10. trinn og vgs slipper eksamen denne våren. Mange fryder seg nok vilt over dette! Husker ennå naturfag muntlig på ungdomsskolen, og historie muntlig på videregående. Du tror din siste time er kommet. Iallefall jeg, umoden til tusen på den tiden.
Spør du meg, synes jeg ungdommen fortjener dette unntaket i denne tiden, som er rar for ung og gammel.
Ja, vi «vokser» på eksamen, men jeg tror sannelig norsk ungdom har vokst mer enn vi aner, i «lockdown» perioden. Kan de slippe den ekstra påkjenningen som eksamen er, så la de få lov! Jeg fryder meg på deres vegne!
Livet er blitt en eksamen i seg selv! Vi må takle, vi må tåle, vi må kjenne på ro, på kjedsomhet, takle klaustrofobi, vi må bestå. Sammen, for fellesskapet! For hverandre. Vi må følge med i timen.
«Jeg fikser ikke livets eksamen», tenker du. «Funker ikke for meg. Har aldri funka for meg!» Da svarer jeg at du må ikke se på sidemannen.
Mest sannsynlig har ikke sidemannen fått utdelt samme oppgavesett som deg. Greit, målet vårt er det samme, men oppgavene er kanskje totalt forskjellige?! Idiotisk å sammenligne seg da!
Ok, du skjønner hvor jeg vil!? Vi mennesker er så ulike. Ulike behov, ulike kjærlighetsspråk, ulike talenter og jeg tror vi er designet for ulike oppgaver.
Du føler kanskje ikke du takler, men det er akkurat det du gjør, på din måte. Hvem sier at du må takle det på naboens måte?
Slutt å sammenligne deg med rosebusken oppå haugen. Vær en vill orkidé! Eller en litt skarp kaktus. Det var dagens oppmuntring! Vær deg selv, ingen er som deg!
Hva ser du når du ser en rosebukett, eller et nydelig komponert blomsterbed? Hva ser du når du ser en blomsterbukett satt sammen av mange ulike typer blomster? Eller når du ser en eng med markblomster.
Jeg tror vi ser det samme. Vi ser det vakre, det skjøre, det fargerike og friske.
En ting vi har fått med oss fra naturfagstimene, er at blomster ikke konkurrerer om å blomstre! De bare blomstrer, side om side.
Sammen er de noe av det vakreste som finnes!
Vet du at du er satt i verden for å blomstre i din familie, i din flokk, i ditt nabolag, i ditt nærmiljø og blant dine venner og kollegaer! Du kan blomstre, og du trenger ikke å konkurrere om å blomstre mer enn andre! Vi blomstrer alle på vår unike måte.
Ingenting er mer trist enn å møte mennesker, som ikke lar andre blomstre. Om noen fortjener ære, eller trenger oppmerksomhet, så «kupper» de oppmerksomheten og starter å fortelle om seg selv. Når jeg sier det er trist, så er det trist fordi det betyr at den som «kupper» ikke har det så bra. Den som gjør det er kanskje usikker og trenger bekreftelse. Hvorfor skal man ellers ta noe som ikke tilhører en selv!?
Vet ikke med deg kjære leser om du blomstrer i all din skjønnhet, om du er helt stille, om du tror du ikke har noen verdi, eller om du alltid «stjeler» oppmerksomheten.
Uansett hvem du er; «Du er unik», og vit at om du bestemmer deg for å gi næring til det positive i livet, så vil du blomstre. Om du gjødsler med positive ord, musikk og positive mennesker, vil du vokse deg sterk og robust. Du vil takle å blomstre alene, men også ved siden av den vakreste rose eller stiligste orkidé!
Avslutter i dag igjen med noen sannhetsord fra en av mine favorittdiktere for tiden Axel Frønes;
Om du tror at du er skapt, eller om du bare ble til av en eksplosjon, så er du uansett sykt unik, som ungdommen her i huset sier! Det finnes ingen andre akkurat som deg!
I dag skal jeg ta deg med på en reise. Ingen lang reise i bloggen, men det kan bli starten på en reise i ditt hjerte.
