står foran i rekka. Reflekter over hvorfor du har et behov, for å alltid være «fuss»! Kanskje på tide å gi noen din plass? På tide å rykke bakover i rekka og se om du fortsatt er trygg på den du er!

 

 

 

 

 

Da dropper vi alltid og aldri?

I disse ordene er det mye visdom! 

I det ordene våre er uttalt, kan de være brent inn i et sårbart hjerte for alltid. I det ordene er skrevet, kan det rive i stykker en skjør sjel. Vi kan bygge eller rive ned med ordene våre. Vi kan gi energi, eller suge energien ut fra våre omgivelser og vårt miljø.

Å til enhver tid være forsiktig med sine ord, kan være en utfordring. For impulsive mennesker kan dette være ekstra utfordrende! Vi har alle våre svake punkt.

Hva gjør ord med oss mennesker?

Vi kjenner alle en som «har hørt» i barndommen, fra foreldre, venner eller fra en gammel kjæreste. De har blitt fortalt «en sannhet» de har trodd på, som viser seg å være løgn. Vi kjenner alle noen som har levd på en løgn hele livet, fordi mennesker brukte feil ord til feil tid. Ord som ble brent fast i hjertet, som tok rom i en sårbar sjel.

Å tenke på hvilken makt ord har, gjør noe med meg som venn, kjæreste, kollega og mamma. Hvordan svarer jeg mine barn? Hvilket tonefall og hvilke ord velger jeg, for å bygge? Bruker jeg sarkasme og ironi som sårer? Bruker jeg dette ubevisst?

Å være mor og far er seriøs buisness, vi jobber med materiale som kan formes. Materiale som er skjørt om det ikke behandles på den rette måten. La oss forme det med godhet og gjøre byggverket solid. 

Hvordan snakker jeg med partneren min? Hvilke ord velger jeg? For ordene vi bruker er et valg, eller? Og hvilke ord ønsker jeg at partneren min skal møte meg med?

«Be kind, always», sier de så fint.

Ikke alltid lett, men kanskje allikevel en vinning i det lange løp. Har forøvrig lært at ordene ALLTID og ALDRI er smarte ord å fjerne i kommunikasjonen med våre nærmeste. Disse ordene forsterker ofte budskapet vårt 100%, og ofte lett å ty til i det man befinner seg utenfor toleransevinduet.

Slår et slag for gode ord i dag! Du er unik! Uansett hva du har hørt i barndommen. Du er unik. Verdifull. Punktum.

 

 

Hva er din superkraft?

 


Hva er din superkraft? Hva driver deg? Om du skal presentere din superkraft, det du vet er deg, det som driver deg fremover. Det du lever for og det som motiverer deg.

Hva er det?

Er det ditt klare hode for buisness? Din rettferdighetssans? Er det ordning og reda? Har du full kontroll på alle systemer? Er du systematikeren? Den kreative?Hjertepersonen? Fredsmekleren?

Enkelte mennesker jeg kjenner har en helt spesiell superkraft. På merkverdig vis trekkes jeg inn i deres nærvær. Kraften deres gir meg noe helt ekstraordinært. De bærer med seg noe helt spesielt. Jeg får ikke nok av disse personene.

Vet du hva som er felles for alle disse menneskene?

KJÆRLIGHET

Kraften de bærer er kjærlighet. Den kraften er sterkere enn det jeg kan fatte. Menneskene jeg snakker om ser godhet i alt og alle. Superkreftene deres gjør meg fascinert, og får meg til å elske. Jeg vil strekke meg i deres nærvær. Jeg vil bli bedre.

Jeg vil elske mer.

Kanskje leser du også tenker du. «Julie, jeg ble feilprodusert. Han glemte å programmere inn superkraften. Jeg er feilvare!»

Til deg har jeg lyst til å si at du kunne ikke tatt mer feil. Du er unik! Og en ting min venn, du er skapt til kjærlighet. Du er skapt til å elske og bli elsket. Lenge før du var et foster tenkte Gud på deg. Da du var i din mors mage hadde han en plan for deg. Du er unik. Skapt til å elske! La ingen tro at du er ikke verdig dette livet! Du er noe helt for deg selv!

 

 

 

 

 

Velkommen hjem Patriken vår


Bildene taler kanskje for seg selv? Ingen tvil. Norge ønsker Sverige velkommen! 


Svensken er ENDELIG hjemme! Sent i går kveld kom han hjem, og nå må han to uker i karantene! ♥️♥️♥️

MEN HAN ER HJEMME!


Vi har ikke sett han på 6 uker. Hvilken glede å endelig sees igjen! Jeg er så takknemlig for FAMILIE, for FELLESSKAP, for å høre sammen! Det er lykke, og det er noe jeg er opptatt av å sette pris på! Det er ingen selvfølge.

♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️

Jeg har venner i Norge som har flyktet hit fra Syria, de er adskilt fra sine kjære. Det er en stor sorg og uro for de. 

Jeg takker Gud for at han har gjenforent min flokk. Mangler Hampus, men når skolen går i sommerferie, og grensene åpner, sees vi alle igjen!


♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️

Jeg er lykkelig i dag! Takker for sol, varme og kjærlighet! I dag skal livet feires, nytes 100% med hjemmekontor og familieliv!


God mandag til deg og din flokk!