Dagbladet opplyser om at Instagram denne uken utvider sitt eksperiment med å skjule hvem som har likt innlegg i USA.
Det vil da ikke være mulig å se hvor mange likerklikk en bruker har på Instagram! Brukeren selv kan se hvor mange som har likt egne innlegg, men ingen andre vil ha muligheten!
Dette tror jeg er kanonbra! Instagram Norge, heng dere på, gå foran, vær med å skape en bedre hverdag for de unge!
Jeg satt på kurs med en psykolog i udirs regi for 2 år siden, som ble utfordret av x antall ressurslærere på hva som var verst med å være ung for generasjon Z.
#SAMMENLIGNING
Hun fortalte om sin barndom. Om hvordan de var fire jenter som vokste opp i et lite miljø. De hang sammen som erteris. En var smart (psykologen), en var pen, en hadde kjeller og en hadde en pappa som jobbet i utlandet og gav utenlandsgodis til jentene. Alle hadde noe.
I dag har ungdommene hele verden inne på rommet. Under dyna. Ungdom i dag lever store deler av sine liv på Insta og snap!
Hvem får påvirke dem? Hvem får fortelle den hva som er bra? Hvem vil vi at skal forme samfunnet vårt?
Svaret er enkelt. Vi må ta grep!
NB! Nå venter jeg bare på at Snapchat skal forby streaks! Come on!!!
God tirsdag videre! #detteengsasjerteetsosiallærerhjerte
Disse magiske, livsforvandlende ordene må vi lære hjemme! Riktig, jeg skrev HJEMME! Vi må møte barna med disse gode, nære, korrigerende og relasjonelle ordene!
De må erfare at det er levd liv fra vår side!
Vi må lære de å ikke lyve, løgn må få konsekvenser. Vi må lære de å være ærlige, snakke sant om livet! Vi må ta voksenrollen tilbake! Sette krav og grenser med masse kjærlighet.
Barn i dag er oppdratt til å være krenkbare! De skal kjenne etter om de har vondt noe sted. Har de ikke vondt, så får de vondt. Enkelte er faktisk så godt ivaretatt at de føler seg krenket over at vennen er krenket! Barn i dag trenger å takle livet! Vi må hjelpe de! Vi må ta ansvar for å styrke de! Enkelte barn tror de dør fordi de får høy puls i gymtimene. De tror de må til legen fordi de blir kvalme etter en intensiv gymøkt!
Hallo mamma. Hallo pappa. Husker dere ikke hvordan vi løp runde på runde på runde på runde i gymtimene! Vi døde ikke! Vi ble sterke av det! Vi fikk melkesyre, vi fikk testet psyken og viljestyrken! Det er godt for mennesket!
Ungdata undersøkelsen viser at ungdommer sliter mer enn noen gang. Svaret er selvsagt sammensatt, og jeg skal ikke påberope meg sannheten, men spør du meg, så sier jeg at vi har glemt å gjøre barna våre motstandsdyktige! Vi har gått på trynet!
Vi må ruste de! Tiden er NÅ! Vi må lære de å takle et nei, la de forstå at livet vil by på motgang! De må øve seg på å kjede seg! Livet kan være smertefullt og vanskelig! Vi må gjøre ungene våre robuste! Det er kjærlighet!
For 7,5 år siden var jeg i mitt livs verste krise! Livet raknet. Illusjonene brast. Og jeg trengte luft. Jeg trengte å komme meg bort. Bytte fokus. En god kollega har i mange år gått pilgrimsvandring fra Frankrike til Spania. En venninne og jeg pakket sekken og dro.
Vi startet vår vandring fra Biarritz i Frankrike. Vi klatret mange høydemeter over Pyreneene mot Spania. Sekkene veide ca 8kg. I sekken var det kun det nødvendigste, en tights, en ull singlet, en kjole til kvelden, et par sokker, et superlett håndkle, en fleece, superundertøy, en vindtett jakke, toalettsaker og knekkebrød. Det var befriende!