Reisen må jo du bestemme deg for om du vil ta. Tid er noe vi har nok av i isolasjonstiden, og kanskje er det verdt, å prøve å tenke noen tanker du ikke har tenkt før? Kanskje vil du kjenne mening i de nye tankene?
Kan være at du har vært på denne reisen tidligere? Noe skjedde på veien, og du vet egentlig ikke helt hva, men du hoppet av reisen, og ble stående på holdeplassen. Du har stått der i åresvis.
Reisen er ikke over min venn, så kanskje verdt å se om den kan ta deg på et sted du ikke har vært før? Det er ditt valg.
Reisen jeg tenker på, skal være vår refleksjon rundt hva vi ville gjort, om vi sto ansikt til ansikt med Skaperen. Altså jeg snakker om Skaperen av alt liv.
Ok, tenker du. Han tror jeg ikke på, Julie! Det er en vitenskapelig forståelse av skaperverket familien min og jeg har bestemt oss for!
Det respekterer jeg av hele mitt hjerte. Men la oss si da, at plutselig står han der. Han overbeviser deg ved å utføre magi, han skaper noe ut av ingenting rett foran dine øyne.
Hva ville du gjort? Her starter utgangspunktet for reisen vår. Om du liker fantasty, så kan du tenke at han akkurat har tatt deg gjennom en magisk portal. Der står du avkledd i sjelen, ansikt til ansikt med Jesus.
Hva ville du sagt om han kom inn rommet? Kjære venn, hva ville du sagt? Ville du blitt målløs?
Hvordan ville du gitt han ære? Ville du i det hele tatt gitt han ære? Ville du jublet? Eller ville du blitt stum? Ville du skreket og grått? Eller ville du utfordret han på det ondes problem?
Hva ville du gjort om han kom inn i ditt hus? Hva ville du sagt om han sto fremfor dine føtter? Ville du klamret deg fast og aldri sluppet taket?
Ville du tatt tak i kappen, og håpet på å kjenne på kraften som berørte kvinnen med blødninger i Markus evangelium. Spørs om han hadde kappe da? Kan være den var byttet ut med skinny jeans og olajakke?!
Ville du takket Jesus, eller ville du bekjent dine feil? Ville du blitt stum, eller hadde du startet å gråte? Hva ville du gjort?
Jeg satt med denne reisen for 6 år siden. Livet var tøft på den tiden. Jeg har skrevet om det tidligere i bloggen. (Tilgivelse) Jeg ble utfordret av pastoren min med det samme spørsmålet; «Hva ville du sagt om du møtte han ansikt til ansikt?»
Den første tanken som slo ned i meg var selvsagt; «Jeg er så lei meg for alt Jesus!» Før tanken var ferdig tenkt, sendte Skaperen en kjærlighetsfølelse i hele kroppen min. (Vi som tror på dette, kaller det Den Hellige Ånd).
Denne følelsen jeg beskriver, tok vekk sløret fra øynene mine. Følelsen renset tankene mine umiddelbart. Dette var helt sprøtt, og det styrket min tro.
«Skjerp deg Julie, du har allerede bedt om tilgivelse hundre ganger!», sa følelsen! Deretter kom det klart for meg hva jeg ville ha sagt! Det har jeg ikke tenkt til å fortelle nå, det er nemlig mellom Han og meg.
Hva ville du sagt?
Om du ønsker at musikken skal berøre deg med dette spørsmålet, hør på denne sangen fra @elevationworship. Den berører iallfall mitt hjerte.
Vi har alle noen mennesker i vår verden som lyser opp rommet når de kommer. På en magisk måte får de vår oppmerksomhet. Enten med en morsom kommentar, med et kompliment, med et gledesutbrudd eller med et smil.
Har du tenkt på at disse menneskene er en velsignelse i ditt liv? Vi snakker faktisk om en STOR velsignelse!
Eller kjenner du på sjalusi for disse menneskene? Er det slik at du egentlig ikke tåler de helt, fordi de i dine øyne «stjeler showet»? Jeg bare spør. Blir de en trussel for ditt ego?
Heldigvis er dette en blogg, så du slipper å svare! 😂 Har bare lyst til at du skal tenke over det!
Når du reflekterer over det nå, så irriterer disse menneskene deg egentlig, om du er ærlig. Kanskje kan du gi de en sjanse, begynne å se de med nye øyne?
Vet ikke med deg, men jeg har en del slike mennesker i mitt liv. Og jeg må si i denne isolasjonstiden, så er savnet etter disse menneskene så sterkt.
Disse menneskene ser andre, de gir energi til rommet. De skaper liv, glede og latter! JEG ELSKER DISSE MENNESKENE!
Har du tenkt på at disse menneskene gjør livet ditt bedre? Om du egentlig er litt i tvil nå, så har du et valg. Bestem deg for at de skal bety noe! Det er mitt ønske for deg! Jeg tror du får det bedre av det!
(Å, ja hun på bildet med hjelmen og her i grått, er en av de i min flokk, som lyser opp rommet, og som jeg takker Gud for! Skulle reist til Hellas på øyloffing sammen i sommer, men det blir nok utsatt ja!)
Har du tenkt på en ting min venn? I alle avgjørelser du skal ta i livet ditt, så finnes det et valg. Det valget «kupper» alt, det trumfer, det beseirer. Valget jeg snakker om, er å være snill!
Enkelte mennesker du møter har dette i seg. De er snille i ansiktet. Snille av natur. Gjør godt mot alt og alle. De kan ikke annet. Vet ikke med deg, men snille mennesker fascinerer. De går aldri av moten. Vi snakker om lojale folk. Folk som vil godt.
Selv de urimeligste krav svarer de ut på en spiselig måte. De tåler alle mennesker. Og de ser gull i alle mennesker. Om andre i flokken snakker stygt, vil de forsvare og forklare. De tenker at det ikke finnes vonde eller onde mennesker, men mennesker som har det vondt.
Vet ikke med deg, men jeg vil strekke meg mot å bli et slikt menneske. Jeg har en lang vei å gå, men jeg vil velge godhet. Hva har jeg å tape?
Skaperen er mitt største forbilde på dette området. Han elsket alt og alle. Han gav kvinner og barn ny status i samfunnet. Den mannen tålte alt og alle, han hang med de upopulære og utstøtte! Gav alle mennesker lik verdi! La oss bli inspirert av dette lille diktet fra @kraftsamling.
«I alle avgjørelser du skal ta finnes det en mulighet
– å være snill!»
Lykke til! La oss kjempe snillhetskampen sammen! Da blir verden et bedre sted å være!
Om jeg kunne gitt deg mine øyne, om så bare for noen minutter. Om jeg kunne gitt deg et lite glimt, om så bare for noen sekunder. Om du kunne sett deg selv slik verden ser deg.
Du hadde ikke trodd dine egne øyne! Du som tror at du aldri er god nok. Du hadde fått sjokk! Øynene dine ville strevd med å fatte det. Fordi i årevis har du gått med et slør foran dine øyne. Et slør som har vært en løgn som har blindet deg. Et slør som forvrenger sannheten om hvordan verden ser deg. Et slør som forblinder deg, og kun minner deg på dine egne feil, dine naive valg og din egen elendighet.
Du skulle bare visst kjære venn, hva verden egentlig ser i deg! Vi ser det gode hjertet ditt. Det hjertet som kjemper for menneskers rett og menneskets verdi. Vi ser et hjerte som bare vil godt. Det er det vi ser! Vi hører den ekte latteren og vi ser din barmhjertighet. Du er så mye mer enn din historie!
Å, om vi bare kunne hjulpet deg! Dessverre må du ta oppgjøret med sløret selv. Sløret sitter ikke på utsiden av øynene. Det er det som er tungt med å være medmenneske.
I blant må du kjempe! Ta opp kampen. Nå er det tid for at du gjør det selv! DU ER VERDT DET!