Fokus langt vekk fra det ytre!Det var magi fra første stund. En fantastisk reise! Vi fikk mange nye venner. Venner du aldri glemmer. Øyeblikk du bevarer i hjertet for alltid.
Jeg møtte en gammel mann, nærmere 80år. Han fortalte at han hadde blitt enkemann året før. Kona elsket å gå, så denne vandringen gikk han for henne. En annen mann i 70-årene var forfatter, han trengte inspirasjon. En pilgrim vi møtte gikk for å få en ny livsstil, han kom alltid frem til etappeslutt noen timer etter oss andre. En annen venn gikk for å gå rusen ut av kroppen. Alle hadde en «mission» og min var sjelefred.
Det var en spesiell opplevelse. Jeg kunne gå i to timer å lure på om jeg skulle ta ut en bitteliten stein av skoen. Alle andre bekymringer forsvant. Vi levde her og nå. Naturen var ubeskrivelig vakker. En baguette har aldri før smakt så godt! Livet sto på en måte stille. Det var godt for sjelen.
Vi sto opp mellom 6 og 7. Pakket sekken, spiste frokost og startet vandringen. Vi gikk 2 – 3 mil hver dag. Rundt 13-14 tiden ankom vi sovestedet. Vi bodde i gamle klostre, tilrettelagt for pilegrimer. Vi dusjet, vasket klærne, hang de opp og sov et par timer. Deretter var det ut å spise med alle pilegrimene vi møtte langs veien. Hele vandringen tar ca 5 – 6uker. Vi hadde en uke, så vi kom kun til Pamplona.
Jeg har en stor drøm om å fullføre hele reisen frem til Santiago de Compostella! En gang i fremtiden når barna mine er voksne, da blir det realitet!
Reisen er ikke kostbar. Dette er 7,5 år siden, men den gang betalte vi en tusenlapp for flyreisen, og det kostet ca 40kr å sove i klostrene per natt. Det var egne menypriser for pilegrimer i alle de små landsbyene.
Har du mulighet? Ta turen! Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt i livet!
Legger ved et nydelig dikt skrevet av min gode venn og kollega som inspirerte meg til denne reisen Reidar Nørsett
Pilegrim
Døren er vidåpen. Hjertet blør.
Ord åpner stengte sluser.
Tårer renner over våte kinn.
Kilden er fra dypet i deg.
Mye skal ut når demningen brister.
Jorden er tørr.
Frøene lengter etter fuktighet og vekst.
Etter nytt liv.
Over vannspeilet flyr sultne gribber.
Den svarte redselen eier de.
Ditt vakre ansikt overskygges av mørke skyer.
Hold hender det er uvær!
I små øyeblikk samler vi sammen tårer som er farget av frykt.
Familie er noe av det sterkeste vi har! En beskyttelse for individet! Det blir som hus bygd på fjell, som tåler en storm. Kraften i en familie er vanskelig å sette ord på. Selv når du går på trynet i livet, så elsker de deg. Det er sterkt! Familien er en gudgitt ide’. Det gjør meg uendelig takknemlig!
Mange irriterer seg over at handelsstanden skaper et hysteri rundt farsdag! Du kan velge å ikke gidde å la deg irritere. Hvorfor bruke energien på det? Hallo, det er ditt valg. Vil du ikke kjøpe noe så dropp det!
Jeg har valgt å omfavne det og tenke at dette er en dag for å glede mine kjære litt ekstra!
Tankene mine går også til deg som kanskje aldri har hatt en trygg og god jordisk far. Du har kanskje opplevd svik på svik. Kanskje har du aldri hatt en pappa eller aldri kjent din pappa. Denne dagen irriterer deg kanskje, eller kanskje den er tøff og vond.
Til deg vil jeg gi noen oppmuntrende ord, fra en bok skrevet for 1800 år siden. Den er like relevant i dag! Setningen jeg vil du skal ta til deg er;
«DU ER ELSKET!»