De av dere som følger meg på Instagram (juliefossep) eller Facebook (juliefosse) har sett middagen min de to siste dagene. Den har nemlig vært den samme, jeg ble helt hekta!
Jeg tror jeg har fått 10 henvendelser i innboks, så jeg fant ut at jeg rett og slett legger oppskriften her i bloggen. Den er superenkel!
Vet ikke om dette diktet taler til deg, som ikke tør å fortelle sannheten. Eller til deg som tror at livet raser sammen, om du byr på sprekkene i den vakre fasaden din.
Det berører kanskje deg, som tenker at du er totalt mislykka, om du havner i grøfta? Eller treffer det deg som iherdig forteller alle, at alt alltid er bra. Du ja! Det er deg jeg tenker på!
Til deg vil jeg si noen ord i dag. Slipp taket! Kast maska! Slapp av! Du er ikke alene! Mennesker er uperfekte! Vi er uperfekte. Det uperfekte er perfekt nok! Det er å være menneske!
La meg ta sekken av ryggen din for en bitte liten stund. Pakke ut litt av bagasjen du bærer. Fortelle deg at fasade er tungt, og unødvendig å bære på. Livet er tungt, vi må gjøre det lettere for hverandre!
La meg gi deg vinger, så du kan fly. Vinger, så du kan kjenne at livet er deilig å leve. Gi medvinden mulighet til å løfte deg til nye perspektiv, som setter deg fri fra din egen vellykkethet.
Det er slitsomt å være vellykket 24 timer i døgnet. Hør, min venn! Det er ingen av oss dødelige som klarer det.
Av og til kjører vi fra grøft til grøft. Det er livet i all sin glede og i all sin sorg. I all sin lykke, og i all vår smerte. I det knuste finnes det noe vakkert. I sårbare, åpne hjerter vil legedom finne sted. I velllykka perfekte fasader er det verre.
Jeg har bydd på mine grøfter de siste dagene. Alt fra behov for å tilgi og bli tilgitt, til tante Sofie og mor Teresa. Det er for en hensikt jeg gjør det. Det er for at vi uperfekte mennesker, sammen kan kjenne oss sterke!
Hvordan er det med deg egentlig? Føler du mye? Våkner du glad? Eller drar du deg sørgmodig ut av senga, slentrer deg ut av soverommet trist? Er du en hissigpropp? Sur som bare du kan? Eller våkner du gjennomsnittlig hver morgen? Vet du hvilke følelser som er fremst i ditt hjerte!?
Har du kontakt med følelsene dine? Vet du hva som trigger og får deg utenfor toleransevinduet ditt?
Om du ikke er sikker, er det verdt å ta en statussjekk. Tenk over det. Det er nyttig! Plutselig ser du ditt eget potensiale i et nytt lys. Skriv ned når følelsene tar deg ut av komfortsonen. Se om du klarer å finne et mønster i reaksjonene dine. Kanskje kan du lære noe nytt om deg selv?
Da jeg ble skilt, for 7år siden jobbet jeg mye med følelsene mine. Vi kjempet alt vi kunne, fordi ekteskapet var noe vi ville få til. Vi fikk faglig hjelp. Om du følger bloggen min, så vet du at vi måtte gi slipp. La meg presisere igjen, at vi fortsatt er gode venner.
Mitt problem var at jeg «led» av snillhet. Var ubrukelig på å sette grenser, for meg selv og mine behov. Det høres snilt ut, men det er ikke snilt, hverken for enn selv eller omgivelsene. Det var spesielt to følelser som herjet i meg på den tiden. Jeg fant symboler på disse, for å få et metaperspektiv. (se meg selv utenfra)
Du forstår nemlig at i tillegg til å være snill, var jeg jo sykt rettferdig og ordentlig. Ingen sjarmerende egenskap, og ganske slitsom å leve med. Dessuten møter du deg selv i døra!
Preget av læreryrkets mange utfordringer, hvor du skal være nær, være snill og ta tusen valg i løpet av en dag, ble jeg en blanding av Mor Teresa og Tante Sofie fra Kardemomme by. De to damene mesket seg i skjønn forening i «mitt indre team».