Kanskje er det vanskelig for deg å tro. Vanskelig å akseptere. Men prøv å ta det inn i hjertet. Gi det et lite rom. Jeg tror det gjør godt!
«Snakk om å åpne seg for hele landet da», lød det fra 13 åringen i huset. Vi satt å så familiereality sammen, hvor jenta på skjermen bød på det aller innerste i sine nære relasjoner. Vi elsker denne jenta og hennes familie. De er nydelige! Handler ikke om det. De er veldig gode forbilder på mange områder.
Jeg synes bare kommentaren fra dagens ungdom var interessant. «Snakk om å åpne seg for hele landet da» Han sa hverken mer eller mindre. Men han reagerte.
Hvorfor har samfunnet blitt slik? Enkelte byr på det aller innerste i det offentlige rom! Hva gjør det med folkesjela? Hva gjør det med oss? Skal ingenting lenger være privat? Bør vi snakke om absolutt alt i det offentlige rom? Er det sånn vi vil at den nye norske folkesjela skal være? Er det godt for oss?
Vi vet for lengst at det er viktig å snakke sammen. Folkesjelen er godt opplyst om at barn bør vite mer om sorg, de bør vite mer om vanskelig tematikk. Jeg stiller altså ikke spørsmålene om åpenhet omkring tabu, men hvorfor total åpenhet om alt i det offentlige rom?
Hvorfor «fotfølger» generasjon z enkelte influencere fra frokost til kvelds i alle deres oppturer og nedturer? Og hvorfor vil de bli fotfulgt? Hvorfor vil de dele alt? Hvorfor livefilmer de alt de gjør?
Er det bra for oss? Har du tenkt på det? Vil det på sikt gjøre oss ensomme? Blir livet levd digitalt?
Jeg leste en reportasje fra NRK publisert 7/11-19 hvor det sto at «Barn tar med sammenkrøllet matpapir på skolen for å skjule at familien har dårlig råd.»
Undersøkelsen viser at barnefattigdommen i Norge aldri har vært større! 100 000 barn lever i fattigdom i Norge, midt iblant oss. Det er hjerteskjærende å lese i ett av verdens rikeste land! Landet hvor alle tilsynelatende burde ha en god økonomi.
Tilbake til matpakka.
Kjære ungdom, om dette er deg, din historie, ta kontakt! Ta kontakt med en voksen på skolen som du har tillit til! Ofte kan det være vanskelig å se deg, for du er blitt så god til å skjule det! Du gjemmer deg. Du føler deg kanskje skamfull? Utenfor. Alene.
Husk at vi bryr oss! Alle som jobber på skolen har et hjerte for neste generasjon! Vi har et hjerte for deg! Det er ikke din feil at du har fått strevsomme oppvekstvilkår! Jeg skriver med 20 års erfaring! Jeg har ALDRI møtt en lærer i skolen som ikke bryr seg om barna.
Det finnes så mye vi kan gjøre! Skolen kan hjelpe deg! Du skal ikke gå sulten kjære ungdom! Du skal legge deg mett!
I mange kommuner har vi gratis fritidstilbud! Det finnes steder i mange kommuner hvor du kan låne utstyr gratis. Det finnes mange muligheter til å få hjelp. Men vi må vite om deg! Vi vil hjelpe deg! Vi vil være en brobygger for deg. En bro fra ditt hjem til hjelp! For det finnes hjelp å få i velferdssamfunnet!
I vårt samfunn er det skam å ikke blende inn. Enten er du utenfor eller innenfor! Det er med bismak i munnen jeg skriver ordene. Men det er sant! Det MÅ vi gjøre noe med! Tiden er NÅ!
La oss sammen gjøre noe med det! Norge! Vi må våkne! Vi må ta tilbake det nære! Det varme! Nabofellesskapet! Vi må kjenne hverandre.Vi må beskytte hverandre! Vi må leve for noe større enn oss selv!