Det å finne ut av hvem du er, og hvem du vil skal stå i fronten i ditt liv, er ingen dum idé! Kanskje har du valgt å være Mr.Bean fordi «å face» det sårbare er for tøft?
Vi har alle vår historie, men vi er også MER enn vår historie!
Tante Sofie leder ikke an hos meg i dag. Hun har blitt vant til støv, ustrøkne putetrekk og casual clothes. Svensken vil vel si at hun fortsatt kan slappe litt mer av, senke tempoet og slutte å være så på. Og hun jobber på. Hun gjør det.
Isolasjonen er god for Tante Sofie, for nå har hun ikke noe valg. Tante Sofie øver daglig på å slappe av, og ta livet med ro! Hun får noe utløp i bloggen, og hun vet at hun ikke går foran i toget, der er Mor Teresa blitt plassert.
Mor Teresa har bestemt seg for at hun vil sette godhet og takknemlighet, som sin høyeste verdi og følelse, fremst i hjertet. Tante Sofie har godtatt at hun leder an.
Mor Teresa jobber iherdig med å ikke være naiv og dumsnill. Og jeg vil si hun stadig gjør fremskritt, selv om hun går på trynet i ny og ne! Isolasjonen har sånn sett vært mer krevende for Mor Therese, fordi hun tenker på alle de sårbare barna hun tar hånd om i sosiallærerjobben sin.
Ok, la meg snart komme til poenget.
Jeg har mange ganger hørt følgende; «Du føler så mye Julie!» «Du er en følelsesperson!» »Du er full av følelser du Julie.» «Nå tenker jeg du ble rørt!» «Nå må vi ikke blande inn følelser her.» «Vi må være profesjonelle og holde følelsene utenfor.» «Vi kan ikke bygge dette på følelser.» «Hent serviett til Julie!» «Å, går det bra?»
Du som har sagt dette har kanskje sagt det i kjærlighet, eller fordi du synes det er søtt. Det har blitt humor. Ja, jeg kan le og grine samtidig. Andre har kanskje sagt det, fordi de får vondt av meg. Noen ser på følelsene, som en svakhet. La meg oppklare noe for deg!
JEG ELSKER FØLELSER!
Elsker det inderlig. Setter det høyt. Takker Gud for at han har gitt meg muligheten, til å kjenne på all den gleden. Selvfølgelig blir sorgen og smerten tyngre, men tenk på gleden da!
Jeg lar meg lett begeistre! Kan bli lykkelig av ei Shellbolle og en kaffekopp, men supertrist av gamle mennesker som strever seg over gangfeltet med rullator. Får frysninger når jeg ser lykken i et barn som knekker lesekoden. Gledestårer kommer, når kreative elever står frem og byr sårbart på sin musikalitet eller kunst. Jeg får ukentlig lyst til å ta med meg barn fra jobb hjem. Fortelle dem at de er unike. Gi dem varme og omsorg. La de aldri mer kjenne seg ensomme! Gråter når tidligere elever oppdaterer meg på fødsler eller «graduation». Betaler lett for en narkoman som drar kortet på butikken uten dekning. Får en sterk nasjonalfølelse i skjønn forening med gåsehud og tårer, når gutta vinner landskamp i fotball.
I all ydmyket. Dette er ikke for å skryte.Det handler om å uttrykke en bevissthet. Jeg er så glad, at jeg er skapt med evnene til å føle! Evnene til å uttrykke de.
Til deg som strever, prøv og slipp det løs! Snakk med en venn som tåler deg, få hjelp til å bli korrigert. Følelser er ikke uttrykk for svakhet. Når du erkjenner at du består av følelser, så lærer du å kjenne deg selv!
Til deg som tenker følelser er et tegn på svakhet. Vokt dine ord. Kanskje andre har sett noe du bør prøve å få øye på?
Mor Teresa sier det så vakkert.
(📸 goalcost)
Ha en nydelig dag! Elsk hverandre! Si det! Føl det! Takk for at du er du! Du er unik!