Jeg tror vi alle drømmer om dette! God helg ! Gjør noe for naboen! Vi starter med er lite frø i vår verden!
Jeg tror at ethvert barn er født med et genuint ønske om å samarbeide med fellesskapet.
Mennesker er ulikt utrustet, og i ulik grad møter vi på bekymringer og hinder langs veien. Den genuine viljen til å samarbeide med fellesskapet kan endres og ødelegges av oppvekst og miljø. Dårlige erfaringer fra barndom, er bevist at kan sette dypere spor enn vi ante tidligere. Dette vil påvirke hvordan vi ser på verden, og hvordan vi møter verden.
I dag skal jeg se litt på hvordan dette kan påvirke blikket vårt!
Personligheten min kan nok virke irriterende på en viss gruppe mennesker i vårt samfunn! Du skjønner jeg er så sykt optimist! Født glad! Jeg har en naiv tiltro til folk, og jeg er nok den irriterende som «prøver å finne unnskyldninger» for hvorfor folk oppfører seg dårlig. Jeg tror at de fleste vil være snille og gode! Jeg tenker ofte at når folk snakker ned andre, så er de usikre på seg selv. Jeg får vondt i magen av de og jeg tenker «Uff, stakkars deg. Du kan jo ikke ha det bra med deg selv!» Jeg har det vi kan kalle et NAIVT BLIKK.
Den rake motsetning av mitt blikk tenker det verste i alle situasjoner. Bekymrer seg for hva som kan skje hvis, og er mistenkelig mot andre personer dersom noe går galt. De finner ofte en å skylde på om noe går galt. Jeg med mitt naive blikk ville tenkt at noen var uheldig, men dette blikket ville fokusert på den onde bak handlingen. Dette mistenkelige blikket kalles for det KRITISKE BLIKK!
Årsakene til vårt blikk kan som sagt ligge i barndommen. Det kritiske blikket kan komme ut fra dårlige erfaringer. Har du vokst opp i et utrygt og ustabilt hjem kan du lett møte verden med kritiske øyne. Er du vant til skuffelser, så har det blitt din forventning!
Jeg har gått gjennom en kursrekke med traumebasert omsorg. I den sammenheng er det et slagord jeg har tatt inn i hjertet; «Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig!» Det tror jeg på!
I blikket vårt er det kraft, og jeg har en genuin tro på at vi kan endre det, selv om vi har fått en dårlig start. Snakk med en coach, psykolog, familieterapeut eller en diakon. Når vi skader kroppen fysisk søker vi lege. Ikke tenk at en «lege for hjernen» er tabu! Den tid er forbi folkens!
I løpet av dagen tenker vi mennesker 70 000 tanker. 95% av disse tankene har vi tenkt før! Det betyr at vi tenker 3500 nye tanker hver dag! Om vi bestemmer oss kognitivt (i tenkehjernen) for å endre tankene, så har vi 3500 sjanser per dag!
Ikke noe dårlig utgangspunkt!
Lykke til med å fokusere på blikket! Det kan endre hele din oppfatning av livet!
Det er tid for å ta et oppgjør med skammen! Skam er en av de tolv grunnfølelsenene som finnes i oss mennesker. Vi bør ikke bli skamløse, men vi kan jobbe oss frem til å ha en sunn skam.
Skam over lang tid spiser deg innenfra! River hjertet i stykker, og får selv den sterkeste til å føle seg ubrukelig og svak! Den er altoppslukende og får deg til å føle at DU ER feil! Den følelsen er ekstremt krevende! Berører både det moralske og det sosiale i deg og meg.
Den moralske skamfølelsen påpeker at ingenting gikk etter planen du hadde!
Illusjonene brast, og livet ble en lang og tung kamp! Du sitter tilbake og er så ekstremt skuffet på deg selv!Du analyserer situasjoner opp og ned i mente. Reflekterer over hva du kunne gjort på en annen måte, på en bedre måte.
Den moralske skammen er nok nødvendig, for å få oss på rett spor. Den prøver å guide oss der hvor vi balanserer mellom rett og galt, MEN den må ikke definere oss og bli vår identitet. Da blir det destruktivt! Altoppslukende!
Den sosiale skamfølelsen av at alt er forandret! Du er ALENE! I ferd med å falle utenfor samfunnet!
Du sitter og er så ekstremt skuffet på deg selv, over at du havnet i denne settingen. Det var så fjernt fra det drømmene og planene dine var! Denne sosiale skammen kan være altfor kraftig og tøff.Den er nesten umulig å bære over lang tid.
Hvordan bli kvitt det?
Ingen quickfix! Vi må starte med å erkjenne vår svakhet. Det blir en motgift til skammen! Tilgi oss selv. By på livet!
Forklare vår egen selvfølelse at det som påførte oss skammen finnes det ingen unnskyldning for, men det finnes en forklaring! Vi må øve oss på å elske oss selv. Raust!
Skammen blir destruktiv om den skal definere hvem du er! Ta et oppgjør med den, og deretter gravlegg den destruktive skammen! Et lite snev av sunn skam har vi godt av!
I I dag gikk det i ett på jobb, da jeg rundt ti tiden passerte et speil synes jeg at jeg så bleik ut. Tenkte ikke videre over det, de naive gode tankene ledet meg til å tro at det handlet om lyset! Tre timer etterpå var jeg på wc, ser inn i det samme bleike fjeset og oppdager at solpudder og mascara var glemt! Jeg er ikke noe sminkebærte, men følte meg med ett så naken!
Da jeg gikk hjem fra jobb begynte jeg å tenke på det her!
Tankene gikk til de som strever med denne sminken. Denne masken de er helt avhengig av å holde, for å få dagen til å henge i hop. Om de skulle glemme seg og lette litt på sløret, så blir de med ett så nakne og sårbare.
Jeg kjenner et veldig hjerte for disse menneskene. De har ofte et hav av bekymringer de bærer på. Et «trent» øye ser det ganske fort, empatien blir sterk.
Personlig får jeg så lyst til å omfavne de. Holde rundt de til de ikke orker å stå imot omsorgen og kjærligheten. Hjelpe de å kaste masken. Skape det trygge rommet hvor de kan være ekte om livet!
Jeg vil ha det sånn i min verden! Se skjønnheten som ligger bak masken! Dele ekte liv! Jeg vil bety noe for de som ingen bryr seg om!
Hva med deg? Lever du i en gjeng med masker? Må du være vellykket for å blende inn? Ta opp kampen!
Jeg sender varme sminkeløse tanker i din vei! Følg denne bloggen så får du en usminket versjon av livet!
Jeg vet ikke hvordan det er i din verden, men i min verden har jeg møtt på en gruppe mennesker jeg får veldig hjerte for!
På den ene siden har jeg lyst til å skru opp hjernen deres, og skru fast de løse mutterne, slik at vi får det samme forståelsesgrunnlaget.
Det hørtes skrekkelig hovmodig ut, det er ikke sånn ment! Mener bare å påpeke at det er helt umulig å klare å forstå hvordan de tenker til tider. Det er så milevis fra hva jeg tror er sunn og god tankegang!
På den andre siden får jeg lyst til å klemme de tett inntil meg, lovebombe de, slik at de skjønner at de er elsket og ønsket.Slik at de skjønner at livet kan misforstås, livet kan tolkes ulikt, livet kan starte på nytt. Og på nytt.
Uten hat. Uten baktalelse. Uten sladder. Uten ekskludering. Uten selvopphøyelse. Uten å alltid å ha rett! Livet kan starte på nytt med kjærlighet, med tilgivelse, med svakhet, med styrke, med alle fasetter som livet innebærer.
Jeg vet ikke om du kjenner til dette i din verden? Eller om det er din verden?
Jeg vet bare at å komme seg ut av den verden ved å elske, det kan sette deg og din verden FRI!
